Fake

8: Festen

Jeg ligger i senga og skyldfølelsen min dreper meg. Skyldfølelsen over 'Liam og William' - situasjonen. Jeg har ikke vært utro eller noe, men bare det å danse med en annen en William får meg til å føle meg slem. Liam tok på hoftene mine liksom! Line du overreagerer. Telefonen min plinger. Fet er en melding av Charlotte: 'Blir du med på fest? Etterpå kl 18.00-00.00? Blir driiit gøy!' Jeg er egentlig ikke den fest typen, men jeg kjeder meg skikkelig, og den dårlige samvittigheten angående William gnager siden at jeg ikke har noe å gjøre så... 'Ok. Hvor?' Jeg får tilbake melding med en gang: 'Hjemme hos meg! Hvem ellers? Bare en sånn liten fest.'

Jeg trykker på ringeklokka til Charlotte og venter på at hun skal komme. Mens jeg står der og venter kan jeg føle rytmen av musikken på grunn av at de har så høy musikk. Døra lukkes opp og Charlotte står der vimsete og spør: «Hvorfor ringer du på? Bare kom inn!» Hun sier det på en rar måte. Hun er full. Flott.

Jeg går inn og det er mange folk der som kliner og danser.  «Jeg trodde du sa at det skulle bli en liten fest» Hun svarer vimsete. «Jo større jo bedre.» Så starter hun å le. Herregud. Jeg skal til å snu på grunn av at jeg ikke orker dette da jeg kjenner en stor hånd på skulderen min. «Neimen er du her også» Jeg snur meg rundt og ser Liam. Selvfølgelig. «Ja, og jeg hadde faktisk akkurat tenkt å gå.» Jeg snur meg rundt og han drar meg tilbake. Han dytter meg inn til veggen og steller seg alt for nærme meg. Han er så nærme at jeg kan lukte alkoholen i ånden hans. Jeg prøver å gå vekk, men han holder hendene sine som vegger sånn at jeg ikke kommer meg unna. «Bli her da.» Sier han med en forførende stemme. «Nei!» Jeg dytter han vekk, men han er skikkelig sterk, så jeg får det ikke til. «Kom igjen bli litt til da.» Han kommer nærmere. «Nei, la meg gå!» Jeg kjenner raseriet bygger seg opp i meg. Akkurat nok til at jeg får dyttet han vekk. Jeg skjønner at han kommer til å følge etter meg, så jeg løper så fort jeg kan hjem.
........................................
Neste skoledag går jeg gjennom skolegangen og jeg kan se at mange ser rart på meg. Hva er det som er greia dems? «Hei Line» Det er Maren. Hun ser på meg litt rart, men ikke like rart på meg som de andre. «Kyssa dere?» Hæ? Hva er det hu snakker om? «Hæ?» «Se da.» Hun tar opp telefonen sin og viser meg et bilde «Mona tok det» (Bare så dere vet det så er Mona en jente som har prøvd å ødelagt livet mitt siden dag én.) Det er et bilde av en gutt og jente som kysser tror jeg. Nei, vent litt.. Det er meg og Liam igår! Det er da han presset meg mot veggen, og Mona har fått det til å se ut som om vi kliner!

Jeg snapper telefonen hennes og ser på den sjokkert: «Men dette SKJEDDE IKKE!» Hun ser på meg ganske bekymret og svarer «Men nå tror alle det...»Jeg forklarer hva som virkelig skjedde. Det med dyttinga og alt. Fuck. William er sikkert drit sur. Jeg løper rundt om skolen og prøver å finne William. Der er han! Og Liam! «JÆVLA DRITTSEKK!» hører jeg William rope til Liam, også slår han til han med en kraft jeg aldri har sett før. Jeg ser Liam starter å blø neseblod. Han tar litt neseblod på fingertuppen, ser på det og svarer: «Åh det kommer du til å angre på.» Så slår han tilbake med knyttneven. Slaget er så hardt at William får et kutt i leppa. Jeg løper mot dem «SLUTT! VÆR SÅ SNILL!» Men de ignorerer meg og fortsetter å slå hverandre. «LIAM OG WILLIAM SLUTT!» Nok en gang ignorerer de meg. Før jeg vet ordet av det er det en hel gjeng med mest gutter, og noen jenter som roper «SLOSS! SLOSS! SLOSS!» Er de helt dumme eller?! Jeg vet det er kjempe risikabelt, men de vil ikke høre på meg så jeg løper inn mellom dem «STOPP!» Liam er allerede på vei til å slå, så han greier ikke å slutte når jeg kommer. Jeg kjenner en knyttneve som slår meg hardt i fjeset, men rekker ikke å føle noe smerte før jeg kollapser og alt blir svart.