Fake

79: Tvunget

'Står utenfor.' Meldingen til Charlotte popper opp. Allerede?! Jeg tar meg en slapp skikk i speilet. Kjolen jeg har på meg er rød, litt kort og har en ganske tydelig utringing. Jeg gir det retta håret mitt et lite dytt for å få mer volum. Jeg ser på telefonen og innser at jeg har meg og Liam som bakgrunn... Det fra der vi tok tulle bilde før vi skulle på restaurant... Line, skjerp deg. Jeg går inn på kamerarullen min og finner et bilde av meg og Charlotte. Jeg setter det på forside og lås skjerms bakgrunn. Ok, nå er jeg klar. Jeg løper ned og tar på meg høy helene mine. Ute er jentene klare i bilen. Jeg setter meg inn og innser at til og med Anniken er med jo. «Så jenter! Er dere klare for party?!» Roper Charlotte. Jeg roper ja, men om jeg mener det? Det er jeg ikke så sikker på...

Vi stopper opp foran et stort hus. Her har jeg aldri vært på fest før. Vi går inn og bassen er så høy at det rister i beina. «La oss ta no å drikke!» Roper Bella. Alle nikker. Vi setter oss ved baren. «Hva kan jeg skaffe dere fine jenter da?» Spør den ganske kjekke bartenderen. «Ehmm... All slags type vodka duger!» Sier Charlotte entusiastisk. Vi får en shot hver. «For Line!» Roper Bella. «For Line!» Roper alle sammen i kor mens jeg ler. En shot blir til to, to til tre og så videre...

Nei, du nå ble jeg lei av å sitte her! Vi må vekk fra baren! Folkene som danser dytter meg fram og tilbake, og jeg som er dritings fra før av tar ikke det så enkelt. Jeg holder på å falle men blir tatt imot. Jeg ser opp og noen brune øynene møter mine. «Hvem er nå du?» Sier jeg sånn halvveis flørtende. Synet mitt starter å klarnes og jeg ser hvem det er. William. Jeg reiser meg fort opp. «Nei, nei, nei. Ikke du.» «Joda...» Svarer han og jeg kan både lukte og høre at han er full. «Gå vekk.» Sier jeg kort og prøver å dytte han. Han tar tak i håndleddene mine. «Slipp meg.» Han smiler. Ikke på en søt måte, men på en måte som gjør meg veldig, veldig ukomfortabel. Han drar meg med seg. «Slipp!» Roper jeg. Han fortsetter å dra meg. «Noen! Hjelp!» Bassen er for høy. Ingen hører meg. Hjertet mitt dunker så hardt at jeg kan skjenne det i halsen. Han nærmer seg et rom og dytter meg inntil veggen. «William, hva gjør du?» Spør jeg med gråt i stemmen. «Jeg vet du har savnet meg, Line. Det går helt fint. Jeg har savnet deg å.» Han starter å kysse meg på halsen. Jeg får grøssninger. «William! Gå av meg!» Leppene hans går nedover. Han nærmer seg puppene mine. «William!» Sier jeg og dytter han febrilsk. «Vær så snill slutt!» Han fortsetter til han kommer ned til puppene mine. Jg starter å gråte. «Hjelp! Noen!» Det føles ut som om at jeg kommer til å knekke. Beina mine skjelver. «Noen!» Ingen hører meg. Han ser opp mot meg igjen. «Du slo opp med Liam på grunn av meg ikke sant?» Jeg skal til å si nei, men blir avbrutt av at han prøver kysse meg. Jeg snur hodet mitt slik at han kysser meg på kinnet. «Å... Leker du hard to get? Jeg liker det!» Han fortsetter å holde det harde grepet rundt armene mine. Han drar meg med seg og åpner døra til rommet med albuen sin slik at han slipper å bruke hendene. «William! Slipp meg! Jeg vil ikke! Vær så snill!» Det ser ikke ut som om at noe går inn. Han total ignorerer meg. Noe som får meg til å gråte enda mer. Jeg vil ikke noe av dette! Jeg vil hjem! Han dytter meg ned i den store dobbeltsenga som er plassert midt i rommet. Jeg prøver å vri meg unna, men han setter seg oppå meg. Armene hans tvinger armene mine over hodet mitt. «Vær så snill.» Spør jeg gjennom gråten. Jeg kan se på han at han er så full at han starter å bli svimmel. Jeg prøver å vri meg unna nok en gang men han holder meg fortsatt nede. Leppene hans tvinger seg på mine og tungen hans starter å leke seg fram i munnen min. Han reiser seg opp igjen og fjerner hendene sine fra mine. Takk Gud! Han sitter fortsatt på meg og jeg prøver å vei meg unna. Han river opp kjolen min slik at bare undertøyet mitt er synlig. «William!» Roper jeg. En slags lyst former seg i øynene hans. Han knepper opp buksa si. «William! Slutt! Nå! William!» Jeg skriker ut av full hals. Han blir mer svimmel. Han drar ned buksa si litt slik at undertøyet hans kommer til syne. «William! Gå av meg! Vær så snill!» Han putter hånda ned i bokseren sin. Jeg skriker. Han tar den opp igjen. «Vær stille!» Sier han strengt og plasserer en hånd foran munnen min. Han skal til å ga den andre hånden i bokseren men plutselig blir armen slappere. Kroppen hans føles plutselig ikke like sterk ut, og før jeg vet ordet av det besvimer han. Oppå meg.