Fake

59: Morgenfuglen Liam

Den irriterende ringeklokka vekker meg. Jeg snur meg rundt og nyter synet av en skjorteløs Liam. Dynen dekker hele området fra korsryggen og ned slik at de nydelige ryggmusklene hans syntes. Ansiktet hans er vendt fra meg slik at jeg har perfekt utsikt mot det bustete håret hans. Han snur seg rundt og lukker søvnig opp øynene. Leppene hans er helt hovne og resten av han er som vanlig perfekt, unntatt den ene kvisen som er på vei til å forme seg ved det høyre øret hans. «Du burde-» Resten av setningen hans er bare mumling. «Hæ?» Spør jeg med en uklar og hakkete stemme. Han puster inn og tar setningen på utpusten: «Du burde starte å ordne deg...» Jeg puster dypt inn, og reiser meg opp. «Ja, dette er noe jeg kunne sett på i en evighet.» Sier han med en sløv stemme. Jeg ser på meg selv. Shit. Jeg har helt glemt at jeg er naken. Uten å svare setter jeg opp tempoet og går. Fuck. Tøyet mitt. Jeg vender kursen mot døra igjen. Jeg lukker opp og sier: «Glemte tøyet mitt.» Jeg plukker det opp fra gulvet og går igjen. Kleint. Jeg har selvfølgelig vist meg naken for Liam før, men det gjør det ikke mindre flaut. For meg hvertfall. Jeg går og henter sekken min som ligger i gangen og går inn på badet.

Jeg ser på klokka. Ok, en halvtime til skolen starter. Tar vel ikke mer en tjue minutter å kjøre? Jeg har på meg det samme som i går, bare at nå har jeg satt opp håret i en dott (siden at det ser så ille ut). Jeg går inn på rommet igjen hvor jeg ser Liam sove. Jeg kan vel ha det litt gøy nå som jeg har muligheten. Jeg steller meg på tippen av senga mot beina hans. Jeg tar fart og hopper opp på han. Hele kroppen hans rykker til. Jeg braser ut i latter. Han sier navnet mitt oppgitt: «Lineeeee.» Jeg går ut av senga. «Kom igjen vi må dra!» Sier jeg og rister på han. «Kan vi ikke dra om fem minutter?» Jeg ser på klokka på telefonen min. «Nei vi må dra nå, Liam.» Han sukker oppgitt før han starter å reise seg. Jeg spurter ut og starter å ta på meg sko. Han kommer gående i en svart joggebukse og en grå t-skjorte. «Kom igjen!» Sier jeg stressa. «Jada, jada.» Sier han og går mot meg. Han drar gjennom det bustete håret sitt og calvin klein bokseren hans fanger øyet mitt. Fy søren. Han tar ned armen og tar på seg skoene sine. «Da drar vi da.» Sier han. Jeg smiler. «Jepp.» Vi går ned og setter oss i bilen.

Bilturen er ganske stille på grunn av at begge er så trøtte. Vi stopper opp foran skolen. Jeg kjenner at en klump starter å forme seg i halsen min. Liam kommer ikke til å gå på skole med meg lenger... Men vi har jo etter skolen og helgene... det kommer sikkert til å gå fint. «Forresten.» Liam sin mørke, vakre stemme drar meg ut av bekymringene mine. «Ja?» Spør jeg og vender blikket mitt fra skolen og til han. «Du burde ha nummeret til Erik hvis jeg ikke kan svare eller noe sånt.» «Erik?» «Ja, manageren min.» Jeg kommer på møtet vi var på. Erik Flynn. Stemmer det. «Åja, stemmer.» Svarer jeg. Jeg tar telefonen opp fra baklomma og spør: «Nummer?» Han ramser opp nummeret mens jeg skriver. «Det var det.» Sier han til slutt. «Men du.. angående alt dette jobb/ skole greiene... Når skal du si ifra? Til kompisene dine og jentene og sånt?» Han sukker. «Det var det... Eh, jeg tror jeg kommer til å kanskje ha en tale for alle på skolen eller noe... Det var ihvertfall det Erik sa at var lurest.» «Okei.» Svarer jeg enkelt. «Kos deg da.» Sier han smilende. Jeg smiler tilbake. «Takk, og lykke til på første jobb/ skoledag.» Han smiler og lener seg inn for et kyss.

Sånn ti sekunder etter Liam har kjørt hører jeg en stemme i det fjerne rope: «Line!» Jeg ser meg rundt og ser Bella som løper etter meg. Jeg stopper og venter til hun har nådd meg. «Du har vel ikke glemt at vi pleier å møtes her, har du?» Jo, på grunn av at jeg er for opptatt med å konsentrere meg om kjæresten min som har blitt mange millionær (eller billioner? Aner ikke). «Nei, jeg bare så deg ikke.» Lyver jeg. Hun trekker på skuldrene slik at det krøllete, oransje håret hennes hopper. «Åja.» Hun tar en kort pause før hun gira sier: «Oh my god! Du og Liam! Dere var så sykt flinke i går!» Jeg smiler. «Takk.» Hun tar en liten pause før det ser ut som om at noe går opp for henne, og hun sier: «Har du hørt hva som kommer til å skje om en to uker?» To uker? «Nei?» Sier jeg med en spørrende tone. Hun gliser som bare søren. «Jessica Key kommer til Norge!» Fy søren! Oppdatering: Jessica Key er bare verdens beste skuespiller! Hun har sånn seriøst spilt i alle bra filmer som finnes! Hun er ikke gammel bare sånn tjue år eller noe. «Hvorfor?!» Spør jeg. «Jeg vet ikke! Hun skal sikkert på intervju eller noe!» Jeg vender meg bort fra de blåe øynene hennes og mot skolen. «Tenk å møte Jessica Key...» Hun svarer like drømmende som meg: «Ja...» Skoleklokka ringer og drar oss begge ut av drømmeverdenen vår. «Shit.» Sier hun før vi begge små spurter til klassene våre.

Vi har matte med mattelærere vår, Mona. Mona er brunette, ganske kort hår, grønne øyer, i førti årene sine og er ganske lav. Eneste problemet med Mona er at hvis du noensinne spør henne om hjelp så er det garantert at du dør eller i hvertfall besvimer. Ånden hennes er liksom blanding av kaffe, mint og skikkelig dårlig morgen ånde. Ellers er hun veldig hyggelig. Jeg og Rikke sitter ved siden av hverandre og Kai sitter bak oss. Rikke har det korte blonde håret sitt opp i en hestehale i dag. Hun har også på seg en fin rød topp til den lyseblå olabuksa si. Jeg snur meg mot henne og spør: «Har du hørt hvem som kommer om to uker?» Hun ser spørrende mot meg, men isteden for å få et svar fra henne hører jeg noen bak meg spørre: «Hva da?» Jeg snur meg og ser Kai som spørrende ser på meg. Jeg justerer litt på måten jeg sitter på slik at jeg kan se mot begge. «Jessica Key, kommer til Norge!» Begge ser på meg med store øyne. «Oh. My. God.» Sier Rikke. Kai lener seg bak med et smil om munnen. «Jessica Key... Hadde ikke hatt noe i mot å fått smakt på de leppene for å si det sånn.» Jeg og Rikke ler litt sammen før hun brått snur seg mot meg som om hun nettop kom på noe. «Du og Liam var såååååå flinke i går!» Kai lener seg fort fram og sier: «Ja, fy faen dere eide det dansegulvet.» Jeg ler litt. Liam skulle vært her... De rekker ikke å si mer før Mona starter å hysje på oss.

Jeg, Rikke og Kai går til skapene våre. Etter vi har satt fra oss tingene våre møter Charlotte oss på veien til kantina. «Fytti søren, Line! Du og Liam i går... Jeg har ikke ord en gang.» Jeg smiler. «Takk.» «Synd at Emilie og...» Hun prøver å huske navnet hans men mislykkes. «Han andre vant.» Jeg skvetter til av stemmen til Maren fra venstre side. «Ja, og det kysset! Hva faen liksom?!» Jeg løfter på skuldrene. «Liams, idè.» Charlotte lager furteleppe. «Hvorfor kan ikke jeg få en Liam?» Jeg ler. Jeg savner han... Jeg skulle ønske han kunne vært her med oss og hørt på alle de gode tilbakemeldingene... «Hva da?» Spør Fredrik. «Ingenting.» Svarer Charlotte alt for fort. Jeg smiler til henne og hun gir meg et 'hold kjeft' - blikk. Vi setter oss ned og Kai svarer: «Hvor god Line og Liam var i går.» Fredrik vender de blåe øynene sine mot meg. «Ja, jeg så dere. Dere var helt syke.» Jeg svarer takk, men nok en gang blir jeg trist av at Liam ikke er her og hører det med meg...
_______________________
Heisann folkens! Unnskyld for et så kjedelig kapittel, men sånne må jo til;) Tusen takk for at dere er så engasjerte og stemmer og kommenterer! Jeg setter virkelig pris på det!

Tusen takk for en kjempe fin dag igår AmbassadorsNO ! Jeg koste meg kjempe masse og det var skikkelig hyggelig å møte deg, LydiaHannigan (sjekk ut boka hennes: Ingen er alene <33) og -betweenthelines-

Ville også si! Leser en bok som har fått alt for lite oppmerksomhet! Den er kjempe bra, skrevet av Linnzard og den heter Loyalty<33
-Tomine