Fake

43: En besøkende

Vi har ligget og sett på tv i sånn to timer da Liam spør «Har du lyst til å bli med meg i morgen? På møte mener jeg. Da kan du liksom se hva jobben går ut på og sånt...» Han høres verken sint, glad eller lei seg ut. «Ja» svarer jeg ganske kort. Jeg visste hvem Melissa var og sånt, men for å være helt ærlig visste jeg aldri hva hun jobbet som. «Men hva med skolen da? Det er jo skole i morgen.» Spør jeg. «Det fikser jeg.» Svarer han bestemt. Jeg visste ikke at en dag fri fra skolen bare var noe man kunne 'fikse'? Vel dette blir nok spennende og se hvordan ender.

Liam overnatter hos meg. Jeg blir vekket fra den dype gode søvnen min av noen som rister i beinet mitt. Jeg prøver å si nei, men i stedet slipper jeg ut et grynt og snur meg. «Line» hører jeg en møtk stemme si. Jeg myser mot enden av senga. Der står Liam og kler på seg. Han tar på seg en dress. Den er helt svart, og sinnsykt fin. «Nei, jeg orker ikke...» mumler jeg og graver hodet ned i puta. Jeg kjenner at dyna mi blir dratt bort fra meg, og jeg blir drit kald. Jeg får opp øynene. «Liammmm» sier jeg i håp om at han skal bre den over meg igjen. «Line, jeg skal jo vise deg jobben i dag.» Shit. Stemmer det. Ufrivillig tvinger jeg kroppen min opp fra senga. Jeg gnir meg i øynene i håp om å se mer, men isteden har det motsatt effekt. Jeg subber meg bort til skapet mitt. «Hva burde jeg ha på meg?» «Veit ikke... du bestemmer.» Hmm... Undrende ser jeg inn i skapet mitt. Jeg står nok en gang mellom to valg. Siden at Liam er så formell så har jeg et sånt høyt inntilsittende skjørt og en hvit bluse. Jeg tar på meg kjørtet og så blusen. Blusen setter jeg først opp i skjørtet, så drar jeg den litt opp slik at den får en litt sånn "baggy" effekt. Jeg snur meg mot Liam som ser seg selv i speilet, og bretter og fikser på ermene. «Dette?» spør jeg usikkert. Han snur seg. Et lekent smil trekkes opp i den ene munnviken hans. «Du ser jævlig bra ut.» Jeg ler litt. «Det gjør du også.» Som svar smiler han bare enda mer. Han går sakte mot meg. Jeg kjenner at pulsen blir litt høyere. Hvorfor blir jeg alltid så målløs hver gang han gjør det. Når han er nærme nok kysser han meg mykt. Lykken herjer i magen min. Vi står å smiler til hverandre i noe som føles ut som en evighet. En vakker evighet. Han tar opp armen og ser på den fancye svarte klokka si. Nå gir plutselig alt mer mening. Jeg skjønte aldri hvordan han hadde råd til så mye dyrt når faren var alkoholiker og sånt, men hvis moren var billionær så skjønner jeg det.

Jeg må ha sovnet i bilen, på grunn av at jeg blir vekket av en arm som dytter meg svakt i skulderen. Jeg bråvåkner og ser meg rundt. Vi har stoppet utenfor et drit høyt bygg. Det ser kjent ut... på logoen står det 'Collins Company'. Dette er bygget Melissa Collins jobba i! «Vi er fremme.» Jeg ser på Liam. «Skal vi inn der?» Spør jeg og nikker mot bygget. Han smiler. «Jepp.» OMG. Det er vanligvis stengt der for alle andre unntatt de som jobber der! Jeg skal faktisk inn dit. Fy søren. Han går ut av bilen. Jeg vet ikke om han skal hente en parkerings billett eller jeg vet da søren, men jeg bare sitter her. Hjertet mitt går i tusen bank i sekundet. Jeg ser bare på bygningen. Jeg skvetter når døra mi blir lukket opp. «Klar?» spør Liam. Gjett om jeg er.