Fake

19: Fly forbanna

Søndagen går fort over når jeg bare sitter og ser ferdig en sesong av serien min.

DRRRR DRRRR DRRRR

Neeeeeeeeeeeeeeiiii.... Jeg slår av vekkeklokka og setter meg opp i senga. Jeg gnir meg nok en gang i øynene for å prøve å bli mer våken, men det funker fortsatt ikke. Jeg går med dyna mi rundt meg til badet og starter å ordne meg. Etter at jeg har rettet håret, sminket meg og tatt på meg bukse, vet jeg ikke hva slags genser jeg skal ha på meg. Jeg har kanskje sånn tusen t-skjorter og gensere, men jeg føler liksom ikke for noe av det. Jeg ser bort på skrivepulten min. Der er calvin klein genseren som jeg fikk av Liam. Jeg ser på den litt... Burde jeg ha den på?... Ja, jeg tror jeg tar den på. Det er den eneste genseren som jeg føler for akkurat nå.

Jeg tar meg en siste kikk i speilet før jeg går. Olabuksa er ok. Det er genseren også. Det "rette" håret mitt hviler på skuldrene mine, og jeg tror jeg er klar.

«Bø!» Herregud! Jeg får jo nesten hjerteinfarkt jo! Jeg står ved skapet og finner bøkene til første time da Rikke kommer og skremmer meg. Hun ler litt før hun sier: «Så.. Er du klar for engelsk?» Jeg nøler litt. «Er vel det...» Plutselig ser hun ned på meg og smiler. «Vent! Er det genseren du fikk av Liam?» Roper hun hviskende. Jeg gir henne 'vær mer stille'-blikket. «Ja». «Den er drit fin!» Jeg ler litt. «Takk.»

Vi går inn i engelsk timen og setter oss. «Good morning students. Today we will have some grammar, but first let me remind you of the dancing event! It is in only two weeks!» Jeg hadde helt glemt at danse konkurransen i salsa er om to uker! Herregud det er ikke lenge til. Når Tore går gjennom ting på tavla får jeg plutselig en lapp på pulten min sendt av Rikke: Etter timen må jeg fortelle deg noe. Bli med meg på kottet. Kan fortelle det der. Jeg skriver ok og sender den tilbake.

Skoleklokka ringer og elevene starter å gå. «Bli med meg.» Sier Rikke. Jeg følger etter. På veien ser jeg Liam. Han drar gjennom det vakre brune håret sitt og smiler med det perfekte smilet til meg. Jeg stopper opp og vi sier hei til hverandre. Han har på seg en svart genser og en mørk olabukse. Vi står og bare smiler til hverandre helt til jeg kjenner noen dra meg i armen. «Line! Kom. Du kan prate med han etterpå.» Vi går inn på kottet og hun smiler bare uten å si noe. «Ja, så hva er det?» Spør jeg etter vi har stått der litt. «Du vet Peter?» Jeg tenker meg litt om og kommer på at det er dansepartneren hennes i salsa. «Ja?» «Vel...» Hun bryter øyekontakten og ser litt ut i luften. Det ser nesten litt ut som om at hun starter å bli litt flau. «Hva?» Spør jeg spent. Hun ser smilende ned i bakken. «Vi er på en måte liksom... sammen» «Hva?!» spør jeg sjokkert, men glad. «Ja.» Svarer hun og smiler mot meg. «Når skjedde dette?» «I går.» Jeg gir henne en klem. «Jeg er så glad på dine vegne!»

I det jeg lukker opp døra krasjer jeg nesten i Liam! Herregud! Jeg skvetter så mye at jeg nesten mister pusten. Jeg holder en hånd for brystet og sier andpusten: «Liam. Hva gjør du her?» Han starter først å le litt, så gir meg et skjevt smil som gjør meg helt målløs. «Jeg var bare på vei til kantina.» «Men har du ikke noen kompiser å gå med eller no?» Han smiler «De er allerede der.» Jeg burde vel starte å gå...«Ok, men du jeg må...» Han spidder meg med de fantastiske brune øyene sine. De er mørke og dype, og det ser nesten ut som om at det er et eget univers der inne. Jeg blir helt målløs. «Jeg må...» Jeg peker mot korridoren. Herregud for noen øyne. Jeg kjenner noen som pirker meg i ryggen og jeg kommer tilbake til virkeligheten. «Jeg må gå.» Han strekker ut armen sin for oss sånn at vi kan gå videre. Hva er det som egentlig er greia hans med å gjøre det? Vi går forbi. Når vi har kommet litt unna Liam hvisker Rikke til meg: «Hva var det?» Jeg ser på henne og jeg kan se at hu smiler lurt. «Vet ikke...»

Fra kantina kjøper jeg litt pasta. Jentene prater om Rikke og Peter, men jeg er ukonsentrert på grunn av at jeg ser bort på Liam som prater med kompisene sine mens han spiser. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gjør det. «Line?» Jeg skvetter til litt. «Hæ?» Charlotte ser på meg og spør: «Er du ikke enig?» Jeg nikker imens jeg ser bort på Liam. Line! Skjerp deg! «Eller i hva?» Spør jeg. Hun setter ser rart på meg. Så ser hun bak seg og ser Liam. Hun nikker forståelsesfullt mot meg og fortsetter «Med at Rikke og Peter passer perfekt sammen.» Jeg smiler mot Rikke. «Ja.»

Jeg ser bort på Liam igjen og nå kan jeg se at han ser stygt mot William sin gjeng. William driver å peker på meg og ler av meg til kompisene sine. Liam er fly forbanna og knytter nå nevene sine under bordet. Jeg vet at dette kommer til å gå galt. Hva skal jeg gjøre?! Jeg må jo roe han ned! Uten å tenke meg om starter jeg å gå mot Liam. Faen.