Fake

14: Helvetes tøy

Det søte, brune håret hans er bustete, og jeg kan ikke se fjeset hans på grunn av at han er vendt mot puta. Han ser så fredfull ut. Det er nesten litt søtt... Jeg skal til å snike meg ut av sengen da jeg legger plutselig merke til at jeg er bare i undertøyet! Jeg vet at jeg risikerer mye, men jeg ser under dyna ved Liam og for å se om han har på seg noe tøy der nede. Takk og pris! Han har på seg bukse. Men hvorfor har ikke jeg på meg noe annet en truse og bh? Hva skjedde? Jeg sjekker telefonen min. Klokka er 12.34 og det er sånn tusen meldinger der.

De første er av Charlotte 8 tapte anrop og 7 meldinger 'Hvor er du?' 'Er du klar for å bli hentet? 'Line!' 'Line starter å bli bekymret svar!' 'LINE' og 'HVOR ER DU? SKOLEN HAR STARTET!' og 'ER PÅ SKOLEN! RING MEG!'. Og noen meldinger av de andre venninnene mine. Fuck det er jo fredag! Jeg ser på mamma og ser at jeg har 22 tapte anrop og 13 meldinger. Jeg orker ikke en gang å se på dem. Uten å se på meldingene skriver jeg: 'Har det fint. Kommer hjem snart.' Samme meldingen skriver jeg til Charlotte. Uten å lage en lyd reiser jeg meg opp og ser meg rundt. Jeg tror at dette er hotellet Liam har vært på. Æsj det stinker av meg. Jeg bestemmer meg for å gå å dusje. Jeg går inn på badet, låser døra og tar en kjapp dusj. Når jeg er ferdig innser jeg at jeg verken har rettetang eller sminke. Flott.

Jeg går ut i håndkle og legger merke til at tøyet mitt er borte! Jeg leter og hvisker frustrert til meg selv: «Hvor i helvete er det?» Jeg surrer rundt og finner ingenting. Jeg ser på Liam for å forsikre meg om at han fortsatt sover. Noe han enda gjør. Jeg lukker forsiktig opp skapet, og ser hva han har. Det er noen dresser og noen skjorter og gensere. Jeg tar en av de hvite skjortene som hører til dressen, og en av joggebuksene hans. Men faen jeg har ikke noe undertøy å bruke! Bhen går greit liksom, men hva med truse? Jeg står der og diskuterer med meg selv helt til jeg bestemmer meg for å ta en av bokserne hans. Jeg snur meg og ser på han, så skifter jeg så fort som lynet. Joggebuksen er alt for løs. Jeg strammer den så mye jeg kan med lissene så den nesten passer. Jeg ser meg i speilet og skjorta er litt vel gjennomsiktig.

Jeg skal til å ta den av og når jeg hører en stemme si:«Ha den på. Du ser bedre ut i den den enn meg.» Jeg drar den ned igjen, snur meg rundt og ser Liam som sitter og myser mot meg. Jeg får helt sjokk, og drar skjorte igjen. «Jeg har allerede sett deg i bh-en.» Sier han og starter å små le. Jeg kjenner at jeg starter å bli litt redd. «Angående det.. Hva skjedde? Hvorfor hadde jeg bare på meg undertøy?» Han starter å le enda mer. «Husker du ikke?» Jeg prøver å se så seriøs ut så mulig men det er vanskelig når jeg vet at buksa snart kommer til å falle av. Og hvis jeg prøver å dra den opp går skjorta mi opp. Faen. «Nei, selvfølgelig husker jeg ikke.» Svarer jeg. Han smiler og sier «Du pratet om hvor varmt det var her, og hvordan du døøøde. Så du bare hev av deg tøyet og hev det ut i søppelkassen utenfor vinduet.» Jeg skulle ha gått til vinduet og sjekket, men da hadde buksa mi falt ned. Så jeg blir der hvor jeg er. Han fortsetter: «Så spurte du meg om hvorfor ikke jeg dør av varme så som du kan se-»han reiser seg opp av sengen. Gud så kjekk han er. Han reiser seg på en måte som gjør meg helt målløs. «Prøvde du å overtale meg til å ta av meg skjorta.» Det forklarer den halvåpne t-skjorta...

Ikke fall. Ikke fall. Ikke fall. Faen. Jeg kjenner at buksa faller mer og mer ned. Nei. Nei. Nei. «Kan du bare gå utenfor 5 sekunder?» prøver jeg å si nøytralt. «Hvorfor?» spør han. Jeg må bare svare han fort eller så faller den når han er her. «Buksa er for stor! Og t-skjorta er åpen!» svarer jeg frustrert. "Ok, ok" sier han og går rundt hjørnet. Takk og pris. Buksa faller ned og jeg drar den fort opp og knepper igjen skjorta. «Du kan k-»Jeg ser opp og ser han som lener seg mot dørkarmen med hodet på skakke. «Bruker du bokseren min?» Spør han smilende. «Kanskje...» svarer jeg med et falskt smil. Han starter å le, så starter han å gå sakte mot meg. «Har du ikke sminket deg i dag?» Jeg prøver å la være å gå bakover for å virke sterk. «Nei.» Han tar i det bølgete håret mitt som nå nesten har tørket. Han ser på meg med et undrende blikk. «Retter du håret hver dag?» Å nei. Han liker det sikkert ikke... «Ja... Se på det vanlige håret mitt da.» Svarer jeg oppgitt. Kan ser på meg med et blikk som sier at han ikke skjønner hva jeg mener. «Jeg elsker det.» svarer han, og før jeg vet ordet av det kysser han meg mykt.