Fake

17: En dansende Line

Og da er vi endelig hjemme. Jeg ser på klokka, og den er 14:57. Det er egentlig litt bra på grunn av at det er sånn ca den tiden jeg ville vært hjemme etter skolen. «Takk for at du kunne kjøre meg hjem.» Sier jeg ydmykt til Liam. Han svarer: «Ingen årsak.» Med ett søtt smil. Jeg kommer plutselig på... Er ikke Liam for ung for å kunne kjøre? Han er jo bare 17 eller no. Liam ser tydeligvis at jeg grubler på noe, og spør meg om hva det er. «Er ikke du for ung til å kunne kjøre?» Spør jeg. Han smiler mot rattet. «Det er bare noen måneder til jeg fyller 18. Han som gir lappen sa til meg at jeg kunne få lov til å starte noen måneder før siden at jeg var så god. Så jeg kjøpte denne kjerra når jeg var borte fra skolen.» Han snur hodet og smiler sjarmerende til meg. Herregud. Smilet hans blåser meg helt av banen. "Ok" er det eneste jeg klarer å si. Jeg dobbeltsjekker at telefonen min ligger i lomma. Han stopper, og vi sier hade til hverandre i det jeg går ut.

Jeg går inn i gangen, tar av meg skoa og går inn. Jeg skal til å smyge meg inn på rommet da jeg hører mamma: «Så hvor ble det av deg?» Jeg kan høre på stemmen hennes at hun er litt sur. «Ehm jeg overnattet hos en venninne...» Hun snur seg mot meg, og spidder meg med blikket sitt. «Hvilken venn?» Jeg 'hoster' for å prøve å bryte øyekontakten, men det funker ikke. «Charlotte.» Detter det bare ut av meg. Jeg kan se at hun slapper litt mer av. Helt til hun ser tøyet mitt. «Hvor var dere?» Jeg ser ned på meg selv også på mamma igjen. «Bare på byen.» Hun nikker hodet sitt godkjennende mot meg, og jeg fyker opp på rommet.

Timene går og det jeg bestemmer meg å gjøre er å gjøre alle neste ukers lekser (siden at jeg har gjort alle for denne uka.) Nesten alle leksene mine er på pcen så jeg trenger liksom ikke tusen bøker.

Ja, nå er jeg endelig ferdig. Herregud jeg tror jeg har sittet i kanskje to timer med bare matteleksa liksom. Jeg ser på klokka på telefonen: 21:34. Det var jo en ganske lang dag igår. Og jeg er så trøtt. Jeg tror jeg legger meg jeg...

Jeg våkner opp helt uthvilt. Ahh så deilig. Jeg skulle ønske jeg kunne sovet så lenge hver dag. Jeg ser på klokka og den er tolv. Får vel lage meg litt frokost da. Jeg går ned i det marineblå silke nattpysjen min. Den er drit behagelig og har en kneppe opp t-skjorte og bukse.

Jeg ser i kjøleskapet. Hmmm.. akkurat nå frister det faktisk litt med en toast.. Jeg tar fram det jeg trenger, og propper i øreproppene mine med nesten full guffe lyd. Jeg hører på yndlingssangen min, og starter å danse i mens jeg lager mat. Jeg kan høre at mamma roper noe til meg, men jeg kan ikke høre hva. Det er sikkert ikke noe viktig så jeg svarer bare: «Ok.» Jeg fortsetter og danse og setter brødskivene i bølgeovnen. I det jeg lukker den igjen vrikker jeg på hoftene akkurat som jeg har lært i gymmen. Jeg tar fram bestikket da den delen der hvor hun synger en lang og høy tone kommer. Jeg later som at gaffelen er en mikrofon, og later som at jeg synger skikkelig høyt. Jeg snur meg rundt i mens jeg synger, og når jeg lukker opp øynene ser jeg Liam som nok en gang lener seg mot dørkarmen, men denne gangen ler han av meg. Fuck.

Jeg tar ut øreproppene med en gang og spør han om hva han gjør her. «Moren din sa det til deg. Du glemte lommeboka di på 'skolen' igår.» Han lager hermetegn med fingrene sine i lufta og fortsetter: «Så jeg er her for å levere den tilbake.» Så starter han å le og riste hodet mot bakken. «Og når jeg kommer inn er det første jeg ser en dansende Line.» Jeg kan kjenne at jeg blir glovarm i fjeset. Han fester de smilende øynene sine på meg og sier «Men du er søt da.» Jeg er så flau at jeg ikke greier å svare. Han tar lommeboka mi fra lomma si og hiver den på bordet. "Men, hade da." sier han og smiler sjarmerende. "H-hade" Svarer jeg. Så går han. Nå stammer jeg plutselig også. Flott.

Ikke lenge etter jeg har spist og fortsatt sitter i nattpysjen på sofaen ringer det på. «Jeg tar den!» Roper jeg sånn at mamma kan høre meg fra hvor nå enn hu er. Jeg lukker opp døra. Der står Charlotte og venter. «Hei-» Starter jeg å si. Hun dytter meg bortover i mens hu slenger av seg skoa. «Vi må prate.» Hun drar meg med opp på rommet mitt, og vi setter oss i senga mi. «Nå skal du fortelle meg hvor du var i går. Og hva faen som skjedde.»

«Ok, ok» sier jeg og prøver å roe henne ned. «Vel kort fortalt så fant jeg Liam. Han banka en sånn fyr som prøvde å legge ann på meg. Vi prata. Jeg ble full. Han tok med med på hotellet sitt. Vi sov, vi våknet, vi spiste, vi shoppet også kjørte vi hjem.» Jeg blir faktisk litt imponert over hvordan jeg greide å forklare det så fort. Charlotte sitter med åpen munn. «Du? Full? Sove med Liam?! Shoppe?!» Jeg ruller med øynene. Hvorfor lager hun en så stor greie ut av dette? «Ja, jeg ble full. Og ja jeg sov med Liam.» Jeg tar en kort pause før jeg fortsetter: «Men jeg sov liksom ikke med han.» Sier jeg med ekstra press på 'sov' sånn at hun skal skjønne hva jeg mener. Det ser et øyeblikk ut som at hun blir lettet så sier hun: «Ok, men shopping?! Fortell da!» Jeg grubler litt og prøver å tenke på hvordan jeg skal forklare klessituasjonen. «Vel det kan liksom hende at jeg hev alt tøyet mitt unntatt undertøyet når jeg var full. Så jeg måtte bruke Liam sitt tøy når vi spiste, også gikk vi å kjøpte noe ordentlig tøy etterpå.» Jeg utelukker den delen med at jeg brukte bokseren hans på grunn av at det er bare rart. Nok en gang sitter hun med åpen munn. «Vis meg tøyet da!» Jeg henter, og viser tøyet. Hun friker helt ut. «Omg det var såååå fint! Heldig!» Jeg er ganske sikker på at hun ikke har blunket nå fem minutter i strekk. Hun greier ikke å ta øynene av tøyet heller. Jeg kan ikke noe for det, men starter å le. Hun er så søt når hun friker ut! Hun reiser seg plutselig opp av senga, holder meg på skuldrene, ser meg rett inn i øynene og sier: «Men gjett hva?» «Hva?» Spør jeg. «Vi skal ha jente overnatting i kveld! Hos meg! Med de andre og sånn.»

Og jeg som bare ville ha en rolig lørdagskveld. Blir visst ikke det.