Fake

33:Liam og familien

Bestemor og bestefar kommer inn i rommet. Mamma hilser på dem. Bestemor tar henne inn i sin favn. «Jenta mi. Hvordan går det?» Mens mamma og bestemor prater ser bestefar meg og Liam. Han går mot oss mens han studerer Liam. «Så.. hvem er denne unge herremannen?» Liam tar et strammere tak rundt om midjen min. Er han nervøs? «Dette er kjærersten min Liam.» Jeg kan høre at han smiler. Bestefar tar fram hånden og håndhilser «Tor» «Liam. Hyggelig å hilse på deg.» Et smil fester seg på ansiktet til bestefar. Han gir meg en stor klem og går videre til pappa. Jeg kan høre at Liam puster tungt ut. Jeg vender meg mot han. «Se. Det var vel ikke så ille det?» Han setter hendende i bukselommene og trekker på skuldrene. Jeg har så lyst til å kysse han. Jeg lener meg over og gir han et lite kyss. Gjennom smilet til Liam kan jeg høre bestemor begeistret si «Neimen, Line da. Presenter meg for han du driver å susser på.» Ordet susser får meg til å bli helt sinnsykt flau. Liksom, seriøst bestemor? Susser? «Ehm Liam, bestemor Frøy, bestemor, Liam» sier jeg. De smiler. Liam skal til å ta bestemor i hånden da mormor brer armene sine om han. «Nei, her er det klemming som gjelder.» Liam ler svakt. Et skjær av tristhet dukker opp i øynene hans et lite øyeblikk når han klemmer henne. Så forsvinner det. «Kjekk gutt han her altså» sier bestemor. «Men..Hva med han William?» Blikket til Liam blekner litt. Måtte hun virkelig nevne William nå? «Ehm han var litt ubehagelig mot meg, så jeg valgte å slå opp.» Bestemor er ganske oppdatert på livet mitt så jeg tror hun skjønner litt når jeg sier dette: «Etter bruddet ble han sammen med Mona.» Hun lager en grimase. «Men vet ikke han?» «Jo, det er en av de tingene som er så ille.» Hun vifter med armen. «Var ikke så veldig glad i han uansett. Jeg følte liksom at han alltid var så høy på seg selv, og så arrogant.» Hun vender seg mot Liam igjen «men han her har ikke gitt meg noen dårlige signaler. Ikke fram til nå i hvertfall.» Hun går videre til pappa. «Se. Hun liker deg.» Han gir meg et skjevt smil. «Ikke hvis hun hadde visst hva jeg kunne gjort mot deg.» Jeg dytter han forsiktig unna. «Liam. Skjerp deg. Vi er i bursdag.» Svarer jeg leende. Han ler litt før det ringer på igjen.

«Wohoo!» Alle klapper og hoier etter at bursdagssangen er ferdig. Lukas blåser ut lysene på kaka og gleden strømmer rundt om i rommet. Liam står ved siden av meg. Og selv om han som sagt ikke har verdens beste sangstemme og at dette er hans første gang med familien min synger han med. Litt ut i selskapet tar han av seg jakka og bretter opp ermene. Og jeg skal faen meg innrømme at han ser digg ut. Han står og lager vitser med onklene mine. Jeg bestemmer meg for å gå bort til han. «Så fant moren hans det ut!» Onklene mine ler. Har jeg nevnt at jeg elsker når en gruppe med menn ler? Det blir liksom bare så koselig. Jeg går inn i den lille 'gjengen' deres. «Line!» sier Liam og kysser meg. Onkel Fredrik peker smilende på Liam og sier «ja, han her må du beholde.» De andre nikker. Jeg vender meg mot Liam igjen, ser han inn i øynene og svarer «har ikke tenkt til å la ham gå.»

Mamma roper ut «vel nå er det på tide med pakke åpning!» Liam tar fram pakka til Lukas. Den lå i lommen hans. Han gir den til meg og sier usikkert «jeg veit ikke hvor jeg skal legge den.» Jeg smiler lurt. «Hva om du gir først?» Det ser ut som om at han blir nervøs. «Jeg? Først?» Jeg ler litt. «Ja, alle liker deg jo så godt. Hva er vel ikke bedre enn å gi første gaven?» «Det skjer ikke ass.» Jeg dytter litt på han. «Kom igjen daaa.» Han smiler «Nei.» «Ok hvem vil starte?» Hører jeg mamma si. «Liam ville gjerne starte!» Han ser sjokkert på meg «hva?!» Familien min snur seg mot han «kom igjen!» Hvisker jeg. Han gir meg ett intenst blikk «Line!» hvisker han tilbake. Jeg nikker hodet mot Lukas. Ufrivillig går han til Lukas. «Her» sier han litt flau. Lukas tar i mot gaven og lukker den opp. Inni er det en kjempesøt sølv motorsykkel. Den passer perfekt inn i samlinga hans. Han hopper rundt. «TUSEN TAKK!» skriker han hoppende før han gir Liam en klem. Liam ler. Jeg ler. Alle ler egentlig. Dette tror jeg er noe av det koseligste jeg har opplevd på så lenge.

Jeg har lagt merke til at nå som han er her. Hjelper han meg litt med å være meg selv. Jeg vet. Det gir sikkert ikke mening, men på en eller annen slags måte føler jeg at siden at han er så tullete kan jeg også være tullete. William gjorde det nesten verre for meg. Han var som sagt: "arrogant og høy på seg selv" som bestemor sa. Jeg tar et dypt åndedrag og nyter øyeblikket.

Jeg står og prater med bestemor om William. Da jeg er ferdig sier hun. «Nei, fysj. Sånne gutter. Dårlig nytt altså. Og det verste er at han noensinne ville trodd at du var utro.» Jeg nikker som tegn på at jeg er enig med henne. Hun peker bort på gulvet der Liam leker med Lukas med den nye motorsykkelen. Jeg tror han ga den perfekte gaven. «Brumm! Brumm!» hører jeg fra Lukas. «Stopp!» sier Liam. «Du har blitt arrestert! Du er alt for gammel til å kjøre!» Lukas ler av "bursdags vitsen." Latteren hans smitter over på Liam, og de ler i kor. Jeg ler svakt for meg selv. «Han der må du holde på.» Jeg snur meg smilende mot henne. «Det skal jeg.»