Fake

36: "Kjærlighet i luften"

Vi ble nettop ferdige med den karusellen som skyter deg helt sinnsykt høyt opp i været, og nå står vi litt unna den og ser oss rundt for å prøve å finne ut hvilken vi skal ta neste.

Jeg ser på Liam som ser konsentrert ut mot karusellene. Håret hans er til alle kanter. Jeg drar meg selv skjapt gjennom håret i tilfelle jeg har bustete hår. Jeg drar opp telefonen. Shit. Vi har vært her i 4 timer jo. Jeg kan merke at han ser på meg. Jeg snur meg rundt og vi får øyekontakt.

Han smiler lekent (igjen. Faen. Hva er det han har planlagt nå?) «Kan du lukke igjen øynene litt?» Jeg kjenner igjen det blikket. Han har tenkt til å dra meg med på noe jeg mest sannsynlig ikke vil gjøre. «Nei...» svarer jeg mistenksom. «Kom igjen da.» Han lener hodet sitt litt tilbake. Jeg peker en finger inn i brystet hans. «Ok, men ikke drep meg.» Han smiler lekent. Jeg lukker igjen øynene. «Faen.» Hører jeg han mumle. Jeg lukker opp øynene igjen. «Hva?» Han ser spørrende på meg. «Du kan jo lukke opp øynene når som helst. Lover du å holde de lukket?» Jeg smiler «jada.» Han smiler igjen og jeg lukker øynene.

Vi starter å gå og han fører meg etter armen. «Ok nå kommer det trapper.» Faen. Jeg kan vel sikkert ikke stoppe nå? Jeg går med han. Vi går i noe som føles ut som evigheter når han sier «vi er framme.» Jeg lukker opp øynene. Faen. Jeg er sikker på at jeg får hjerteinfarkt eller noe på grunn av at hjertet mitt slår så fort. Jeg er sikker på at vi er sånn 1000 meter over bakken. «Hva faen?!» Jeg ser på han med store øyne. Jeg legger plutselig merke til at det står 3 menn ved siden av meg, så jeg demper stemmen litt. «Vi skal hoppe» sier Liam gira. Hva. Faen?! Jeg gir han et intenst 'hva faen'-blikk. Bak meg kan jeg høre at mennene holder på med noen seler eller noe.

Jeg snur meg rundt og mannen bøyer seg ned og holder festet i beinlengden min. «Beina skal oppi her.» Sier han med en dyp, mørk stemme. Jeg skal til å gi Liam et blikk igjen da jeg ser at han står ved siden av meg og er allerede på vei. Hjertet mitt dunker så hardt at jeg er ikke sikker på om jeg puster eller ikke. Sakte setter jeg føttene oppi, og han drar den oppover kroppen min og fester den til en sånn ting over meg. Jeg legger plutselig merke til at jeg og Liam er festet sammen. (Heldigvis dør jeg da ikke alene.) Jeg ser ned. Faen. Jeg har egentlig ikke høydeskrekk men jeg kjenner at dette er helt jævlig. Jeg hvisker frustrert til Liam. «Er dette strikkhopping?!» Han smiler «Ikke fullt så ille. Det blir mest svajing.» Mest svajing? Hva faen mener han med det? «Ok, hvem fester av?» Hæ?! «Jeg» svarer Liam alvorlig. Hva faen skjer?! «Ok, nå blir dere heiser litt opp. Slapp av det er ikke noe farlig.» Fy. Faen. De vipper oss over slik at vi begge ligger på magen. Jeg tror hjertet mitt kommer til å eksplodere.

Sakte heiser de oss lenger opp. Jeg ser ned mot bakken, og fy søren så langt ned det er. Plutselig hører jeg den beroligende stemmen til Liam. «Line. Dette kommer til å gå helt fint. Slapp av. Jeg lover. Du dør ikke.» Stemmen hans roer meg litt ned. Vi stopper plutselig opp. «Ok, dere kan slippe når dere er klare.» Hører jeg fra en av mennene. Liam ser på meg. «Klar?» Jeg kan like så godt få dette unnagjort så fort så mulig. «Klar.» Svarer jeg livredd. Jeg hører et klikk og før jeg vet ordet av det faller jeg.

Jeg hører Liam skrike av glede, men jeg - jeg skriker av frykt. Vi går i en U lignende sving. Vi kan se hele tusenfryd når vi er på toppen. Vanligvis ville folk sikkert sagt 'ååå! Elsker utsikten.' Men jeg derimot, jeg hater det. Jeg hater å være så høyt. Jeg bestemmer meg for å se på Liam. Jeg føler meg liksom tryggere av å se på han en å se ut der. Herregud. Hjertet mitt mykner litt når jeg ser han. Håret hans går fram og tilbake samtidig som oss. Jeg er sikker på at hele tusenfryd kan høre den fantastiske latteren hans. Han merker at jeg ser på han, og resten av turen gjør vi ikke noe annet enn å se på hverandre å le. «GØY? IKKE SANT?» Hører jeg han skrike gjennom vinden. «JA» roper jeg tilbake. Og det var også sannheten. Alt er gøy med han. Og det er det jeg elsker ved han. Vi svinger saktere og saktere, og helt på slutten før mennene kommer lener Liam seg over for å kysse meg. Jeg ler meg i hjel når han plutselig stopper opp på grunn av at festet hindrer han i å komme seg helt til meg. Jeg gapskratter. Han ler med meg, og med en gang vi er løse kysser han meg.
______________________
1. PLASS I UNGDOMSFIKSJON?! Tuuusen takk!<3 Liksom. Hva søren? Hahahha. Forresten tusen takk for alle de gode tilbakemeldingene. Det gjør meg så glad å få sånne. Og tusen takk til dere som stemmer! Kan fortsatt ikke tro det. Takk for alt.