Fake

75: En fantastisk overraskelse

Alle sammen møtes i korridoren på slutten av skoledagen. «Ok, så er alle her?» Spør jeg nesten som om vi skal på klassetur. Alle nikker. På veien prater vi om både alt og ingenting. «Ok da er vi framme.» Sier jeg når vi står utenfor huset mitt og bare venter på Anniken sin reaksjon. «Hvor?» Er hun blind? «Det.» Sier jeg og peker på huset. Hun hever brynene. «Du tuller?» Jeg skal til å svare nei når Kai svarer for meg. «Hun gjør ikke det søta.» Øynene hennes blir som ailien øyne. «I helvetesskapen.» Sier hun sjokkert. Hva skal det bety? «En jente med nye banneord... Jeg liker det.» Hører jeg Kai si. «Vel, vi får vel gå inn.» Vi går inn i gangen, tar av oss skoene og retter kursen mot stua. «Herregud.» Hører jeg Anniken mumle lavt for seg selv. Jeg ler lavt for meg. Det som egentlig var planen for i dag var jo at vi skulle planlegge litt mer på Halloween kostymet vårt, men nå er Anniken her.. Burde jeg spørre om hun vil bli med oss? Nei, jeg tror jeg venter litt... Bare sånn at jeg er helt sikker på at hu ikke faker det. «Så... Blir dere med å se på film?» Alle setter seg komfortabelt i sofaen. Vel, nesten alle. Jeg tror Anniken fortsatt er litt nervøs, for hun sitter som en stiv pinne. Nesten som om Kai kan lese tankene mine sier han: «Du har ingenting å være nervøs for Anniken. Slutt å vær så... "up tight" hvis du skjønner hva jeg mener.» Noe med det han sa må ha hjulpet på grunn av at hun starter å sette seg litt mer til rette.» Jeg setter meg ikke ned helt enda på grunn av at først tenker jeg at jeg skal finne fram en film og hente litt drikke eller no. Jeg tar opp kontrollen fra bordet og setter på Netflix. «Så.» Jeg vender ryggen til dem for å se på tv-en. «Hva vil dere se på? Vi har masse forskjellig...» Jeg blar gjennom. «Sånn som denne... og denne... og denne...» Jeg hører et lite gisp. Kanskje den er noe de er interessert i siden at de gispet? «Denne?» Ingen svarer meg. «Hvorfor er dere så s-» Jeg snur meg rundt. «BØ!»Jeg skvetter til og mister kontrollen på bakken. Liam sine spøkefulle øyne er rettet mot meg. «Liam?!»

Jeg lener meg fram mot han og gir han en gigantisk klem. «Hæ?! Hvorfor er du her?!» Han ler og fester en arm rundt midjen min. Han drar meg nærmere seg. «Jeg fikk lov til å dra allerede nå. Så hvordan slag bedre måte er det å komme tilbake på enn å skremme deg?» Jeg ler. Vent. «Det er derfor dere var så overrasket også bare plutselig ble så stille!» Sier eg mens jeg lener meg på armen til Liam. De ler og reiser seg opp. Jeg går ut av favnen til Liam slik at andre kan si hei. «Lenge siden.» Sier Fredrik og gir han en klem. «Brooor.» Sier Kai før de gir hverandre et sånt typisk gutte håndtrykk. «Jeg har savna deg så mye!» Sier Charlotte og gir han en klem. «Nå har det vært alt for lenge siden jeg har hørt en av de dårlige vitsene dine ass.» Sier Adam før han klemmer han. «Liam!» Sier Rikke muntert og gir han en klem. «Brooor.» Sier Maren tullete for å erte Kai. Liam starter å le. Fy søren som jeg har snart han. Det brune håret hans er litt rufsete men har aldri vært søtere. Den hvite genseren han har på seg får han bare til å se enda mer behagelig ut. Latteren hans er helt ærlig svakheten min. Hvordan kan noe være så nydelig? «Fy søren.» Sier han med et stort smil om munnen. De gir hverandre en klem før Rikke kommer. «Hei Liam. Jeg har savna deg.» «Deg også.» Sier han og gir henne også en klem. Så til slutt kommer Bella. «Jeg er så glad for at du er tilbake Liam.» Sier hun før hun gir han en lang klem. «Og hvem er dette?» Spør Liam og ser på Anniken. Anniken gir han et smil. «Anniken.» Sier hun høflig og tar fram hånden. «Liam.» Svarer han like høflig tilbake.

Jeg prøver å se etter for å se om hun skjenner han, men hun gjør ikke det. Hvor har hun levd den siste uken? Under en stein? Liam merker også at hun ikke skjenner han igjen på grunn av at etter at de har hilst og Anniken vender blikket mot noe annet ser han nysgjerrig på meg. «Dette er som sagt Anniken, og hun er ny. Jeg møtte henne i går også faktisk, men hun startet på skolen vår i dag.» «Åjaa...» Sier han forståelsesfullt. «Men! Over til noe annet! For det første. Hvordan går det med.. Ja... Kroppen? Hva sa legen?» Spør jeg. «Etter å ha blitt gipset nesten overalt og tatt mer piller en jeg noensinne hadde tenkt at jeg kom til å ta så er jeg sånn halvveis bra igjen.» Jeg smiler. «Så sinnsykt bra. Men. For det andre. Nå som du er her kan vi ikke se på film! Vi må gjøre noe gøy. Forslag?» Spør jeg og ser på gjengen. Charlotte rekker opp hånden like fort som lynet. «Hva med å leke noe alle syntes var så gøy forrige gang... Nødt eller sannhet!» Alle sier seg enige. Jeg ser på Anniken og hun ser faktisk ikke ut til å ha noe i mot det. Jeg smiler. «Da blir det nødt eller sannhet.»