Fake

SISTE KAPITTEL: Kan ikke vente.

Det føles ut som om at jeg får feber. Kulden tar over hvert eneste ledd i kroppen min. Jeg får vondt i hodet bare av tanken på at eksen min og hun han kysset står her. «Hi.» Hører jeg en stemme i det fjerne si. Jeg innser fort at det er Jessica som prøver å få kontakt. Hun vifter det kastanje fargede håret sitt bak og smiler til meg. Jeg har alltid vært en fan av Jessica, og min indre fangirl skriker akkurat nå, men den mer modne versjonen av meg vil ikke en gang at jeg skal smile til henne. Jeg tvinger fram et smil og svarer høflig: «Hi.» Jeg snur meg rundt til Liam og gir han et "hva søren" - blikk. Han lar håndflaten sin gli over haken sin før han starter: «Jessica, this is Line as you've probably seen by now.» Han vender seg mot meg. «Line, dette er Jessica. Hun har noe hun vil fortelle deg.» Jeg prater så lydløst jeg kan gjennom det falske smilet mitt. «Hva i helvete, Liam?» Han smiler. «She's all yours.» Han reiser seg opp og starter å gå. Å herregud. Skal han etterlate meg med henne? En indre håpefull stemme skriker at hun kanskje kan komme med en god forklaring på alt dette.

Ikke få for høye forhåpninger, Line.

Jeg trekker et dypt åndedrag. Ok. Nå skjer det. «Line.» Sier hun med noe som faktisk høres ut som en trist stemme. Jeg ser på henne. Jeg skyver et hårstrå bort fra ansiktet mitt og venter på at hun skal fortsette. «I promise. None of this is Liam's fault. Yes. We kissed. Or... more correctly I kissed him. He pushed me away immediately. But... By then the picture was already taken.» Jeg rynker brynene. Så han ville ikke kysse henne? Nei. Hun lyver sikkert. «I'm sorry, but I have no reason to believe you.» Jeg ser noe som ligner på et slags gledes glimt i øynene hennes. «Actually-» Hun drar ut noe av (den sikkert kjempe dyre) veska si. Det er to papirer. «You do.» Hun legger lappene i fanget sitt. «But first. I want to tell you why I kissed him. Maybe this will all make more sense to you... So... I am a very lonely person. This may not be visible for my fans and others because of the "happy life" I'm told to have, but believe me fame sucks. Because of this I've developed a drinking problem. I used to drink whenever I was sad, but now I drink all the time. Drinking and lonely ness is never a good combo, and this was what happened that night. But! The real reason to why me and Liam met was actually because of you. He told me you were my biggest fan and he met me to get VIP tickets to my concert I'm holding here in Spain tomorrow.» Det føles ut som om at hjernen min kommer til å eksplodere. Så alt dette var for meg?! Hjertet mitt hamrer like fort som en galopperende hest. Jeg ser kjapt bort på Liam. Han har satt seg ned et stykke unna oss ved vannet og sitter og venter på at vi skal bli ferdige. «Here's your proof.» Hun viser meg de to billettene. Det er to VIP billetter! Jeg ser på datoen. Den er trykket samme dagen som alt dette skjedde på. En tåre faller ned skinnet mitt. Har jeg vært så ufyselig mot han for ingenting? Skyldfølelsen starter å gnage på meg. Jeg ser opp igjen på Jessica som sitter og venter på et eller annet type svar.

Jeg må til han. Nå. «Excuse me.» Sier jeg, tar fart fra krakken og løper bort mot Liam. Han kan høre at noen løper, men han rekker ikke å snu seg før jeg har hoppet på han. Han slipper ut et tungt sukk. Vi ligger begge på bakken. «Liam.» Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si. Håret hans er bustete og de vakre brune øynene ser rett inn i mine. En tåre starter å forme seg i øyekroken min. «Unnskyld. Jeg skulle ha hørt hva du hadde å si.» Jeg legger meg ned på brystet hans og starter å gråte. Han legger armene sine rundt meg.

Varmen hans gjør slik at all kulde som før var i kroppen min forsvinner. Det føles ut som om at alle sorgene mine blir borte. Alle bekymringer. Alt. Jeg kan kjenne den varme pusten hans over hodet mitt. «Det går bra, Line. Det går bra.» Etter det gir han meg er lite kyss på hodet. Han vil meg alt godt. Det er alt han noensinne har villet. Jeg er så utrolig heldig. Jeg vil ligge her. I omfavnelsen hans i all evighet. Stedet hvor ingen bekymringer eller sorger kan nå. Jeg ser opp mot han. «Jeg elsker deg.» Setningen kommer fra innerst i hjertet mitt. Han smiler. «Det er den setningen jeg har ventet på å høre.»

Etter å ha ligget der i ikke mer en fem minutter hører jeg Jessica's stemme spørre: «So I guess this means you'll come?» Liam bøyer hodet sitt ned mot meg slik at han får den søteste dobbelthaken. Jeg smiler opp mot han og slipper ikke øyenkontakten når jeg svarer henne. «Can't wait.» Kan ikke vente. Kan ikke vente på konserten. Kan ikke vente på å se mer av det søte smilet hans. Kan ikke vente på de enkle stundene vi skal dele. Kan ikke vente på alt det morsomme vi skal oppleve.

Kan ikke vente på å dele resten av mitt liv med han.