Fake

47: DEN tiden av måneden...

Kjøreturen tilbake var ganske stille... Jeg vet ikke hva han gjorde, men jeg satt bare der å tenkte. Tenkte på om det var noen mulighet for at dette kom til å gå bra. Kom ikke på noen...

«Hade.» Jeg prøver å se så glad ut så mulig når jeg svarer. «Hade, Liam.» Han lener seg over og gir meg et søtt kyss. Det trengte jeg. Følelsen av at han fortsatt er her. Jeg drar telefonen ut av veska og ser på klokka: 18:54. Ok, heldigvis er den ikke så mye. Jeg legger den oppi igjen, drar av meg skoene i gangen og går inn. I det jeg lukker opp døren hører jeg et stort bras. Lukas starter å skrike. «Mamma! Line dytta ned legobatman bygningen min!» Humøret mitt var ikke helt på topp når jeg kom inn, og det at Lukas er sånn her får meg til å bli drit sint. «Hva snakker du om?!» Han ser på meg med en stor furteleppe. Jeg sier en ting jeg vet han vanligvis blir irritert av. «Ååh er furteleppa tilbake nå eller?» Jeg kan seriøst se sinnet i øynene hans. «Jeg har ikke furtelepper! Du har!» Han snur seg mot stua igjen. «Mamma! Line sier at jeg er dum!» HVA? «Hva søren?! Jeg har ikke sagt en dritt!» Jeg skal til å fortsette før jeg hører fortrinn på vei mot oss og mamma sin sinte stemme. «Line pass språket!» Jeg vifter oppgitt med armene. «Men han lyver jo!» Lukas avbryter mamma «Nei det gjør jeg ikke!» «Jo!» Roper jeg tilbake. Mamma skriker «Slutt! Begge to!» Lukas mumler. «Det er ikke min feil at Line ødelegger.» Jeg tror ikke at mamma kan høre det, men det kan jeg. «Det er ikke min feil at du lyver!» Mamma blir rasende. «Line! Gå opp på rommet ditt!» Jeg skal til å svare henne, men hun avbryter meg. «Nå!» Oppgitt og med tunge, sure trinn går jeg opp.

Etter å ha vært sånn 1 time på rommet mitt går jeg ned fort sånn at jeg slipper å prate med noen. Jeg henter en pose med biler. Jeg ser hva slags ting vi har i kjøleskapet. Jeg burde ta vann... faen heller. Jeg tar villaen ut av kjøleskapet, tar med meg et glass og går. Jeg løper opp på rommet igjen.

DRRRRRR DRRRRR DRRRRRR

Jeg våkner opp med noe som føles ut som kuler under meg. Jeg prøver å blunke flere ganger for å se. Jeg kan endelig se også innser jeg. Det er biler. Jeg ser foran meg og tv-en er fortsatt på... Jeg ruller over for å se på telefonen om jeg har fått noen nye meldinger. Jeg har bare fått noen Instagram greier av Charlotte og noen snapper. Jeg ser på strømmen på telefonen. 13%?! Åååå. Irritert reiser jeg meg opp av senga. Jeg bråstopper. Vær så snill. Omg. Ikke nå. Jeg ser ned på nattpysj buksa. Den er rød. Faen.

Jeg tar med meg et eple og trasker ut av huset. Mens jeg starter å gå greier jeg ikke å la være sur på det faktumet om at jeg har fått mensen nå. Det er ikke no bra tidspunkt i det hele tatt. Midt i flyttinga liksom. Lyden av en motor bak meg får meg til å slutte å tenke. Jeg snur meg rundt og ser Liam som holder fram en hjelm til meg. «Sitte på?» Jeg smiler og tar imot hjelmen.
........................
Kom igjen Line. Bare denne timen igjen så er det storefri. KRLE timen går drit sakte... Plutselig får jeg drit vondt i magen, eller rettelse, underlivet. Jeg prøver å sitte så normalt så mulig. Det føles sånn seriøst ut som om at noen stikker tusen kniver i magen min. Jeg ser desperat oppi veska mi. Paracet, paracet, paracet... Der! Jeg spør læreren om jeg kan gå på do. Jeg får lov, går til vasken og lar vannet skylle paraceten ned i halsen. For noe dritt.
_______________________
Hei folkens<3 Som dere sikkert har merket har jeg tatt en liten pause. Grunnen til dette er at jeg følte at det ble litt mye, og på grunn av en ganske stressende måned følte jeg at kapittlene mine ble mye dårligere. Trengte en liten pause, og kjenner at det hjalp meg med å få tid til å tenke mer på hva jeg skal skrive før jeg skriver det. Håper at dere forstår❤️ Kjempe glad i dere❤️