Fake

40: Vennetreff

DRRRRR DRRRRRR DRRRRR

Jeg myser mot telefonen, skrur av alarmen og snur meg rundt. Jeg innser at Liam ligger der når jeg lander på det harde, varme brystet hans. Et smil fester seg til ansiktet mitt. Jeg skjenner at han drar fingertuppene sine gjennom håret mitt. «God morgen.» Det vibrerer i brystet hans. Stemmen hans er mørkere en vanlig. «God morgen.» Svarer jeg og snur meg rundt slik at vi får øyekontakt. Han ser på leppene mine. Jeg rødmer litt. Han lener seg fram og leppene våre møtes. Jeg kan føle at han smiler. Jeg orker ikke å reise meg, og jeg tror ikke at han gjør det heller på grunn av at vi bare ligger her. Tankene suser rundt i hodet mitt. Jeg greier ikke å slutte å tenke på hva som skjedde i går. Og moren hans. Han sa at han skulle fortelle meg om henne i dag. Jeg spør om det etter skolen. Jeg kunne ligget her i all evighet. Jeg ser på klokka på veggen. Vi skal være ute om ti minutter. Æsj. Jeg strekker på armene og beina og setter meg opp. Når jeg setter meg opp drar jeg med meg dyna og Liam grynter. «Lineeee...» Han myser mot meg. «Liam vi må våkne vi skal være ute om-» før jeg får sakt resten av setningen drar han meg ned igjen. Jeg lander ved siden av han. Latteren triller ut av meg. «Liam! Vi må våkne!» «Er du sikker på det?» Jeg skal til å si ja når han plutselig starter å kile meg. Latterkrampen dreper magen min. «L-Liam! Slutt! Vær så snill!» Han fortsetter. «LIAM!» Jeg vrir meg desperat unna. Latteren gjør nesten vondt. Han slutter. Han har et stort glis festet om munnen. «Liam.» Jeg tar en liten pause for å puste. «Vi må dra om-» jeg ser på klokka. «Fem minutter!»

Jeg dytter han av meg og han faller ne i senga igjen. Jeg får til skapet og hiver en bukse, en bh og en svart genser på sengekanten. Stressa drar jeg av meg tøyet fra i går. Jeg merker at han ser på meg. «Liam! Jeg mener det. Vi må dra.» Jeg kan høre at han smiler. «Jeg er ferdig påkledd jeg.» Jeg himler med øynene. Etter å ha dratt på meg buksa snur jeg meg rundt slik at han ikke skal se meg når jeg tar på bh. Jeg drar genseren over meg og snur meg rundt til Liam igjen. Han ligger der fortsatt. Jeg løper inn på badet og skyller ansiktet. Jeg setter raskt opp en dott og går ut igjen. Faen jeg ladet ikke telefonen i natt. Jeg drar med meg laderen oppi veska. «Kom» sier jeg og drar Liam ut av senga. Håret hans er drit rufsete etter søvnen. Jeg elsker det. Vi drar med oss et eple hver og så går vi.

Dagen går som alle andre dager. Fag, fag, mat og mer fag. Yay... Dagen er endelig over og Liam står og venter på meg mens jeg setter bøkene inn i skapet. «Blir du med ut å spise?» Spør han helt plutselig. Jeg smiler. «Blir med, jeg.» Når vi går ut av skolen slenger han armen om skulderen min. Charlotte og de andre stopper oss. «Skal dere hjem allerede?» Spør hun. «Nei, vi skal til byen og spise.» Svarer jeg ganske kort og enkelt. «Uten å be meg?» spør hun 'sjokkert.' «Jeg kan tilgi deg HVIS vi får bli med.» Før jeg rekker å svare kommer noen av guttene til Liam. «Eyy Liam. Drar du med alle jentene og ikke oss?» «Nei, nei» svarer han litt forvirret. «De skal til byen.» Sier Charlotte til dem. «Å kan vi bli med eller?» Jeg og Liam får øyekontakt og han trekker på skuldrene. «Ja dere kan sikkert bli med alle sammen.» Fredrik smiler «Ja, så hva er det vi venter på? La oss dra herfra!»

På bussen setter vi oss bakerst siden at vi er så mange. Charlotte setter seg 'tilfeldigvis' ved siden av Fredrik. Kasper setter seg bak Liam. «Så hvor skal vi spise? Mc'ern?» Liam trekker på skuldrene. «Ja, vi kan jo det.» Guttene starter å prate igjen. Liam lener seg til øret mitt og hvisker: «Jeg tar deg med på Kinarestaurant en annen gang.» Jeg ler litt.

Vi slenger oss ned i senga. Liam ble med meg hjem etter at vi var ferdige. Det var gøy å være med alle sammen. Alle ble liksom mer kjent med hverandre. Liam ligger ved siden av meg og jeg ser på klokka. Den er ikke så mye egentlig. Jeg gir han et blikk. Han skjønner hva jeg hinter til... «Ok, jeg skal fortelle deg om mamma...»