Fake

81: Reise

Vi løper i ti minutter eller no før vi endelig kommer til en bensinstasjon og bestemmer oss for å sette oss. Kondisjonen min ville jeg ikke sagt at er på topp så når vi er framme puster ut like mye som et lokomotiv. Andpustne sier Liam: «Line! Du kom tilbake for meg. Jeg visste at du kom til å skjønne at dette bare var en misforståelse.» Jeg rynker brynene. «Jeg kom ikke tilbake for deg. Jeg ville bare ikke at fremtiden din skulle bli ødelagt på grunn av meg.» Blikket hans blekner. «Nå skal jeg forklare deg hva som virkelig skjedde.» Jeg står med armene i kryss og bestemmer meg for at jeg kan like så godt høre på nå som jeg står her.

«Vi stod å pratet. Hun fortalte meg en vits så vi startet å le.» Jeg avbryter han. «Takk for detaljene.» «La meg bli ferdig. Så vi lo og mens hun lo så gikk hun litt bakover og hun greide å snuble i noe og holdt på å falle og da tok jeg henne imot. Hun tok alle de feil signalene og kysset meg helt ut av det blå!» Wow. Dårligste unnskyldningen jeg har hørt. Jeg himler med øynene. «Tror jeg å.» Jeg kjenner at jeg blir så sint at jeg har lyst til å slå han eller noe. Liksom, en ting er at han kysset en annen men en annen ting er at han ikke greier å innrømme det selv. «Har du noe prøver denne uka?» Jeg blir overrasket av spørsmålet. Det var ikke det jeg så for meg at han kom til å spørre om. «Nei?» «Ok, pakk sakene dine og møt meg utenfor huset ditt klokka 8 i morgen.» Jeg ser spørrende på han. «Jeg forteller deg i morgen, men ta med ting til to dager.» «Og hvorfor skal jeg det?» Spør jeg ganske surt. «Fordi at da får du vite mye, mye mer. Hvis du virkelig vil gi dette forholdet en annen sjanse gjør det.» Jeg prøver å lage som om at det han sier ikke påvirker meg, men på innsiden skriker alt inni meg at jeg skal gi forholdet vårt hver eneste sjanse jeg har. «Ok.» Mumler jeg. Det typiske Liam smilet brer seg over ansiktet hans. «Flott.» Han drar opp telefonen sin, trykker litt på den og setter den på øret. Mens han får noen til å hente oss står jeg der og lurer på hva i helvete han har planlagt.

Alarmen ringer og klokka er halv åtte. Tanken på at Liam skal ta meg med på noe i noen dager får meg til å hoppe rett ut av senga av glede. Jeg vet at jeg egentlig burde være sur på han, men det er vel ikke noe skade hvis jeg er glad for meg selv. Sommerfuglene flyr vilt inni magen min. Jrg er så sykt spent på hva som skal skje.

Jeg går ut døra og der venter teslaen. Jeg ser ned å meg selv. Den hvite v formede t-skjorten passer ganske bra med ola buksa mi. Smykket mitt er sølv og matcher øredobbene jeg har på. Den matcher også sølvklokka jeg har på meg. Jeg setter baggen min i bakluka og så setter jeg meg inn i bilen. Liam sitter der og smiler. Jeg tar på meg belte og spør: «Så hvor er det du skal ta meg med?» Jeg prøver å høres så følelsesløs ut så mulig. «Spania.» Vent. HVA?!