Fake

34: Spontantur

Liam hjelper oss og rydde og sånt, men så sier han at han har noe "greier" han må ta seg av. Først "syk" også "greier"? Enten så overreagerer jeg veldig eller så er det noe. Jeg velger å se på serie resten av kvelden.

Jeg ser på klokka: 11:03. Idag føler jeg for å finne på noe. Jeg vet ikke hva, men noe. Komme meg ut, ta en tur i byen. Hva som helst egentlig. Jeg ligger og grubler på hva jeg skal gjøre da jeg innser at jeg har jo nesten ikke vært noe med Charlotte sånn som vi pleide på grunn av Liam. Og William. Og Mona. Alt egentlig. Jeg savner å være med Charlotte og bare prate, og kose oss. Jeg sender melding. 'Du og meg? Byen? Møtes på bussen om 1 time?' Jeg får kjapt svar 'Jepp, møtes da'. Jeg smiler mot telefonen. Får vel starte å ordne meg da.

Bussen kommer kjørende. Den er sånn ca 5 minutter forsinket eller noe, men det går fint. Jeg setter meg på fireseteren. Charlotte bor 3 busstopp unna meg. Det kan høres langt ut, men overraskende nok tar det bare sånn et kvarter å gå til.
«Hei!» sier hun muntert og setter seg med meg. Hun går med en hvit hettegenser, lyse olabukser, hvite sko og håret i en høy hestehale. Det blonde håret hennes hviler på den ene skulderen hennes. Skulle ønske jeg var like pen som henne... De blå øynene hennes er fylt med iver når hun spør «hvordan går det med Liam?» Jeg tar meg en kjapp skikk rundt i bussen for å se om det er noen jeg kjenner her. Nope. Tror ikke det. «Herregud, han var på familiebursdagen til Lukas igår.» Øynene hennes blir digre «familiebursdag?!» hviske-skriker hu. Jeg trekker på skuldrene og lener meg tilbake i setet «han ble virkelig god venn med alle. Til og med bestemor likte han.» Hun lener seg sjokkert tilbake i setet. Hun får et lurt smil om munnen og lener seg mot meg igjen. «Du.. Du kunne vel ikke satt inn ett godt ord for meg til Fredrik?» Jeg himler med øynene «jada, jada jeg skal si ifra.» Et digert glis brer seg om munnen hennes.

Vi går tar bussen til senteret, hvor vi går på starbucks. «Så. Salsa. Gleder du deg?» Spør hun nysgjerrig. Shit! Jeg skal i konkurransen jeg! «Ja.. gleder meg litt. Men gruer meg til å måtte danse foran så sinnsykt mange. Håper at jeg ikke gjør noe feil.» Hun smiler varmt. «Tro meg det kommer sikkert til å gå bra.»

Dagen var egentlig drit koselig. Jeg har savnet å være med Charlotte. Man kan liksom være så åpen med hu. Det er jo ikke rart da. Vi har jo kjent hverandre siden vi var bitte små.

Det er to dager siden jeg var på starbucks med Charlotte. Jeg scroller nedover instagram og ser folk som er på ferie til Spania osv. De legger ut sånn 'Trives her' eller 'påskeferie er digg' eller noe sånt. Jeg derimot sitter halvdød i senga. Fint. Telefonen min plinger og det popper opp melding fra Liam 'Heyyy blir du med på tusenfryd etterpå eller? Veit det er spontant men kjeder meg..' HVA?! Jeg spretter opp av senga. Hjertet mitt dunker helt sykt. Tusenfryd? Med Liam?! Jeg starter å le på grunn av at jeg er så glad. Akkurat nå trodde livet mitt ikke kunne bli mer klisje. Jeg elsker det! 'Ja! Når?' 'Henter deg om 30 min?' 'Okei'. Jeg går inn på badet, står foran speilet, og lurer på hvordan i helvete kan jeg finne noe karusell-komfortabelt og fint tøy? Ok. Sminke først. Burde jeg egentlig sminke meg? Det er så mye styr.. Vet du hva? Han sier at han driter i det så nå får han være fornøyd med meg som jeg er. Jeg tar en dusj på 15 min. Hehe... Jeg bruker litt tid i dusjen. Hva kan jeg si? Det er jo så deilig. Jeg grer kjapt gjennom håret mitt og går til skapet. Æsj. Hater å finne tøy. Jeg bestemmer meg for å ta på en enkel hvit inntilsittende topp og en sånn svart 'bomber jacket' over. Jeg tar også på meg en mørk olabukse og noen converse. Jeg ser på klokka. Etter det han har fortalt burde han vel være ute om fem minutter? Jeg steller meg ute og lener meg først på terna, så på helen. Så på terna igjen, så på helen. Så hører jeg det TUT TUT. Liam.