Fake

15: «Line... Hva er det du gjør med meg?»

Herregud. Det var ikke et langt kyss, men det blåste meg virkelig av banen. «Vi burde kanskje bestille noe mat.» Sier han plutselig som om det ikke har skjedd noe. Jeg må hoste litt for å få fram stemmen før jeg svarer: «Ja, vi burde kanskje det.» Å nei. Jeg kan ikke dette. Jeg kan ikke bli forelsket i ham. Eller... ikke kan jeg kan ikke fortsette å være forelsket i Liam. «Eller.. nei jeg burde dra.» Han endrer seg og blir mer forvirret. «Hva?» Spør han. «Mamma og venninnene mine venter på meg.» Han blir plutselig selvsikker igjen. «De dør ikke av å vente litt lenger.» «Ja, men bussene går bare en gang om dagen. Og se for en tilfeldighet den går om 5 minutter.» Sier jeg og ser på telefonen min. Han smiler. «du vil virkelig vekk herfra du.» han legger hodet på skakke. Sannheten er bare at jeg vet ikke om han er den rette fyren for meg. Og jeg ble litt satt ut av det kysset. «Jeg kjører deg hjem etterpå. Men først skal vi spise.» Sier han og går. Han lukker opp døra, og står igjen i dørkarmen og venter. «Vel, skal vi spise eller ikke?» Spør han. «Jeg kan ikke gå seendes sånn her ut.» Svarer jeg bekymret. «Jeg syntes du ser fin ut jeg.» Svarer han og ser på meg fra topp til tå. Jeg står der og nøler litt. «Kom igjen da. Jeg går jo i det samme. Joggebukse og t-skjorte. Pluss at jeg tror ikke akkurat at vi kommer til å møte noen av disse folkene igjen uansett.» Han har et poeng "Ok da."

Jeg har valgt ut maten min 2 brødskiver med leverpostei og agurk og 1 vaffel. Som drikke tar jeg bare vann. Jeg vil jo tross alt se litt sunn ut så det er det eneste jeg tar. Jeg setter meg ned og starter å spise. Etter at jeg nesten har spist opp den ene brødskiva mi kommer Liam med tallerkenen sin. Herregud så mye. «Skal du spise alt det?» Spør jeg. «Jepp.» Svarer han smilende og starter.

Nå har jeg ventet i 10 minutter på at han har skulle blitt ferdig og endelig er han det. «Så nå-» jeg avbryter han «Skal vi hjem.» Han smiler. «Nei nå skal vi først kjøpe deg noe tøy så kan vi dra.» «Kjøpe meg tøy?» Spør jeg forvirret. «Du vil vel ikke komme hjem til moren din og måtte forklart dette.» Sier han og nikker hodet sitt mot meg. Jeg ser nedover meg selv og skjønner hva han mener «Ok. Men etter det drar vi hjem.»

Vi går ut av hotellet, og det er deilig med litt frisk luft. Hotellet er tydeligvis midt i byen, så herfra kan jeg se mange populære butikker som victoria secret, calvin klein, levi's osv. «Okei først burde vi kanskje kjøpe noe undertøy.» Jeg føler meg litt ukomfortabel. «Er ikke det den butikken dere jenter er så dilla på?» Sier han og peker på calvin klein butikken. «Ja det er den.» Sier jeg imens jeg prøver å høres så seriøs så mulig ut. Jeg sliter så mye med å ikke frike ut. Jeg eeelsker calvin klein.

Vi kommer inn i butikken og butikkdamen gir meg et hyggelig smil. «Hei. Er det noe jeg kan hjelpe deg med?» Jeg svarer høflig nei. Jeg ser meg rundt. Der er det. Jeg tar opp trusene og snur meg til Liam som driver å ser på en sports bh. «Denne var jo fin. Den kan du jo bruke på gymmen når vi danser.» Han er litt søt. «Vel jeg fant ihvertfall truser så» Sier jeg og viser trusene. Jeg tar fram lommeboka men han dytter den ned og betaler. Hvordan går det an å se så nydelig ut når man står og betaler? Håret hans er rufsete og søtt. Han har den ene hånda i bukselomma og den andre bruker han til å betale. Du vet det jeg nevnte om at skjorta er litt vel gjennomsiktig? Vel virker som om at alle skjortene hans er det på grunn av at jeg kan bokstavelig talt se de vakre ryggmusklene hans. «Takk» sier jeg på veien ut av butikken. «Det er vel bedre en å bruke bokserne mine.» sier han og ler. «Så hva slags tøy vil du ha?» Fortsetter han. Jeg nøler. «Jeg vet egentlig ikke.. Bare noe enkelt.» Ordtaket 'enkelt' skjønner tydeligvis ikke Liam på grunn av at det endte opp med at vi kjøpte en calvin klein genser og en denim olabukse.

Vi er på vei tilbake til hotellet da jeg snur meg mot Liam, og får øyekontakt med de vakre dype brune øynene hans. «Tusen takk. For alt.» han trekker munnvikene sine opp til et søtt smil. «Tusen takk til deg.» Sier han. «Meg?» spør jeg. «For at du kom hit. For meg.» Jeg kan kjenne at jeg blir rød i kinnene. Han tar hånden sin på kinnet mitt, ser meg dypt inn i øynene og sier «Line... Hva er det du gjør med meg?»