Fake

60: Pizza problemer

Vi sitter og spiser når jeg hører en ekkel og altfor gjenkjennelig stemme sier: «Har du ikke noe kjærerste som kan beskytte deg nå?» William lager en gigantisk "furteleppe". Han holder rundt Mona og bak han går "gjengen hans". «Nei, men hun har oss.» Omtrent bjeffer Fredrik tilbake. Jeg skal til å snu meg rundt for å smile til han når jeg ser Charlotte i sidesynet som omtrent dåner. Hun hviler ansiktet sitt i hånden sin og rett og slett bare beundrer Fredrik. Jeg må virkelig få disse to sammen. Jeg gir han smilet og snur meg mot William igjen. «Pass deg.» Sier jeg bare før han snur seg igjen. Etter de har satt seg (på andre siden av kantinen heldigvis) spør Charlotte: «Hvordan greier han å være så drittsekk mot deg? Liksom vanlige folk slår opp og kommer over det, men han blir sammen med den verste jenta som finnes i hele dette universet, som har vært drit slem mot deg, OG gjør deg om til et fuckings mobbeoffer.» Hun har ikke mer pust igjen etter hun har sagt det. Hun tar et dypt åndedrag. Jeg sukker dypt. «Jeg vet ikke...» Bella lener seg fram og hvisker: «Jeg hørte at foreldrene hans slo opp.» Hæ? «Når?» Hun lener seg tilbake. «Rundt samme tiden som dere slo opp. Kanskje før.» Shit. William har alltid elsket familien sin. Selv om jeg hater han er jeg ganske glad i søstera hans Amelia. Dette må sikkert være tungt for dem begge. «Det... det visste jeg ikke...» Sier jeg og prøver å ikke høres for trist ut. «Ey.» Sier Adam og spidder meg med de brune øynene sine. «Ikke få dårlig samvittighet. Dette er hans feil. Ikke din.» «Det er vel sant...» Selv om jeg svarer det er det en liten del av meg som sier at alt er min feil. Jeg skulle ikke ha vært sånn mot han. Jeg skulle spurt han om hva som var galt når jeg så at han hadde det vondt...

Resten av skoledagen har vi kemi, norsk, engelsk og før jeg vet ordet av det står jeg utenfor døra til huset mitt. Jeg lukker opp døra. «Hallo!» Roper jeg for å høre hvem som er hjemme. «Hei!» Hører jeg mamma rope fra stua. «Hallo!» Svarer pappa fra tv rommet. «Hei, Line!» Hører jeg også fra stua. Jeg tar av meg skoene, legger fra meg sekken og slenger meg på sofaen. Mamma sitter å ser på 'Friends'. Dette må vel være sånn tiende gangen hun har sett denne serien? Jeg tekster Liam: 'Så hvordan går første jobb/skoledag?' «Så... Er William fortsatt en drittsekk?» Spør mamma. Jeg ser opp mot henne og svarer: «Ja...» Hun svarer forståelsesfullt med et 'mhm'. «Har du hørt at foreldrene hans har slått opp?» Hun ser på meg. «Monica og Jon? Ja... Triste saker...» «Hm.» Svarer jeg bare. 'Helt fint:) Kan fortelle mer når vi møtes. Er ferdig om 17 min. Vil du komme over?' Jeg smiler mot telefonen. 'Ja!' Ikke lenge etter får jeg meldingen: 'Ok, henter deg om sånn ca tre kvarter... Kanskje mer.' 'Okei!' «Mamma?» Hun svarer ja men tar ikke blikket sitt av tv-en. «Går det fint om Liam henter meg om tre kvarter?» Hun ser mot meg. «Syntes ikke du at det snart er på tide at du starter å lære deg å kjøre?» Jeg sukker. Jeg har sagt til mamma at jeg ikke har lyst til å starte å lære meg å kjøre enda på grunn av at jeg ikke orker å starte med å måtte lære meg alle reglene og sånt. Men... Jeg er sytten, fyller atten... Jeg burde vel starte snart... «Jeg vet ikke... Jeg burde vel det...» Hun spør: «Hva om vi møtes på midten? Du skal starte å øvelseskjøre men ikke helt enda... så hva om du gjør det etter at du har fylt atten?» Atten? Det er bare... Shit! To uker til... Tenk... Jeg, Line Marie Éke, fyller atten om to uker! «Ehmm...» Nøler jeg. «Ok.» Hun smiler. «Flott.» Så gir hun meg et kyss på pannen. «Vel, jeg burde vel gjøre litt lekser...» Sier jeg. «Gjør det du.» Svarer mamma. Jeg reiser meg opp, går til gangen, drar med meg sekken, og går inn på rommet mitt. Jeg drar opp alle bøkene og ser oppgitt på dem. Får vel gjøre alle leksene for uka da...

Jeg mangler kun to lekser (engelsk og matte) når jeg hører at det ringer på døra. Jeg pakker sammen bøkene, tar telefonen i baklomma og løper ned. «Hade!» Roper jeg. Jeg hører hade fra alle sammen og går. Jeg lukker opp døren og det som møter synet mitt får meg til å skrike av glede. «Ja! Du har med deg motorsykkelen!» Liam sitter på motorsykkelen sin kledd i en svart skinnjakke (må ikke det være drit varmt i den stekende sola?) og en mørk olabukse. Han tar av seg hjelmen og smiler. «Måtte jo det.» Jeg ler litt ikke på grunn av motorsykkelen faktisk men på grunn av håret hans. Det er drit flatt etter hjelmen. Han ser ut som en av de fyrene fra de drit gamle filmene med sleik. Han rynker brynene. «Hva ler du av?» Jeg går mot han. «Vent litt.» Sier jeg gjennom latterkrampen. Jeg tar tak i håret hans og buster det skikkelig til. Jeg puster dypt ut. «Sånn.» Han himler med øynene. «Hadde jeg hjelm sveis?» Jeg smiler og presser pekefingeren og tommelen nesten sammen. «Bare bitte litt.» Han ler litt før han hiver hjelmen sin i armene mine. Jeg setter den på. «Skal vi kjøre helt hjem til deg med denne?» Han smiler lekent. «Er du redd?» «Nei, men liksom du har jo ikke hjelm.» Han plasserer en hånd på den. «Jeg har kjørt denne kjønnheten siden jeg var seksten... Jeg tror det går fint.» Jeg rynker brynene. «Seksten? Er ikke aldersgrensen atten?» Han trekker på skuldrene. «Jo, men med en fylliker far og en skolevei som tok tre kvarter å kjøre måtte jeg finne på no. Derfor lærte jeg hvordan å kjøre på nettet og lagde fake ID i tilfelle purken skulle stoppe meg.» Oj. Jeg nikker og skal til å ta på hjelmen.

Jeg ser på Liam som plutselig setter armene i kryss med et blikk som kan drepe ut mot porten vår. Skinnjakka strammes om musklene hans når han har dem i kryss. Noen andre som skjenner at det starter å bli varmt? Han legger hodet litt mer bakover og strammer kjeven.

Gud, hvorfor er han så kjekk- jeg mener sur, nå?

Jeg snur meg og sliter med å ikke riste oppgitt med hodet når jeg ser den samme pizza fyren som fra filmkvelden. Lærer ikke disse folka av feilene sine? Han er for opptatt med å fikse på beltet sitt til å se oss. Han løfter blikket og stopper opp når han ser Liam. Jeg tror han innser at han har stoppet på grunn av at han starter å gå, men i et litt kjappere tempo. Liam "renser halsen" overdrevent høyt. «Og hvor har du tenkt deg?» Han stopper opp og prøver å se tøff ut. Øynene røper han. «Jeg skal levere pizza.» Liam spidder han med blikket sitt mens han sakte går mot han. «Jeg foreslår at du gir meg den pizzaen før det blir noe problem her.» Liam står nesten helt nære han. Fyren gir han pizzaen og stammer: «Je-jeg må få penger for den. Det blir 189 kroner.» Liam tar fram lommeboka si, drar opp en to hundre lapp og kaster den i ansiktet hans. «Stikk nå.» Fyren plukker opp to hundre lappen fra bakken og går fort vekk. Liam snur seg og gir meg pizzaen. «Her.» Jeg rynker brynene. «Var ikke det litt i overkant?» «Ikke i det hele tatt.» Svarer han helt normalt. Jeg tar pizzaen og vender kursen mot døra. «Jo, det var det.»

Turen var som alltid drit gøy. Jeg elsker virkelig å sitte på når han kjører motorsykkelen. Vi er framme men Liam kjører fortsatt. «Hva gjør du?» Han snur seg litt rundt slik at jeg skal høre bedre. «Vi fikk ordna parkeringa i stad, så fra nå av skal jeg starte å parkere...» Han venter til vi har kjørt rundt bygget. «Her.» Det står en luke der. Han stopper opp foran og taster inn en kode på maskinen som står ved siden av. Luka lukkes opp og Liam setter seg på igjen. Vi kjører inn i et sted fullt av fancy og fine biler. «Shit.» Det er det eneste jeg greier å si. Det er Lamborghini, Tesla og mange andre drit kule biler. Jeg har aldri hatt så mye peiling på biler, men jeg vet om de fineste. Jeg stopper opp foran alle og snur seg smilende mot meg. «Alle disse er mine.» Jeg ser sjokkert på han. «HVA?!» Omtrent skriker jeg. Den vakre latteren hans svever over alle de fine bilene. Han starter å kjøre igjen og kjører til enden hvor jeg også kan se den svarte Volvoen hans. Han parkerer og jeg går av. «Fy søren, Liam!» Sier jeg og lener meg litt bakover slik at jeg kan se alle bilene. Han smiler. «Jeg vet!» Han tar hånden min og drar meg med til en dør som står bak alle bilene. Liam taster inn enda en kode og en heis dør lukkes opp. Det er kun en etasje som kan trykkes på her. Toppetasjen.