Fake

26: Sjefete

Vi går stille inn i huset og jeg kan ikke høre noe annet en tv'en. Jeg kan se at mamma og pappa sitter å ser på noe kokkeprogram eller noe. Vi tar av oss skoene og går opp. Han ser seg rundt når vi går. «Wow.» Får jeg høre på veien. Han er fascinert av huset vårt. Det er sikkert størrelsen. Huset vårt er digert. Det var egentlig det som fikk de fleste til å henge med meg. På grunn av at de kunne se på huset vårt og sånt at vi er rike. Noen ganger skulle jeg ønske mamma og pappa ikke hadde tjent så mye penger sånn at folk kunne likt meg for den jeg er. Det jeg liker med Liam er at han så den ekte meg før huset og alt det der. Første gangen han var her så det liksom ikke ut som at han brydde seg så mye, og uten å innrømme det likte jeg det litt.

Jeg lukker opp døren til rommet mitt. «Så.. Her er rommet mitt.» Han ser seg rundt. «Wow.» Sier han nok en gang. Han slenger seg ned i senga mi. «Det er digert jo.» Han ser seg rundt. «Har du til og med eget bad?» Jeg føler meg faktisk litt ukomfortabel, så jeg ser litt ned i bakken og mumler ja. Grunnen til at jeg ser så ukomfortabel er at skal jeg være helt ærlig så er jeg ikke så glad i å være rik. Jeg vil helst leve som alle andre. Vel, jeg burde ikke klage... det er sikkert fler som ville drept for det jeg har... Jeg peker mot døren igjen «Vel. Jeg burde gå å hente joggebukse til deg.» han smiler lekent. «Det er jo ikke nødvendig.» Jeg himler bare med øynene og starter å gå. Jeg kan høre på veien ut at han ler for seg selv. Jeg går inn på rommet til mamma og pappa som er tre rom unna mitt. Jeg går i skuffen til pappa og drar opp en svart joggebukse. Den er den minste han har, så det får gå. Jeg tar den med meg inn på rommet mitt igjen. Jeg kan se at Liam ser i hyllene mine. Han humrer for seg selv. «Hva er det du driver med?» Spør jeg. Han snur seg med en bok i hånden. «'Kjærleik i hjartet?'» Ved å si det høyt syntes han tydeligvis at det er mer morsomt på grunn av at nå gapskratter han. Han ligger på bakken og holder seg for magen. Han ler så mye at jeg nesten må le selv. Jeg går bort til han, snapper boken ut av hendene hans og setter den tilbake. «Jeg har ikke lest den. Grunnen til at jeg har den er at mamma og pappa vil at jeg skal lese sånne gamle, kjedelige, romantiske og helst nynorske bøker.» Jeg har ikke noe imot nynorsk altså, men sånne bøker som det kunne jeg godt levd uten. Han har tårer i øynene «Men du har sånn 20 av dem!» Jeg smiler litt. «Det er ille.» Svarer jeg bare. Han ler litt til. «Men her har du en bukse.» Han smiler. «Ok.»Så drar han av seg skjorta si. Herregud. Jeg snur meg rundt for å ikke være sånn creepy stirrer (og ikke svime av eller noe). Jeg går til senga mi og skifter kjapt til nattkjole når han skifter.

Jeg setter telefonen på lading og når jeg snur meg igjen ligger Liam ved siden av meg. Han tar den ene armen sin rundt meg. «Så hva skal vi se på?» Spør han. «Vet ikke jeg. Hva vil du se på?» Spør jeg tilbake. Vi kommer inn på "fortsett å se" - fanen. Jeg er den personen som ser ferdig en serie kjempe fort og hvis jeg ikke er interessert i serien bytter jeg bare. Noe som betyr at det er sånn tusen serier der. «Du velger.» Svarer han ganske enkelt. Jeg blar gjennom 'fortsett å se' for å se om det er en bra serie eller noe der. Jeg stopper opp på en serie som jeg faktisk liker ganske godt. Jeg vet at det er skikkelig klisjé og sikkert barnslig, men det er bare så bra. Liam sier oppgitt: «Nei. The vampire diaries? Seriøst?» Jeg ler litt. «Det er nesten det eneste bra som er her. Jeg har sett alt annet.» Han sukker og det ser ut som at han skal til å si noe, men avbryter seg selv. «Vet du hva? Du bestemmer. Så da ser vi bare på det da..» Jeg skrur på episoden. Jeg er på sesong 6 og etter min mening må jo det bare være en av de beste sesongene. Jeg synker ned i armkroken hans og ser spent på.

Vent?! Hva?! Jeg er helt sjokkert etter denne episoden! Den sluttet drit spennende! Jeg ser på klokka. Den er 02:14 og jeg burde egentlig legge meg. Jeg ser opp mot Liam. Jeg skal til å si at vi kanskje burde legge oss da jeg ser at han allerede sover. Han er så søt at jeg tror at jeg faktisk kommer til å dåne. Hodet hans er lent litt til siden og det rufsete håret hans hviler på puten. Jeg la faktisk ikke merke til at han sovna. Jeg skrur av tv'en og skrur av lyden på telefonen. Jeg ligger egentlig bare og ser ut i svarte natta helt til jeg sovner varm og beskyttet i armkroken til Liam.

Jeg våkner ser meg litt rundt og når jeg ser Liam får jeg verdens beste magefølelse. Jeg ligger ikke lenger i armkroken hans, men vi ligger vendt mot hverandre. Jeg kan ligge her og se på han i tusen år til. Håret hans er enda litt mer rufsete, noe som bare gjør han søtere. Jeg ligger bare å ser på han da jeg hører hans mørke morgenstemme si: «Stirrer du?» Øynene hans er fortsatt lukket, så han kan ikke se meg. «Kanskje...» Svarer jeg bare. Han smiler. Han har enda ikke åpnet øynene. Jeg snur meg rundt og ser meg selv i kameraet på telefonen. I går brukte jeg maskara, så vippene mine ser helt ille ut. Så mens Liam sover, eller er våken eller jeg vet da søren, tar jeg opp sminkefjerne serviettene mine, og tar vekk maskaraen. Jeg er litt rød av å ha gnidd, men etter sånn ti sekunder forsvinner det. Jeg snur meg mot Liam igjen. «frokost?» Han grynter. «Kan vi ikke bare ligge her?» Stemmen hans er så mørk og rusten at jeg må nesten le.

Jeg hiver meg over han. Han skvetter og lukker opp øynene. Øynene hans smalner når han legger merke til lyset. Jeg gir han et søtt lite kyss. «Kom igjen. Frokost.» Sier jeg bestemt. Han skakker litt på hodet. «Prøver du å være sjefete?» «Passer godt til rollen. Ikke sant?» Spør jeg stolt. Han ser på leppene mine. «Joda.» Svarer han bare. Han lener seg inn for et kyss, men jeg trekker meg tilbake bare for å understreke at jeg er sjef og at jeg kan kysse når jeg vil. Han smiler lekent, og før jeg vet ordet av det har han snudd meg rundt slik at han ligger over meg. «Kanskje jeg burde være den sjefete?» Sier han før han stjeler et kyss.