Fake

2: Ny elev

DRRR DRR DRRR

Og der var vi på den igjen. Hate vekkeklokka, dusje, kle på meg og gre håret. Jeg tar meg en kikk i speilet. Jeg ser at på den inntilsittende hvite toppen min syntes bh-en min litt. Jaja hvem bryr seg? Jeg stryker støv av den lyse olabuksa mi. Så setter jeg kastanjebrune håret mitt opp i en hestehale slik at diamantsmykke mitt syntes bedre.

Jeg står og venter på den nye eleven. Det er ti minutter til skolen starter. Jeg hører plutselig en motorsykkel komme. En eller annen fyr stopper opp rett foran skolen og jeg innser at det er mest sannsynlig er eleven jeg skal vise rundt. Jeg kan se før han tar av seg hjelmen at han er ganske høy og veltrent. Før jeg vet ordet av det har han tatt av seg hjelmen og fyyy faen. Han er jævlig kjekk. Håret hans er litt rufsete etter hjelmen. Det er ikke for kort, og ikke for langt.
Han har på seg en mørk olabukse og en marine grønn v formet t-shorte, man kan se på armene hans at han liker p tilbringe mye tid i sola. Han ser ut som om at han er cirka et hode høyere en meg. Han ser seg rundt også møter øynene hans mine. Øynene hans er mørkebrune. Han gir meg et skjevt smil. Han ser på meg på en litt ekkel måte.

Han nærmer seg meg og det eneste jeg tenker er: Ikke dum deg ut. Selvfølgelig er det da det første jeg gjør. Jeg går mot han å snubler i mine egne ben. Supert. Jeg kjenner to sterke hender holder meg igjen fra å treffe bakken. Han snur meg rundt så vi får øyekontakt. «Heisann søta.» Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg svarer på en ganske usikker og sikkert ganske klein måte: «Eh... hei». Musklene hans er som to kuler i skuldrene mine. Det føles rart. Liksom William har muskler men han her har mye mer for å si det sånn. Jeg ser at han ser på meg. Hele meg. Jeg ''hoster''. Etter "hostet" kjenner jeg et sterkt dytt og før jeg vet ordet av det er jeg er oppe på to bein igjen. Heldigvis. Jeg rekker ut hånda for å hilse (som om det hjelper nå liksom). «Du må være den nye. Jeg er Line og jeg skulle vise deg litt rundt.» Han smiler og holder øyekontakten imens han sier: «Line ja» navnet mitt ruller ut av munnen hans og fordufter i den friske luften. Jeg kan ikke la være å se på leppene hans når han sier det. De er så perfekte...
Line skjerp deg! Du har en kjæreste!

«Jeg heter Liam». Jeg smiler til han og sier: «Så fint.» «Ja veldig» sier han og gir meg et litt ekkelt blikk.
Ok... For å bryte den kleine stillheten starter jeg: «Ehm vi kan vel starte her. Som du kan se er dette skolens inngang» jeg vifter hånden min foran skoledøren for å bevise poenget mitt.
«Ok.» Svarer han glisende og løfter ikke blikket sitt fra meg. Jeg starter å gå for å vise han korridorene osv, men det virker ikke akkurat som om han er særlig interessert i å vite noe.

Vi har nå sikkert gått rundt i 1 time eller noe, og han har enda ikke sluttet å se på meg. Herregud. «Ja, og det var egentlig det siste» sier jeg. «Jeg tror ikke at du har vist meg alt...» sier han med en mørk, dyp stemme. Jeg tenker meg godt om, og svarer: «Jo.. jeg har nok det.» sier jeg. Han starter å gå nærmere meg og jeg rygger for å ikke treffe han. Jeg treffer veggen og han er så nærme at jeg kan kjenne pusten hans. Nå skjønner jeg hva han mente med "alt." Hjertet mitt dunker helt vilt, og jeg greier ikke å tenke helt klart. Han drar fingrene sine gjennom håret mitt. Han har veldig varme hender. Jeg føler at berøringen hans gjør meg varmere. «Slutt.» Sier jeg og dytter han vekk. «På arket ser du hva du har neste time.» Jeg napper arket ut av hånden hans og ser på det. «Og selvfølgelig er neste timen din kjemi. Med meg.» «Vel det er jo flott.» Sier han og smiler lurt til meg. «Kan vi bare gå?» Spør jeg oppgitt. «Etter deg» sier han og holder armen ut for meg.