Fake

16: Ikke den beste sangstemmen

Jeg er helt målløs. Jeg kan kjenne hjertet mitt helt opp i halsen. Hva jeg gjør? Det er heller noe med hva han gjør. Lille perfekte Line hadde aldri i livet vært borte fra skolen en dag på grunn av at hun skulle finne en fyr. Også ikke nok med det, men blitt full! Etter noe som føles ut som en evighet med å bare se på hverandre, ser Liam på klokka som hviler på håndleddet hans. «Vi burde starte å gå nå hvis du vil rekke hjem til skolen slutter.» Så slipper han meg, og jeg blir litt trist. «Ja vi burde vel det.»

«Er det du noe du mangler?» Spør Liam. Jeg tok bare med meg lommeboka og telefonen min når jeg dro. Så jeg har ikke noe annet. «Nei tror ikke det.» Han drar gjennom det vakre brune håret sitt og smiler til meg «Ja, da drar vi da.» Når vi er kommet ned i til utgangen går Liam til resepsjonen først og betaler seg ut osv. «Også skal jeg ha bil nøklene mine. Jeg har holdt dem i skap nummer 237.» Sier han. Hun leter seg gjennom skapene. Så finner hun nøklene hans og gir de til ham. «Takk.» Sier han og smiler sjarmerende til henne. Jeg kan se at hun rødmer litt.

Vi setter oss i bilen hans. Når bilen starter å kjøre blar jeg gjennom noen radiokanaler for å se om det er noen bra sanger. Jeg blar helt til jeg ser.. nei du tuller du?.. Hahahahhah! Baby av Justin Bieber! «Ok Liam. Nå skal du få lov til å vise sang talentet ditt!» Sier jeg entusiastisk i det jeg skrur opp volumet. Når han kjenner den igjen rynker han brynene sine og starter å le Justin Bieber?» «Ja, kom igjen» Svarer jeg. 'And i was like' starter Justin, Liam sukker og så starter han å synge med «Baby, baby, baby ooooh like baby, baby, baby nooo like baby, baby, baby oooohh!» Roper Liam. Hahahah! Jeg tror at jeg kommer til å tisse på meg. Jeg ler så mye at jeg får nesten ikke puste. «Hva er det du ler av? Jeg har en fantastisk sangstemme!» Sier Liam. Han har ikke akkurat den beste sangstemmen, så jeg svarer: «Jeg ville ikke sagt fantastisk men...» han ler med meg. Latteren hans er så vakker og berusende. Jeg kunne hørt på den hele dagen, og ikke blitt lei. «Syng du da.» Jeg gir han et lurt smil og svarer «Ok.» Jeg er egentlig veldig glad i å synge, så jeg har ikke noe imot det. Rapperen har nettopp rappet, og nå er det Justin. Jeg synger med: «And i was like baby, baby, baby ooooh like baby, baby, baby, nooooo like baby, baby, baby, ooooh i thought you'd always be mine, mine.» Han ler igjen. Herregud for en himmelsk latter.. Jeg ler litt med før jeg spør: «Så hvordan var det?» Han smiler. «Ikke så verst faktisk.» Jeg nikker og takker fornøyd.

Flere populære sanger kommer på, og jeg og Liam synger med på de fleste. Det er litt morsomt å se Liam som dette. Tullete. Etter all den tiden vi har vært sammen nå har han ikke kommet med en eneste drøy kommentar. Liam får meg liksom til å glemme bekymringene mine, og når jeg bekymrer meg hjelper han meg. Sånn som den gangen med situasjonen angående William, og vi var i bøttekottet. Han får meg også til å le som jeg aldri har ledd før. Jeg føler meg som en av de jentene som er i de romantiske klisjeaktige filmene. Noen ganger er liksom jeg og Liam veldig nære, og andre ganger kan han liksom være drøy og ekkel. Liam tar plutselig en sving mot høyre. Det hasselbrune håret hans er nå bustete og søtt. Han drar gjennom det og smiler mot meg. «Vi må jo spise.» Han kjører inn mot en pizza sjappe. «Pizza?» Spør jeg. Han ser på meg både sjokkert og forvirret: «Liker du ikke pizza?!» Jeg ler litt. «Joda slapp av. Jeg bare lurte.» Han tar hånden sin på brystet og sukker lettet.

Liam bestiller en pizza, og som drikke tar jeg Pepsi Max og han Cola. Pizzaen kommer og jeg kan lukte den nydelige duften av biff, mais, ost og mer. Han tar til seg et pizzastykke og starter å spise med en gang. Jeg er så sulten at nå gidder jeg ikke å bry meg om hvordan jeg ser ut når jeg spiser. Jeg trykker maten i meg da jeg får en rar følelse av at noen ser på meg. Jeg ser opp, og ser Liam som ler smått av meg. Jeg tygger ferdig. «Hva? Jeg er sulten.» Sier jeg med et ydmykt smil. «Spis i vei.» Sier han med et stort, søtt smil.

«Jeg er stapp mett.» Sier jeg med hånden på magen. Han gir meg et lurt smil. «Du greier vel litt til?» Jeg gir han et hva mener du-blikk. Før han rekker å svare kommer servitøren bort til oss. «Er det noe mer dere skulle ha eller vil dere ha regningen?» Liam ser på meg også smiler til servitøren igjen. «Vi kan ta to av deres fantastiske vafler.» Sier han og peker på et eller annet på menyen. Hun skriver det ned på blokka si. «Ok da er det snart klart" smiler servitøren til oss og går. «Vafler? Nå?» Spør jeg. «Ja du orker vel det» Svarer han smilende. Jeg kjenner litt etter. Jeg er sinnsykt mett, men kanskje jeg greier å dytte i meg en vaffel?

Servitøren kommer tilbake. «Her er vaflene deres.» Det lukter helt fantastisk. Framfor oss setter hun to tallerkener med en stor og fin vaffel med krem på toppen. «Takk» Svarer jeg hyggelig. Liam starter å spise imens jeg ser på maten og vurderer om jeg skal spise den eller ikke. Han ser opp på meg og sier: «Du burde smake. Det er veldig godt.» Han peker på vaffelen min når han sier det. Jeg nøler litt, også svarer jeg: «Ok.» Jeg tar en bit. Det er drit godt. Herregud. Jeg spiser til jeg ikke greier mer, som er sånn cirka etter jeg har spist halve. Liam har allerede spist opp sin, og servitøren kommer tilbake «Vil dere ha regningen nå?» Liam ser på meg. Jeg nikker til han som tegn på at jeg er mett. «Ja vi kan ta regningen.» Svarer Liam. Hun gir Liam den betalings greia si. Liam putter kortet i og betaler. Etter hun har gått sier Liam: «Ja, da burde vi vel komme oss på veien igjen?» Jeg nikker mot han. «Ja, vi burde vel det.»