Fake

69: "OMG Jentene"

Jeg skvetter til av følelsen av noen som pirker meg på skulderen. Jeg må ha sovnet. Jeg myser mot den som pirket på meg. Det er sjåføren vår. Bak han møter synet av sykehuset øyet mitt. Han hvisker: «Vi er framme.» Jeg ser ned på fanget mitt hvor Liam ligger fredfull og sover. Hånden min er fortsatt i håret hans. Den varme ånden hans treffer låret mitt. Jeg tar forsiktig ut armen fra håret hans og rister han svakt på skulderen. «Liam.» Hvisker jeg. Kroppen hans lager et lite rykk og han reiser seg. Han reiser seg så fort at han tar hånden på magen hvor bandasjen er og slipper ut et lite stønn. «Herr Collins vi er framme.» Liam svarer med et nikk. Han går inn med hånden festet på magen. Vi går til resepsjonen, hvor Liam etterhvert blir hentet av legen sin.

«Line!» Jeg hører mamma som skriker til meg fra etasjen under. Jeg grynter. «LINE!» Irritert svarer jeg: «Jaaaaa?!» Herregud, jeg er syk. La meg få litt søvn liksom. «Venninnene dine er her med..» Hun tar en kort pause. «Masse ballonger og sånt.» Jeg smiler. Det var sikkert Charlotte sin idé. «Kommer!» Roper jeg mens jeg slenger på meg pysjen. Jeg tar rolige skritt ned trappa på grunn av at det svir så mye for hvert skritt jeg tar. Det er nesten som om noen stikker meg med kniv i magen jo fler trappetrinn jeg går. Jeg når endelig døra og hva som treffer meg er så uventet at jeg blir målløs. Alle (og da mener jeg ALLE) "venninnene mine" siden før jeg slo opp med William står utenfor døra mi. Mamma går tilbake til stua og etterlater meg, alene, med dem. Flott.

«Eh...» Det er det eneste jeg greier å si. «Vi hørte at du var syk!» Sier en som heter Viktoria med en lys og "trist" stemme. Hvorfor i helvete er de her? De starter å gå inn og ta av seg skoene. «Eh.. ok?» De starter å gå meg ballonger og dyre 'Victoria Secret' og 'Sean Paul' ting. Armene mine overveldes av ting. Jo fler gaver jo mer vondt gjør det. Armene mine svikter. Jeg kommer til å miste dem! Magen min skjærer seg og jeg prøver å bite tennene sammen i håp om at det skal lindre smerten. Den ene pakken starter å grave seg inn i såret på armen min og jeg mister alt.
Alle jentene stopper opp og ser på meg. Jeg blir irritert. Skikkelig irritert. Her kommer de til meg og skal fortelle meg at de syntes synd på meg for at jeg har det så vondt også tenker de ikke på ar kanskje det å slippe 2 tonn med masse gaver kommer til å gjøre det noe bedre? «Hva gjør dere egentlig her?» Spør jeg surt. «Vi ville bare trøste deg, Line.» Svarer Alva. «Ja, vi har ikke vært der så mye for deg i det siste. Vi savner deg.» Sier Veronica og tar tak i hendende mine. «Men dere har jo visst at jeg har vært syk lenge nå... Mamma sa til meg at læreren hadde informert alle... Vent.» Jeg tenker meg om. Fy faen. Liam hadde jo talen sin i går! Selvfølgelig syntes vel de at det er kjempe gøy å være bestevenninna til kjæresten til han som eier 'Collins Company'. Jeg trekker til meg armene mine. «Men Liam der i mot.» Alle sine øyne utvides. «Han hadde tale i går.» De ler kjempe falskt. «Line, du må ikke tro at dette handler om Liam. Det handler om deg!» En liten blondine som jeg ikke en gang skjenner sier: «Men det hadde vært kult om du kunne nevnt oss for han.» En annen jente som jeg heller ikke kjenner gir henne et 'skjerp deg'-blikk. Jeg peker på hele gjengen. «Jeg syntes dere alle kan stikke herfra. Hvis det kommer mer lukt av fake-het her inne nå tror jeg at jeg kommer til å besvime.» Jeg snur meg rundt og vender kursen mot senga igjen. Bak meg hører jeg bare lyden av lyse stemmer som sier «Oh my god.» Og «Oh my god det er helt sykt.» Vet du hva? De burde ikke kalle de "de populære" eller hva nå enn den offisielle tittelen deres er. De burde blitt kalt: "OMG Jentene."