Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 41: Mørkets øyne

Michelle satt på verandaen med lappen i hånda. Der var mørkt ute og en full måne skinte på den svarte himmelen med mange stjerner rundt. Hun satte seg rett i ryggen og lukket øynene. Hun tenkte på hvor De Angelo tempelet er mens hun sa 《Kaosmagi-Mørkets øyne.》Hun åpnet øynene og ble litt skremt. Alt var lyst som om det var sol ute. Hun konsentrerte seg om De Angelo tempelet, og da hun tenkte på at hun ville vite hvor det var skjedde ting fort. Det virket som verden suste forbi henne. Hun så landskap suse forbi henne i ca 5 minutter før det stoppet og hun stod på en eng og så et stort fjell med flere fjelltopper og med skog ved foten av fjellet foran seg. Hun følte sterk magi i nærheten og hun skjønte at det var fra er sted i fjellet. Hun viste ikke hvor hun var, men hun prøvde å huske alle detaljer ved stedet. Så forsvant alt og det ble mørkt igjen og hun var tilbake på verandaen. Hun reiste seg og skyndte seg inn på oppholdsrommet og fant fram en skrivebok og en blyant. Hun satte seg ned og tegnet fjellet og det hun hadde sett.

Da hun var ferdig var hun fornøyd med tegningen. Det lignet utrolig på det hun hadde sett og det hjalp henne med å huske hvor det hun lette etter befant seg. Hun la skriveboken på bordet og lente seg tilbake i stolen. Det var skole dagen etter, men hun bestemte seg for å dra på biblioteket etter skolen for å finne ut hvor det fjellet lå.

Michelle satt bakerst i klasserommet i dobbeltimen i jordhistorie. Hun lente haken på knyttneven og fulgte så vidt med i timen. Professor Griff, en gammel mann i grønne klær og med grått hår, stod å snakket saakkttee om den første borgerkrigen mellom jordmagikerne for 300 år siden. Michelle syntes det var utrolig hvor lenge professor Griff kunne prate om det og at han ikke hadde lagt merke til at over halvparten av elevene ikke fulgte med og at til og med at noen få sov. Hun kikket på armbåndsuret hun hadde fått i bursdagsgave fra rektor Stokke. Det var bare to minutter igjen før det ringte ut. Hun kikket opp på professor Griff som skrev leksene til uken etter på tavla. Michelle noterte det raskt og pakket sammen sakene sine. Så ringte det ut og alle elevene som sov skvatt og våknet. Alle elevene reiste seg og skyndte seg ut før professor Griff rakk å si noe for å holde dem igjen. Michelle gikk etter resten av klassen ut av klasserommet og videre til neste time.

Michelle satt i kaosmagihistorie klasserommet og ventet på Alex. Hun håpet egentlig at Alex ikke rakk timen på grunn av et eller annet så hun slapp enda en historie time. Han var alt fem minutter for sen. Hun satt å ventet og før hun viste det ringte det ut. Michelle tok baggen sin og gikk ut. Hun var ferdig med skoledagen så hun gikk til biblioteket å finne ut hvor De Angelo tempelet var.

Michelle ryddet på plass bøkene hun hadde brukt. Hun hadde lett i flere timer, men hadde ikke funnet noe som kunne hjelpe henne. Hun la tegningen av fjellet i skolebaggen og gikk ut fra biblioteket. Hun gikk nedover gangen mens hun tenkte på hvor De Angelo tempelet kunne være. Hun bestemte seg til slutt til å prøve mørkets øyne igjen etter middagen for å se om hun kunne på litt flere detaljer på hvor tempelet lå. Hun gikk opp til kaostårnet med baggen sin før hun gikk ned til spisesalen for å spise middag.

Senere på kvelden satt Michelle på verandaen igjen i mørket og brukte formelen mørkets øyne. Alt ble lyst for henne og hun konsentrerte seg om De Angelo tempelet. Hun dukket opp ved fjellet igjen, men den gangen tok hun seg mere tid til å se seg rundt etter detaljer på hvor fjellet var. Hun klarte å gå litt bortover engen hun stod på og endte opp ved en liten grusvei hvor det var et skilt som pekte på fjellet. På skiltet stod det Tåkefjellet. Michelle så at det ikke var noen vei eller sti opp til fjellet og at grusveien kom fra en retning og fortsatte forbi fjellet. Det var bare et skilt langs en vei midt ute på landet som fortalte hva fjellet het. Michelle syntes det var rart. Hun tenkte at hun hadde det hun trengte for å komme seg videre på letingen, så hun blunket noen ganger etter hverandre og alt ble mørkt igjen og hun satt på verandaen. Hun reiste seg og tok fram tegningen av fjellet og skrev på bunnen av tegningen Tåkefjellet. Hun la tegningen i baggen igjen og gikk opp på sovesalen mens hun tenkte. Hun hadde et navn på fjellet, så letingen burde bli lettere for henne videre. Hun skiftet ig la seg på sengen og så opp i taket. Før hun viste det så sovnet hun og våknet av en vekkeklokke neste morgen.