Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 13: Graven

Michelle og Alex hadde flydd sakte på Safira og Leaf i to timer mot øst da de så skyggefjellet. De landet i utkanten av en landsby og hvor det begynte en steinvei som førte inn i en gigantisk marmorbygning. Michelle kalte Safira inn i seg og Alex hvisket noe til Leaf som lettet og fløy av gårde. De begynte å gå nedover steinveien og da de kom inn fortsatte de rett fram. Det var flere folk der både store og små. Noen gikk i grupper med guider og ble fortalt om de forskjellige tingene som var utstilt fra krigen. Museumet var stor og det tok en stund før de kom til en glassdør som førte ut til en gravplass. Michelle holdt pusten. I en av de gravene lå faren hennes. Alex la en hånd på skulderen hennes《Kom.》sa han. De gikk mellom gravene. Det var flere graver med blomster og lykter og ved noen stod det folk rundt. De kom til enden av gravplassen hvor en stor svart grav var. Den var fylt av blomster, lys, kort og til og med noen få bamser. Michelle gikk nermere mens Alex ble stående noen meter bak. Hun satte seg på huk ved foten av graven og la ned noen svarte roser før hun leste av gravsteinen i sølvskrift.

Her hviler Leonardo De Angelo.

1971-2005
En helt for verden og en som ofret seg selv for å redde andre.
Han vil aldri bli glemt og vil leve videre inne i oss.

Michelle leste den flere ganger. 《God jul pappa.》 hvisket hun og kjente tårene komme. Hun reiste seg og så på graven. Hun lukket øynene og husket tilbake til da hun og faren hennes reiste landet rundt og da de var i opprørsleiren. Hun snudde seg og gikk mot Alex. Hun stelte seg ved siden av han mens de så på turister ta bilder smilende foran graven. 《Ingen respekt. 》sa Alex irritert.  《Ikke sant.》sa Michelle. De gikk igjennom i museet og ut der de kalte på dragene og fløy hjem.

Da Michelle kom tilbake til barnehjemmet var det mørkt og snøen dalte forsiktig ned. Hun stoppet foran trappa opp til den gråe bygningen som var barnehjemmet. 《Hvordan var det?》spurte Alex og kom opp bak henne.《Vanskelig.》sa Michelle og snudde seg. 《Bare husk at mye av det han gjorde, gjorde han for deg.》Sa han og satte seg oppå Leaf. Michelle nikket. Han lettet og forsvant i mørket. Michelle stod alene foran barnehjemmet en stund før hun gikk inn for å feire julen.

Da hun kom inn ble hun møtt av lukten av julemat. Hun tov av seg jakka og da hun kom i stua kunne hun se en av fellene til tvillingene. Hun hadde veldig bra syn og kunne se ting ikke alle kan se, så der var nok derfor Storm gikk rett inn i den og fikk en bolle med vann over seg. 《Ååå!!》ropte Storm og trampet. 《Max! Spencer!》 Tvillingene hoppet ut av sofan og løp av gårde med en rasende Storm bak seg. Alle lo. Noen minutter senere hørte de vannlyder og Storm kom smilende ned og litt etter kom tvillingene våte og sure. Storm var raskere enn dem så han hadde tatt dem igjen og helt en bøtte med vann over dem. De fikk ikke tatt ett skritt inn i stua før Solveig sendte dem opp for å skifte. Kvelden gikk videre med kaker, snag og julefilm. Kl 10 på kvelden gikk Storm, Magnus og Teresa for å legge seg og  en halvtime etter gikk tvillingene, Erik og Emma og. Når alle de hadde gått opp ryddet Solveig og Michelle opp så det ble renere. Solveig satte seg ned og så på TV men Michelle gikk opp på rommet og tok på mere klær før hun åpnet vinduet. Og siden det var skråt takk, klatret hun opp og satte seg på toppen av taket med utsikt over hovedstaden og slottet hvor kong Peter bodde med familien sin og styrte landet. Hun elsket å sitte der på taket om kvelden og se på byen mens hun lurte på hva hun skulle drive med etter hun var ferdig med de fem årene på Dragon. Hun satt der i en halvtime før hun klatret inn vinduet igjen og lukket det og la seg. Hun sovnet raskt og i drømmen gjennoplevde hun begravelsen til faren hennes.

Michelle var fem år og stod foran sammen med Alex. Det var mange andre bak dem. Kanskje flere hundre. Hun så blant annet noen av lærerne fra Dragon der, som rektor Stokke bare yngre. Så begynte folk å åpne vei for seks menn som bærte en svart kiste med sølvhåndtak. De satte den ved siden av graven og gikk til side og Kong Peter kom frem med et parr menn bak seg. 《En trist dag for alle.》sa han.《I går mistet vi en stor mann som ikke brydde seg om seg selv, men om alle rundt seg. Han ofret seg selv så vi kan leve videre og skape et land med fred.》Han tok en pause og nikket til de seks mennen som berte kista. De løftet den opp og senket den sakte og sikkert ned i graven. Da den var nede fortsatte kongen. 《Leonardo De Angelo vil bli husket og vi vil fortsette der han slapp ved å skape fred i landet.》 Han gikk til side og Michelle og Alex gikk frem. Michelle holdt en svart rose som hun slapp ned på kista. Da rosen traff kista våknet Michelle.

Dagene gikk og det var dagen før skolestart. De siste dagene hadde gått til å shoppe med Teresa og kjøpe noen ekstra klær til skolen og spille gitar. Før Michelle viste der stod hun i døra på barnehjemmet og sa hade til alle sammen. Og litt etter stod hun på togstasjonen ved toget til Dragon. Hun hadde tidligere fått et brev hvor det stod at hun skal sitte i vognen med fargen på klærne som betydde at Michelle skulle sitte alene i de svarte vognene som var nest bakerst foran de grå og bagasje vognene og bak de rød. Hun satte fra seg kofferten på bagasje vogna og grep baggen sin for å gå inn på en av de svarte vognene. Da hun kom inn dit var det stille og mørkt.《Koselig sted.》hørte hun Safira si. Michelle flirte og sa《Kjempe koselig.》Hun satte seg i den nærmeste kupeen og satte seg ved vinduet, og litt etter var toget i bevegelse.

Michelle syntes at turen varte kortere enn før da de kom fram. Hun grep baggen sin og gikk av. Hun møtte Celina og Astrid på perongen før de gikk mot borgen og pratet. 《Så hva har du gjort i juleferien Michelle? 》spurte Astrid. Michelle ble mørk i blikket. 《Jeg har besøkt graven til faren min.》sa hun kaldt.   《Å.》sa Astrid. 《Sorry.》 De gikk resten av veien opp til borgen i taushet. Da de kom fram sa de hade før de skilte lag for å komme seg til oppholdsromene sine. Da Michelle kom til kaostårnet ble hun møtt av kulda. Siden ingen hadde vært der siden hun dro var det kjølig der. Hun la fra seg baggen i en stol så begynte hun å fyre opp i peisen og få litt varme der. Og det tok ikke lang tid før det var varmt og godt der. Hun gikk opp til sovesalen og la kofferten som stod der under senga hun hadde før jul. Hun la fra seg baggen og gikk ned for å spise middag i spisesalen.

Inne i spisesalen var det det samme bråket mellom elever som prater. Michelle satte seg ced bordet sitt og ventet på maten. Rektor Stokke reiste seg og alle ble stille. 《Velkommen og spis godt.》han satte seg og knipset. Mange små tornadoer kom med maten og satte de på bordene. Michelle spiste og sukket. Hun hadde svanet denne maten. Solveigs matlaging var ikke den beste. Et par timer senere var hun på vei mot oppholdsromet sammen med strømmen av elever og da hun kom opp var hun så trøtt at hun sovnet på sofan.