Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 10: Sannheten

Michelle så på han. Han stoppet foran henne. 《Jeg har ikke introdusert meg.》sa han. 《Jeg er professor Alexander. Du husker kanskje ikke meg fra da du var liten Michelle, men jeg og din far var som brødre. Og dagen du ble født gjorde faren din meg til din gudfar.》Michelle viste ikke hva hun skulle si.《Men hvorfor har ingen fortalt meg det.》sa Michelle og satte seg inntil Safira. Professor Alexander satte seg ovenfor henne《Det er på tide kanskje at du får vite sannheten.》 sa han.《Dagen faren din døde fant statsministeren ut om deg. Leonardo prøvde å holde deg hemmelig under krigen, for han viste at du var en kaosmagiker og at hvis noen fant det ut ville folk prøve å ta deg.》 Michelle så på han.《Ta meg?》 Spurte hun. 《Når regjeringen fant ut at Leonardo var en kaosmagiker prøvde de å få han til å arbeide for dem, men han nektet. Han viste at de ville stenge ham inne og bruke han som et våpen. Derfor prøvde han å gjemme deg.》Han sukket og fortsatte《Under den siste kampen med Tyfos var jeg med Leonardo og kjempet med han, men jeg ble skadet. Alt jeg kunne gjøre var å sitte å se på at faren din ofret seg selv for å beseire Tyfos. 》Han tok en pause. Michelle kunne se at det var vanskelig å snakke om det, men hun synes det var vanskelig å høre om det.《Like før han døde sa han til meg at jeg måtte beskytte deg og sørge for at regjeringen ikke fant ut om deg. Men da jeg kom tilbake til opprørsleiren og var med deg i teltet kom regjeringen. De fant ut at Leonardo døde. Men da de fant deg skjønte de hvem du var,men de var ikke sikre på om du var en kaosmagiker så de lot deg bli værende hos meg, men hvis de viste at du var en kaosmagiker ville de tatt deg og gjort deg til et våpen for å vise regjeringens makt til folket.》 《Men hvordan endte jeg opp på barnehjemmet da?》spurte Michelle. 《Etter krigen var det fortsatt tilhengere av Tyfos rundt i landet så jeg måtte dra og ta hånd om det. Derfor satte jeg deg av på barnehjemmet og ba Solveig å ikke la noen adoptere deg.》Michelle nikket.《Nå begynner ting å henge sammen for meg.》sa hun. 《Bare en ting til Michelle.》Professor Alexander så alvorlig ut 《Vær forsiktig med det du gjør og ikke stol på regjeringen. Jeg tror du vet hva de vil gjøre.》Michelle nikket igjen.《Greit. 》Professor Alexander reiste seg.《Vel nok om det. Nå begynner timen din og jeg vil ikke gjøre ting enkelt.》 Sa han. Michelle reiste seg.《Greit professor. 》Han smilte til henne. 《Ikke kall meg professot. Bare kall meg Alex .》 sa han. 《Greit Alex》sa hun og smilte.

Michelle snudde seg mot Safira《Takk for alt Safira. Du kan gå nå.》sa hun til henne, som blunket og ble til svart røyk som gikk inn i Michelle. 《Fint. Få se hva du kan.》sa Alex og brukte jordmagien sin og kastet store steiner på Michelle. Hun stoppet dem ved å bruke all slags magi, både jord, ild, luft, vann og kaosmagi. De holdt på en stund og da det ringte ut var begge andpustne. 《Bra.》sa Alex 《Jeg ser deg rundt.》sa han og gikk. 《Ja. Snakkes.》sa Michelle og gikk og hentet sakene sine i garderoben.

Hun møtte Celina og Astrid i biblioteket som hun og Celina hadde avtalt. 《Astrid hadde magihistorie etter oss og hun den samme leksa. Så hun ble med》sa Celina og bladde opp en bok. 《Greit.》sa Michelle og satte seg. Før middag hadde de blitt ferdig med magihistorie leksa. Michelle hadde hjulpet dem, men ville ikke fortelle alt. Så hun kalrte å overtale dem til å tro at hun ikke viste mer. Før middag ble Astrid og Celina med Michelle til oppholdsrommet hennes så Michelle kunne legge fra seg baggen sin. 《Wow!》sa Astrid og Celina i kor. 《Kult sted.》sa Astrid og så seg rundt i rommet. Michelle smilte.《Kult, ja. Morsomt, næh ikke så veldig.》 Celina så forskrekket på henne.《Hvordan kan dette ikke være morsomt.》sa hun og pekte inn i rommet.《Du har en leilighet for deg selv jo.》 Michelle sukket.《Det er ganske ensomt her, så det er ikke så gøy akkurat. 》sa hun og gikk ut av rommet. Astrid og Celina fulgte etter. De gikk mot spisesalen mens de snakket om skolen, lekser og lærere. Når de kom til spisesalen splittet de seg og gikk å satte seg. Og etter middag kom kvelden og så natten.

Dagene gikk forbi. Det ble mere lekser og Alex kjørte Michelle beinhardt i magibruk timene. Bare etter den første uka hadde hun blitt sterkere, men hun måtte fortsatt si formler for å utføre magi. Nå var det også lettere for henne å tilkalle Safira, så hver kveld etter middag gikk hun ut på verandaen i kaostårnet og tiltalte henne så hun kunne fly litt og få strekt på vingene. En kveld ba Safira henne sette seg på ryggen hennes så hun kunne øve på å fly en drage. Michelle lærte det raskt og noen må ha sett henne for dagen etter i en magibruk time ba Alex henne bli med han ned til dragearenan. Da de kom dit gikk de inn i arenaen og Alex plystret. Litt etter landet sju drager i forskjellige farger foran dem. Hver av dem ble ridd av en elev. Hun skjønte at dette var skolens dragelag, men hun så at en manglet. Det skal være åtte på alle dragelag og de var bare sju.《Michelle.》sa Alex《Tilkal Safira.》Michelle gjorde som han sa. Hun sa formelen og svart røyk kom ut av hendene hennes og litt etter stod Safira ved siden av Michelle. Alle dragene gikk et par skritt bakover. En høy gutt med svart hår og med blå bukser og hettejakke hoppet av en sjøgrønn drage og gikk mot Michelle. Han stoppet foran Michelle og gransket henne og Safira nøye. Det tok en stund før han sa noe. 《Vel nå vet vi ivertfall hvorfor vi ikke har mottatt et nytt drageegg.》Sa han og så på Michelle.《Så De Angelo har du lyst til å bli med på dragelaget så skolen kan vinne lands mesterskapet i dragespill?》spurte han og strakte ut hånda. Michelle så på Safira som nikket.《Greit》 sa hun og tok hånda til gutten og håndhilste.《Fint. Jeg er kapteinen på laget. Mitt navn er Johannes Moe.》《Michelle De Angelo. 》sa Michelle. Alle de andre rytterne begynte å hviske seg imellom. 《La oss se hva du kan.》sa Johannes.

På slutten av magibruk timen viste det seg at Michelle og Safira var raskere enn mange av de andre på laget. Alex satt på tribunen i arenaen og fulgte med. Da hun skulle gå ropte Johannes på henne. Hun snudde seg 《Skal bare si kort om laget. Du vet hva dragespill er?》 Michelle nikket. Hun har sett på dragespill på TV på barnehjemmet. Det er åtte spillere på laget. En keeper og sju spillere. Banen er oval formet og i hver ende er det fem ringer satt på noen stenger høyt oppe i luften. Det var målene. Keeperen beskytter målene mens spillerne skal skåre på målene med en ball. Og alle som spiller på lagene har en drage som gjør spillet veldig interessant. Johannes smilte. 《Vel jeg er keeperen på laget så du er en spiller. Og siden du er rask vil jeg at du skal være angriper, og det er trening hver tirsdag og torsdag etter skolen.Greit?》 Sa han. Michelle nikket. 《Greit.》sa hun.
Hun kalte på Safira tilbake inn i seg og gikk med Alex opp tilbake til borgen. 《Det var du som sa til dem om Safira.》 Sa Michelle og så på han. 《Ja. Du skjønner når du er med på laget er du med alle årene på skolen. Og når en på laget slutter på skolen vil der dukke opp et nytt drageegg som vi setter etter tur i oppholdsrommene. Folk kan ikke bare være med på laget. Egget klekker for den som er verdig nok til å bli en eier av en drage. Men i år dukket det ikke opp noe egg og alle på laget ble bekymret. Men da jeg så Safira skjønte jeg hvorfor.》Han stoppet i døra til borgen og la en hånd på skulderen til Michelle. 《Bare vær forsiktig med hva du gjør.》sa han. 《Jeg lover.》sa Michelle og gikk til oppholdsrommet sitt for å slite seg gjennom stabelen med lekser.