Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 9: Første time

Michelle hadde lyst til å sove mer. Hun ville se faren sin, men det var nytteløst. Hun klarte ikke å sovne igjen. Hun så på klokka. Den var kvart over sju. Det var tre kvarter igjen til frokost. Hun stod opp og gikk inn på et lite bad i enden av sovesalen som hun fant kvelden før. Hun tok en rask dusj og kledde på seg og flettet håret i en flette liggende over den ene skulderen. Da hun kom ned i sovesalen tok hun på seg skinnjakka, men siden det var så varmt holdt hun den åpen. Hun grep baggen sin og gikk for å spise frokost.

Da hun kom til inngangen så hun en stor gjeng av elever som sto rundt et eller annet og ropte 《sloss! Sloss! Sloss!》Hun gikk nærmere for å se hva som foregikk. Da hun kom dit klarte hun å få noen glimt av hva som skjedde. To høye gutter i rødt ca 16-17 år gammle stod å banket opp en gutt i grønt med brunt hår. Michelle kjente han straks igjen fra den gamle klassen sin. 《Michel...》hvisket hun. Den ene gutten i rødt hold Michel fast mens den andre slo til han. Michel blødde neseblod og så skikkelig ille ut. Han prøvde å komme seg løs, men gutten som holdt han var sterkere enn han. 《Hva er det som fåregår her!!》Michelle snudde seg og så en lærer komme inn fra spisesalen. Han var i 30 årene og med grønne militær bukser og en grønn skjorte. Håret var brunt og kortklippt. Alle elevene rygget unna og åpnet en vei for læreren inn til slossingen.《Så, de eldre prøver å tøffe seg foran de yngre.》Han så strengt på de eldre guttene. Den ene slapp Michel som falt ned på knærne og tørket vekk blodet under nesen.《Vel, sossing i gangene er brudd på reglene så skal vi si gjennsitting i en måned? Ja, jeg tror det passer bra.》Han så på elevene rundt.《Så hva gjør dere her fortsatt! Pell dere inn!》 Ropte han og pekte inn i spisesalen. Alle skyndte seg inn. Michelle skulle akkurat gå inn i spisesalen da læreren sa noe.《De Angelo!》sa han. Michelle stoppet.《Ta å helbred sårene til Stark.》Han kastet en vannflaske til henne. Hun tok imot.《Ok.》 Sa hun og åpnet den mens hun gikk bort til Michel. Hun satte seg på huk ved siden av Michel og tok hånda over åpningen på flasken og løftet den. Vannet fulgte etter og la seg som en boble i hånda på Michelle. Hun tok boblen foran ansiktet til Michel som fulgte den med øynene. Hun hvisket 《Vannmagi-helbredelse. 》 Vannet begynte å lyse. Siden Michelle fikk vite at hun kan bruke all slags magi, har hun øvd seg på det hun syntes så nyttig ut. Som helbredelses magi. Litt etter fjernet hun vannet tilbake til flasken og la den i baggen. Hun reiste seg og så på Michel. Ansiktet hans var normalt igjen. 《Takk.》sa han. Hun smilte og gikk forbi læreren som fulgte henne med blikket mens hun gikk inn til spisesalen. Michel skyndte forbi Michelle og til bordet sitt. Michelle satte seg og spiste frokost før hun gikk til første time.

Da hun kom fram til klasserommet så hun vannmagikere sitte rundt i klasserommet, blant annent Alice Jellcore. Michelle satte seg bakerst og ventet på at læreren skulle komme.《Skjer?》hun snudde seg og så Celina sto ovenfor henne.《Ikke no.》sa Michelle og smilte. Celina satte seg ved siden av henne.《Så hvordan er huset ditt? Mitt er folksomt.》sa hun og tok fram bøkene sine.《Mitt er ensomt.》 Sa Michelle. 《Å. Sorry.》sa Celina og smilet ble borte. 《Det går bra.》sa Michelle og smilte til henne. Smilet til Celina kom tilbake. De snakket noen minutter om hvordan de har hatt det til da på skolen til læreren kom. Damen som hadde prøvd å få elevene til å tie kvelden før kom inn og sto ved siden av kateteret.《Da kan alle sammen sette seg.》 Sa hun og klappet hendene sammen.《Jeg er professor Gwen. Bla opp bøkene på side tre. Vi skal begynne å ha om den store magikerkrigen for 9 år siden 》sa hun og skrev det på tavla. Alle bladde opp bøkene sine. Michelle hadde mest lyst til å droppe ut av timen siden de hadde om krigen, men hun bestemte seg for å bli.《Nå vet noen av dere hvordan magikerne vant krigen mot Tyfos?》Flere rakk opp hånda. Michelle viste det godt, men ville ikke svare. Professor gwen pekte på en gutt med svart hår og blåe klær.《Clark. Forklar.》Gutten tok ned hånda. 《Det hele ble avgjort under den siste kampen på skyggefjellet for 9 år siden mellom Tyfos og Leonardo De Angelo. Da Leonardo De Angelo ofret seg selv for å beseire Tyfos og redde verden.》Da kjente Michelle at hun ville løpe ut, men hun anstregte seg for å bli sittende.
Hun syntes det gikk flere år før magihistorie timen var ferdig og hun kunne gå. Rett før de gikk fikk de leksene.《Ok dere. Leksen for denne uka er at dere skal skrive en to siders stil om Leonardo de Angelo. Om hva han gjorde og familien hans.》 Michelle sukket. Hun tok sakene sine og gikk ut med Celina.《Så hva synes du om leksa.》Michelle så på timeplanen.《Vel en lett lekse for å være første lekse vi har fått utdelt.》sa hun.《Hva skal du nå?》Celina så på timeplanen sin.《Gym. Du?》 Michelle så på henne 《Jordhistorie. Hurra.》Michelle la timeplanen sin i baggen. 《Ser deg senere.》sa hun og gikk til neste time.

Jordhistorie i tredje time og kampstrategi i fjerde gikk sakte forbi i Michelle sitt hode. Når hun spiste lunsj hadde hun fått en svær bunke med lekser. På vei til neste time tok hun følge med Celina noe av veien. 《Du den leksa fra historietimen.》sa Celina《tror du at du kan hjelpe meg med den siden du er jo datteren til selveste Leonardo De Angelo.》Michelle så på henne.《Jeg kan hjelpe deg, men ikke gjøre den for deg.》sa hun og smilte. 《Takk. Møt meg på biblioteket etter skolen.》Sa Celina og gikk mot døra til hennes neste time.《Greit. Snakkes》 sa Michelle og gikk videre.

Da hun endelig kom fram til klasserommet sitt, så hun at det ikke var et klasseromm i det hele tatt. Det var et gigantisk rom som var fylt med en liten elv med litt is på. Store steiner større enn henne selv sto rundt omkring i rommet, men midt i rommet var det en liten åpen plass. På den ene siden var det et glass vindu og bak der var det en liten tribune. Det var ingen der. Michelle gikk inn i garderoben og la fra seg baggen og jakka før hun gikk ut igjen og til døra for å se om læreren kom snart. Men da hun kom dit hang det en lapp der:
Til De Angelo
Er litt forsinka på grunn av noen problemer med drage laget.
Bare begynn med oppvarming så kommer jeg snart.
Vennlig hilsen professor Alexander

Michelle lurte på hvordan han var. Om han var perfekt eller om han var kul. Hun gikk til midten av rommet og lurte på hva hun skulle gjøre. Så viste hun det. Hun løp inn i garderoben tok skjelden kaosmagi boka og løp ut igjen. Hun satte seg på knærne og åpnet boka. Hun bladde frem Kaosdragen og øvde seg på å si formelen klart og tydelig. Da hun var klar konsentrerte hun seg hardt og så for seg en svart drage. Hun sa ut klart og tydelig《Hemmelig kaosmagi - Kaosdragen. 》Hun kjente et rykk inn i seg og det føltes om noe ble dratt ut av henne. Hun ville skrike for smerten var itens, men hun holdt det tilbake. Etter vert var det over og Michelle falt på ned på gulvet andpusten. 《Skal du ligge der hele dagen?》 hørte hun en stemme si i hodet hennes. Michelle sperret øynene opp. Det var den samme stemmen fra kvelden før. Hun satte seg opp og skvatt. Foran henne sto en stor svart drage med safirblå øyne og med lange svarte vinger. Hun reiste seg og gikk sakte mot dragen. Hun strakte ut hånden og tok på snuten til dragen. Den blunket.《Hvem er du?》hvisket hun og strøk den. 《Jeg er dragen som bor inni deg.》sa stemmen i hodet på Michelle.《Du er strek. Du kan gjøre ting ingen andre kan.》Michelle så dragen inn i øynene.《Men hvem er du.》sa Michelle. 《Jeg er Safira. Jeg bor inne i deg. Og den eneste måten å få meg ut er når du kaller på meg.》Dragen løftet hodet. 《Så når jeg vill.》sa hun og gikk et skritt unna for å se nøyere på dragen. 《Så kan jeg kalle på deg og når jeg klarer meg så går du tilbake inn i meg?》Dragen nikket.《Det er riktig》sa den i hodet til Michelle og strakte ut vingene. Michelle gikk en runde rundt den og stoppet foran den.《Men kan jeg bare høre deg i hodet mitt eller snakker du?》 Safira ristet på hodet. 《Jeg snakker ikke. Det er bare du som kan høre meg. Jeg kommuniserer via tankene, men du hører bare det jeg vil at du skal høre når jeg tenket.》 Safira så inn i øynene på Michelle igjen. 《Du kan snakke til meg via tankene dine. Enten jeg er inne i deg eller ute av deg.》Michelle prøvde det.《Jeg forstår.》sa hun med tankene. Safira nikket.

De neste minuttene gikk til at Michelle satt og hørte på Safira snakke om båndet mellom drage og magiker. Hun glemte helt at hun egentlig gadde time til en stemme bak seg.《Vil noen fortelle meg hvor den dragen kom fra?》hun snudde seg og så Læreren som hadde stoppet slåssingen i gangen tidligere. Michelle reiste seg og rakte ham boka. Han tok den imot og så i den. 《Jeg forstår. 》han ga den tilbake. 《Vel hvis du kan gjøre det betyr det at du er sterk.》sa han og gikk nærmere Safira.《Du likner på din far.》Michelle så på han. 《Kjente du faren min?》spurte hun. 《Ikke bare kjente.》sa han.《Vi var som brødre.》