Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 39: Bursdag

Michelle våknet av Safira som snakket til henne.《Gratulerer med dagen!》sa Safira. Michelle satte seg opp i sofaen og smilte. 《Det er sant. Det er den dagen i dag.》Hun reiste seg og kikket på klokka. Den var 9, som betydde frokost tid. Hun plukket opp skinnjakka hun hadde slengt fra seg kvelden før og tok den på. Hun hadde sovnet på sofaen med klærne på, så hun trengte ikke å bruke tid på å kle på seg. Hun gikk ut fra oppholdsrommet og ned trappen som gikk til gangen som førte til spisesalen.

I spisesalen var det god stemning. Elever satt spredt utover bordene og noen var på vei inn og ut fra spisesalen. Michelle gikk bordt til bordet sitt og satte seg. Mens hun satt å spiste fant hun ut hva hun skuøle bruke dagen til. Så fort hun var ferdig med å spise frokost, reiste hun seg og gikk ut av spisesalen og mot borggården. I borggården satt noen elever rundt omkring under trær, på gresset eller på benker, men Michelle satte seg ikke ned noe sted. Hun gikk videre og ut porten og fulgte etter elever som var på vei til landsbyen.

Da Michelle kom til landsbyen gikk hun nedover hovedgaten og mot den andre siden av landsbyen hvor det var en liten dam og en stor minnestein for alle de fra landsbyen som hadde død under krigen. På veien kjøpte Michelle en iskrem, bare for å feire bursdagen sin litt før hun kom fram til minnesteinen. Hun stod der en stund og leste alle navnene på steinen mens hun spiste opp iskremen sin. Da hun var ferdig med iskremen merket hun at det var ganske mange fra landsbyen som hadde dødd. Både kvinner og menn. Michelle sukket.《Du bare klarer ikke å la meg vere i fred.》sa hun og snudde seg. Alex stod der og så på henne. Han trakk på skulderne og sa《Hyggelig å se deg og.》Han gikk bort til henne og så på steinen.《Så mange uskyldige som ville redde landet sitt døde.》sa han og stakk hendene i lommene. Han trakk opp den ene hånden og rakte henne en svart liten pakke med sølv bånd.《Gratulerer med 15 års dagen.》sa han. Michelle kjente gleden spre seg i kroppen. Hun hadde aldri fått en bursdagsgave hvis man ikke teller med de hun hadde fått av barnehjemme og de hun hadde fått av faren sin før han døde.《Tusen takk.》sa hun og tok den imot. Hun la den i lomma og bestemte seg å åpne den når hun kom tilbake til oppholdsrommet. 《En ting til.》sa han og trakk en hvit gammel konvolutt opp fra lomma og rakte den til henne. Hun tok den og så på den. Midt på den stod det med fin håndskrift

Michelle De Angelo
15 År

Hun la den fint i lomma sammen med gaven fra Alex.《Ikke åpne opp den før du er på oppholdsrommet.》Michelle nikket. De gikk sammen tilbake mot borgen. På veien gjennom landsbyen kjøpte Alex en stor pose med sjokolade muffins til henne. De gikk mot borgen mens de snakket om litt av hvert. Michelle kjente at hun ikke hadde følt seg så glad på flere uker.《Ses til middag.》sa Alex og vinket og gikk sin vei da de kom inn i borggården.《Ja, ses.》 Svarte Michelle og gikk mot kaostårnet.

Da Michelle kom til kaostårnet la hun fra seg posen med muffins på bordrt og tok fram gaven og brevet. Hun åpnet først gaven fra Alex som inneholdt et sølvarmbånd med 6 forskjellige figurer hengende på det. En pil, en firkantet, tre bølge streker som hang sammen, en trekant, en sirkel og en spiral. Alt i sølv. 《Tusen takk Alex.》tenkte Michelle og tok det på den høyre hånda si. Så tok hun fram brevet. Hun åpnet det forsiktig og brettet ut arket som lå inn og begynte å lese det.

Til min kjære Michelle
Hvis du leser dette så betyr det at vi har vunnet krigen. Det vil også bety at du er nå 15 år og jeg overlevde krigen.
Jeg hadde alltid dette brevet klart siden du ble født og din mor døde så du en dag ville forstå mer.
Jeg er sikker på at du nå ver at De Angelo familien var den første magiker familien og har spredt magi utover hele verden.
Du har sikkert mange spørsmål du vill ha svar på, men for å få svar på det du søker må du dra til De Angelo familiens hjem den 10.august ved fullmåne. Kun da kan du åpne portene som jeg stengte.
Bare en De Angelo vil finne De Angelo tempelet. Til dagen kommer må du konsentrere deg om å finne det.
Husk at alt kan ses med de riktige øynene.
Du vil snart få vite alt. Du må bare være tålmodig.
Du må vite at mit største ønske er at jeg kunne være med deg nå og gitt deg en fantastisk bursdag. Pass på deg selv og vær forsiktig.
Hilsen Leonardo De Angelo. Din far.

Michelle brettet sammen brevet og la det på bordet. Hun kjente at hun ble trist og glad samtidig. Hun var glad for å ha noe igjen fra faren sin, men trist for å måtte lese farens siste ønsker til henne på et brev. Hun lente seg tilbake i sofaen og så i taket mens hun tenkte. Hun tenkte på det hun hadde lest《De Angelo tempelet.》sa hun til seg selv. Et eller annet sted i hodet hennes kjenner hun igjen navnet, men hun klarer ikke å få fram noen minner om det. Hun kikket på klokka. Hun hadde fortsatt noen timer før middag. Hun tok skolebaggen sin som inneholdt en skrivebok, noen blyanter og Tyksaye jast khosta, kaosmagi boka som var skrevet på det urgamle språket og gikk til biblioteket.

Da Michelle kom til biblioteket så hun at hun ikke var den eneste som hadde noe på biblioteket å gjøre. Elever satt spredt og jobbet med lekser eller øvde til prøver. Michelle gikk inn i det store biblioteket og til kaosmagi avdelingen hvor alt innenfor temaet kaos var. Hun la fra seg skolebaggen ved et ledig bord og gikk til en bokhylle og så på de forskjellige bøkene. Til slutt plukket hun ut tre bøker som hun trodde ville inneholde informasjon om hvor De Angelo tempelet lå. Hun la Hellige steder for kaosmagikere, kjente kaosmagi templer og kaosmagikernes hemmelige steder foran seg på bordet og begynte å lese. Det tok ikke lang tid å komme seg igjennom bøkene for de var ikke så store, men hun hadde ikke funnet en eneste ting og De Angelo tempelet. Hun la fra seg bøkene og tok fram Tyksaye jast khosta fra skolebaggen. Hun bladde igjennom og helt på slutten av boka fant hun det. På toppen av den ene siden stod det De Angelo Tempelet fulgt av to sider med informasjon. Hun satte seg komfortabelt stolen og begynte å lese.