Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 30: Du har den

Michelle lente seg bakover i stolen på biblioteket og sukket. Første skoledag etter ferien og de hadde en prøve en uke etter første dag om hvordan samfunnet de lever i er. Hun satt ved et bord innerst i biblioteket med en stabel av bøker foran henne og en notatbok som hun hadde skrevet på om det hun hadde funnet ut. Hun kikket på klokka som hang på veggen. Den var ti på åtte. Etter middagen hadde hun gått rett til biblioteket for å øve. Den prøven de skulle ha var den største prøven de noen gang måtte øve til. De hadde fått tre ark hvor det stod hva de skulle få på prøven og det var ikke lite. Hun lukket øynene og tenkte tilbake da hun egentlig skulle ha kaosmagitime men Alex dukket aldri opp så hun var alene hele timen og drev med litt forskjellig magi. Istedenfor å snakke med Alex om noe som irriterte henne skikkelig prøvde hun ut ny magi fra kaosmagi 1.klasse boka hennes. Hun reiste seg og samlet sammen alle bøkene hennes og la de i skolebaggen. Da alt var oppi slang hun baggen over skulderen og gikk ut fra biblioteket og nedover gangen mot trappen opp til kaostårnet.

På veien til kaostårnet gikk hun forbi en gjeng 3 klassinger som stod så spredt at de sperret gangen. En av de pekte på Michelle og sa noe til de andre. De lo og sperret veien for Michelle så hun måtte stoppe.《Kan jeg komme forbi?》spurte Michelle høflig. De lo. En høy gutt med mørkegrønne bukser og lysegrønn skjorte og lysebrunt hår tok et skritt frem.《Så den lille svake De Angelo spør om å få komme forbi.》sa han ertete. Michelle spurte igjen.《Kan jeg komme forbi?》spurte hun kaldt og dikk det blikket som sa at hun ikke var redd. Gutten å de andre lo.《Selvfølgelig ikke!》sa gutten. 《Du stjal plassen MIN på drageridinglaget og nå skal du få betale for det!》Han løftet neven og slo mot ansiktet til Michelle. Men Michelle var forberedt, hun beholdt det blikket som sa at hun ikke var redd og tok et skritt til siden. Gutten bommet på Michelle og snublet fremover.《Din lille....》sa en annen gutt i røde klær og mørkebrunt hår. Han prøvde også å slå til Michelle men hun dukket og spente beinet på han. Gutten falt fremover og landet på gulvet med et dunk. Alle de andre i gjengen trakk seg unna og inntil veggen. Michelle gikk videre men etter et par meter prøvde gutten som angrep henne først å slå henne ned bakfra. Michelle tok tak i armen hans og slang han over skulderen og ned i gulvet. Hun gikk videre og tok et steg over gutten som vred seg i smerte og bannet. Hun skyndte seg nedover gangen og løp opp trappen til kaostårnet. Da hun lukket døra inn til oppholdsrommet bak seg tok hun fram et fire siders hefte fra baggen og slang fra seg baggen i en stol mens hun satte seg i en annen stol foran peisen og bladde igjennom heftet. Det var oppgaven hun hadde skrevet da hun var på klassetur på museet om det urgamle språket. Oppgaven var på tre sider og på den fjerde siden var det en kort kommentar fra professor Tamira som hadde rettet oppgaven og karakteren hun fikk på oppgaven. Hun leste raskt igjennom kommentaren.

Veldig bra skrevet. Mye bra informasjon og innhold. Du forklarte ting på en bra måte og gjorde teksten interessant å lese.

Karakter: 6

Michelle pustet lettet ut. En 6 var det beste man kunne få i karakter. 1 var det dårligste du kunne få og 6 det beste, men hvis du gjorde det helt feil fikk du stryk. Hun la fra seg arket i stolen som baggen lå i og gikk ut på verandaen. Hun lente seg på steingjerdet som gikk rundt verandaen og så på sola som var på vei ned. Alt var helt fint bare at det var ting som plaget henne. Det ene skulle hun snakke med Alex om og det andre var at skyggekrigerne var tilbake. Hun tenkte tilbake til dagen da hun, Astrid og Celina var i landsbyen utenfor skolen og at skyggekrigere angrep byen og stjal en rull med farlig magi. Magi som kan få tapte sjeler tilbake til verden. Hun viste hva som måtte til for å få en tapt sjel tilbake til verden. Man må ha en person som må frivillig bytte sin egen skjel mot den som skal komme tilbake til verden og hvis det er en magiker som skal bli brakt tilbake til verden trenger man blodet til den samme type magiker. Det vil si at hvis skyggekrigerne vil prøve å få Tyfos tilbake til verden, vil de trenge Michelle siden hun er den siste kaosmagikeren i verden. Hun pustet ut og tenkte istedenfor på det som plaget henne enda mer enn skyggekrigerne. Elden. Hun følte seg ganske sikker på at Alex viste noe, men lot være å fortelle henne det. Neste gang hun hadde muligheten til å snakke med han skulle hun det. Det var ingenting som kunne hindre henne å gjøre det.

Etter å ha stått en stund på verandaen og sett på at solen gikk ned og tenkt på elden kjente hun at øyelokkene begynte å bli tunge. Hun gikk inn til oppholdsrommet og lukket verandadøren. Hun tok skolebaggen og gikk opp til sovesalen hvor hun slang fra seg baggen oppi den åpne kofferten på gulvet før hun gikk inn på badet og gjorde seg klar for senga. Hun kastet seg ned i senga og trakk dynen over seg. Med fortsatt Elden i tankene sovnet hun og i drømmen hun hadde fikk hun svar på mye som hun lurte på.

Hun viste ikke hvor hun var. Alt var svart og hun så ingenting.《Hallo?》spurte hun. Ingen svarte. Hun stod i noen minutter der i mørket uten at noe skjedde, men til slutt begynte et lite lys å lyse. Lyset ble sterkere og blendet Michelle. Til slutt forsvant lyset og Michelle fikk ikke puste da hun så hvem som stod der. Foran henne stod Leonardo De Angelo og så på henne.《Pappa....》sa Michelle og så på han. Leonardo smilte 《Hallo Michelle.》sa han.  Michelle kjente en tåre trille nedover kinnet og gikk bort til faren hennes og ga hen en klem. Han holdt rundt henne og Michelle fikk den følelsen hun ikke hadde følt på ni år. At det var noen som brydde seg om henne.《Du har sikkert noen viktige spørsmål.》sa Leonardo og så ned på henne. Michelle nikket. Hun skjønte at da var hennes eneste sjanse til å få noen ordentlige svar på spørsmålene hennes og at hun aldri ville få en sånn sjanse igjen. Hun slapp taket rundt faren og gikk et skritt bakover og så på han《Jeg vil vite ting om elden.》sa hun. Leonardo hevet øyenbrynene og svarte.《Du vet vel hva elden er og hvem som har den.》Michelle nikket igjen《Jeg vet hva den er, men jeg vil være hundre prosent sikker på hvem som har den.》sa hun.《Nå er jeg bare sånn 70 prosent sikker.》Leonardo la en hånd på skulderen til Michelle og sa《Du vet godt at det er du som har elden. Du trenger ikke meg til å fortelle deg det.》Michelle hørte en klokke ringe i det fjerne og så trist på faren sin som smilte til henne.《Ser ut som at du må gjøre deg klar til skolen.》 Michelle ville ikke dra fra han. Hun viste at hun aldri ville få en sånn sjanse igjen. Hun ga han en klem og holdt rundt han. Leonardo holdt hardt rundt Michelle og hvisket inn i øret hennes《Jeg er stolt av deg jenta mi.》og rett før Michelle våknet hørte hun han si.《Pass på hvem du stoler på.》Michelle våknet og skrudde av vekkeklokken som lå ved siden av senga. Hun tørket bort tårene som hadde trillet nedover kinnene mens hun sov og reiste seg for å gjøre seg klar for en ny dag med skole.