Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 17: Vennedag

Etter frokosten gikk Michelle, Celina og Astrid mot den lille landsbyen litt unna borgen. Det var flere elever som også hadde tenkt seg til landsbyen som gikk rundt dem. Astrid så seg rundt.《Det er ikke så mange som går ned idag.》Michelle så seg rundt hun og.《Det er sant. Det var mange flere som gikk ned forige uke.》Michelle husket at hun fløy på Safira over dragearenan da hun stoppet i lufta og så en kjempe stor strøm av elever gå mot landsbyen. Når hun gikk der var det ihvertfall tre ganger så ferre elever som gikk ned til landsbyen.《Hvorfor så få?》 tenkte hun mens de nærmet seg landsbyen.

Da de kom ned til landsbyen var det livelig og et marked i hovedgata. De gikk mellom mange forskjellige boder som solgte mat, klær, smykker, våpen som kniver og sverd. Og noen boder som solgte andre ting. 《Hvor skal vi begynne?》spurte Celina og så seg rundt. Astrid pekte mot enden av markedet. 《La oss begynne på den ene enden og gå nedover mot den andre.》Celina nikket.《Greit for meg.》sa hun. De gikk til boden som stod helt i enden og så på det som ble solgt. Det var er ung mann som solgte mange forskjellige kniver. Det var ingen like, alle var forskjellige. Astrid og Celina var ikke så interesserte så de gikk videre til neste bod hvor de solgte smykker. Michelle så på utvalget kniver og det var en som fanget oppmerskomheten hennes. En kniv på lengde fra håndleddet hennes til albuen med svart slire. Hun plukket den opp og så på den. Sliren var til å feste rundt armen og håndtaket på kniven var rundt og svart. Mannen bak disken så på kniven. 《Det er en kaoskniv.》sa han.《Eneste av sitt slag.》Michelle dro kniven ut av sliren og så på den. På bladet stod det noen ord som Michelle kjente straks igjen. Det var det urgamle språket som alle koasmagikere kan helt av seg selv, så Michelle kunne lese det. 《Mihona knates ziet unhova. Mørket er mitt hjem.》leste hun. Mannen så på henne. 《Kan du lese det?》 Michelle så på han. 《Ja. Det er bare noe jeg kan uten at jeg ver det selv.》Sa hun. Mannen nikkt. Michelle la kniven i sliren og så på mannen igjen. 《Hvor mye?》 spurte hun og tok fram pengeposen. Mannen plystret.《Det er ikke billig.》sa han. 《7500 kroner.》《Ikke billig, men verdt det.》 tenkte Michelle og dro sju tusenlapper og en 500 lapp opp fra pengeposen og ga de til mannen. 《Tusen takk.》sa han og tok imot pengene. 《Vil du ha en pose?》spurte han.《Ja takk.》sa hun og rakte han kniven. Han tok en grå papirpose, la kniven oppi og rakte den til Michelle. 《Takk.》 sa hun og tok imot posen. Hun gikk bort til Astrid og Celina som fortsatt stod ved boden som solgte smykker. 《Å, Michelle!》 sa Celina og dro Michelle mot boden. 《Hvilken burde jeg ta? Øredobber eller halskjede.》Hun pekte på et par små blå runde øredobber og et halskjede med et blått hjerte. 《Det bestemmer du selv.》sa Michelle. 《Da tar jeg øredobbene.》sa Celina og betalte.

De gikk videre forbi mange andre boder som solgte ting. Når de nesten var ferdig å gå gjennom markedet hadde Astrid kjøpte et sølv kjede med sølv vinger med matchende armbånd, Celina hadde kjøpt øredobber og et blåt sløyfebånd og Michelle som hadde kjøpt kniven. På slutten av markedet kom de til en bod som solgte bøker. Celina og Astrid kikket i en bok som handlet om moteklær mens Michelle så rundt på bordet. Hun plukket opp en bok i svart lær og så på tittelen. Den stod på det urgamle språket. 《Tyksaye jast khosta.》leste hun. 《Vet du hva det betyr?》spurte en stemme. Michelle så en gammel mann bak disken. 《Bare kaosmagikere kan lese, forstå og snakke det språket.》Michelle nikket. 《Det betyr historien om kaos.》sa hun og så på han. 《Så du er en kaosmagiker.》sa han.《Det er ikke noe du ser hver dag nå.》 Michelle nikket.《Hvor mye for boka?》spurte hun. 《200 kroner.》sa mannen. Michelle tok fram en 200 lapp og ga den til mannen. Hun tok boka og la den i posen med kniven. Astrid kjøpte en bok som handlet om Vesener som levrer i vår verden før de gikk videre.

De gikk inn på Eleksiren, landsbyens kafe og satte seg i et av hjørnene. En servitør kom bort til dem 《Hva skal det være?》spurte hun. Celina svarte først. 《En jordbærmilkshake.》 Astrid nikket. 《Det samme.》 Michelle var neste.《En sjokolademilkshake.》Damen skrev det ned.《Det blir 60 kroner.》sa hun. De betalte 20 kroner hvær og damen gikk. Michelle så seg rundt. Hun var følte seg fortsatt ubehagelig siden det ikke var så mange folk der. Det pleier å være stapp fult inne på kaféen. Ca 10 minutter gikk før damen kom med drinkene.《Verse god.》sa hun, satte milkshakene på bordet og gikk. Michelle tok milkshaken sin og tok en slurk. 《Det er så stille.》 Sa Astrid og drakk av milkshaken sin. Michelle fikk en ekkel følelse av at noe kom til å skje. Hun tok kniven hun hadde kjøpt opp fra posen og festet sliren rundt den venstre armen sin. 《Kjøpte du den?》Spurte Celina. 《Ja.》sa Michelle. 《Den bare minnet meg om noe fra da jeg var liten.》Astrid satte fra seg milkshaken og så på Michelle. 《Bare en ting.》sa hun.《Jeg så i garderoben en gang at du har et langt arr fra den venstre skuldern til den høyre siden din. Hvordan fikk du det.》Michelle bannet stille. Hun ville ikke snakke om det. 《Bare en ulykke for lenge siden.》sa hun og drakk litt fra milkshaken sin. Det var halvveis sant. Astrid trakk på skulderne og sa《Bare lurte.》

De satt der og skulle akkurat til å gå etter å ha drukket opp milkshakene da de hørte et stort smell utenfor. Michelle løp ut. Hun viste at noe kom til å skje. Det hadde vært altfor stille. Hun løp ut døra med Astrid og Celina bak seg. Ute var der kaos. Landsbyboere løp i alle retninger og skrek. Litt unna var det flere elever som drev og sloss mot menn i svarte klær og masker. De hadde forskjellige bånd rundt armen. Noen hadde blå, noen grønn, noen rød og noen orange. Michelle løp bort til en elev som skulle akkurat til å bli kuttet i to av en av mennene med et sverd. Hun trakk ut kniven hun hadde kjøpt og løp mellom dem. Hun stoppet sverdet med kniven og dyttet mannen unna. Hun dyttet mannen lenger vekk med et vind dytt. 《Går det bra?》spurte hun eleven og hjalp henne opp. 《Ja.》sa hun《Tusen takk.》 Michelle så på de andre elevene som holdt på å sloss. 《Hvem er de?》spurte hun eleven. 《Vi vet ikke.》svarte hun.《De bare begynte å angrior oss.》Michelle snudde seg mot Celina og Astrid. 《Dere to får alle Landsbyboerne i sikkerhet.》sa hun.《Jeg tar meg av dem.》Hun pekte mot mennene og elevene som sloss. 《Greit.》sa Celina og Astrid i kor og løp asted. Michelle snudde seg og gikk for å delta i kampen.