Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 25: Det urgamle språket

Michelle tok fram en skriveblokk og penn og begynte å notere det informasjons tavlene foran glass skapene sa om det urgamle språket. Hun noterte ned stikkord og skrev ned det hun viste. Da hun var ferdig med å notere etter ca 45 minutter så hun på det hun hadde skrevet. Hun nikket for seg selv og smilte. Hun hadde litt over en og en halv side med stikkord skrevet under hverandre pent. Hun tok fram et lite svart kamera hun hadde fått i julegave fra Alex og tok noen forskjellige bilder av det i skapene før hun la sakene sine i baggen og gikk til rommet hennes for å hente PCen hennes så hun kunne sette seg et sted og begynne å skrive. Hun gikk forbi andre elever som satt på et lite bibliotek hvor man kunne lese og gjøre ting man gjør på et bibliotek. Hun så Astrid, Celina, Zuko og Michel der sitte i et av hjørnene og pratet. Hun skyndte seg videre og før hun viste det stod hun på rommen til henne, Celina og Astrid. Hun gikk bort til senga hennes hvor sverdet fortsatt lå pent. Hun plukket det opp og så på det. Det skinte i solen som kom gjennom vinduet og Michelle så ansiktet sitt i bladet når hun holdt det foran seg. Hun la det pent på plass i sengen og tok opp PCen sin og la den i baggen. En svart, lett og tynn PC som tålte mye. Hun lukket baggen og gikk tilbake til biblioteket.

Da hun kom til biblioteket satt nesten alle de andre elevene der og skrev på PCer eller på papir. Hun så etter en ledig plass og så et lite bord med en stol i det innerste hjørne ved et vindu. Hun gikk bort dit og satte seg. Hun åpnet baggen og tok opp PCen og skrudde den på. Mens den skrudde seg tok hun fram det hun hadde skrevet og la det ved siden av den. Selv om hun var på et bibliotek hvor det er meningen at folk skal være stille var det litt små prat rundt om kring. Astrid, Celina, Zuko og Michel pratet og Michelle kunne sette seg med dem men hun ville være litt alene etter alt hun har sett og vært igjennom den dagen. Hun logget seg inn på PCen og begynte å skrive ned det hun hadde notert før hun skrev det hun viste om det urgamle språket. Da hun var ferdig med å skrive en tekst fra det hun hadde notert hadde hun skrevet litt over en og en halv side. Hun lente seg bakover og pustet ut. Hun var halvveis og oppgaven skulle leveres om tre timer og det var fortsatt flere elever som ikke hadde begynt enda. De drev å diskuterte med partnerne sine om hva de skulle skrive om. Michelle sukket og fortsatte med å skrive og skrev ned ting hun viste om det urgamle språket som at det er bare kaosmagikere som forstår det og at det er umulig å lære det bort til andre magikere som ikke er kaosmagikere. Når for eksempel en jordmagiker har blitt lært et ord på det urgamle språket vil han glemme det med en gang hva det betyr etter han har lært det. Det kalles språk forbannelsen.

Michelle skrev ned alt hun viste og når hun var ferdig var oppgaven på nøyaktig tre sider.
Hun fikk skrevet ut oppgaven på bibliotekets printer og gikk tilbake til plassen sin for å pakke sammen. Michelle skjønte egentlig ikke hvorfor et museum har et bibliotek i seg men hun tenkte det måtte være biblioteket til den lille landsbyen museet lå i. Hun la sakene sine i baggen og gikk mot Astrid, Celina, Zuko og Michel. Hun syntes at hun var ferdig med å tenke på gamle minner og må få lagt det bak seg. Hun bestemte seg for å prøve å la være å tenke på det og heller tenke på å være med venner og få seg et liv. Men drev fortsatt å tenkte på de drømmene hun har hatt. Den hvor hun blir fortalt at hun ikke må stole på noen og marerittet hun hadde hatt om den siste kampen hvor hun hadde sett faren sin dø. Og det Tyfos sa Hun har kraften. Hun  gikk bort til Michel og resten og sa 《Hei. Hvordan går det her?》Michel trakk på skulderne. 《Ganske bra. Vi er snart ferdige med vår.》Michelle satte seg i den ledige stolen ved siden av han.《Dere da?》spurte hun Astrid og Celina. De så på hverandre og Astrid svarte.《Vel vi er godt i gang men det er ikke mye info om klær gjennom tidene. Du da?》Michelle svarte. 《Ble akkurat ferdig. Klar til å levere.》Zuko som drev å prøvde å få et ark til å brenne spurte henne.《Hva skrev du om?》 《Det urgamle språket.》svarte Michelle. Zuko fikk et ark til å brenne men Celina var task å slukket det med en vannstråle. Zuko så på Celina 《Å kom igjen da. Det er vel ikke så galt at det skjer et lite uhel med en liten flamme og biblioteket blir brent opp.》sa han misfornøyd《Da slipper vi å skrive disse dumme oppgavene.》Celina så surt på han men begynte straks å le sammen med Michelle, Michel og Astrid som lo av Zuko.

Michelle satt med dem til de fikk skrevet ferdige oppgavene sine før de gikk til kantina for å spise middag og levere oppgavene sine til professor Tamira. De fant henne i kantina og fikk levert før de gikk å forsynte seg med mat og satte seg ved et ledig bord og begynte å spise. De pratet og lo og senere på kvelden kjøpte Michelle, Astrid og Celina litt godteri og gjorde seg klare for en liten jentekveld på rommet dems. De satt i Michelle sin seng og så på film mens de spiste godteri og koste seg. Da filmen var ferdig var klokka mye så de la seg i hver sin seng og sovnet fort. Den natten hadde Michelle ingen drøm så hun våknet neste morgen glad og fornøyd med sol kommende gjennom vinduet som traff henne i ansiktet. Hun satte seg opp og pustet ut. Hun var fast bestemt på å legge fortiden bak seg og begynne med å leve et liv med venner og glemme alt det vonde. Celina kom ut fra det lille badet dems på rommet og sa.《Nå er det ledig.》Hun begynte å pakke sammen.《Bussen tilbake til skolen går om to timer så vi må skynde oss litt.》Michelle skyndte seg inn på badet før Astrid rakk å komme seg ut av senga og siden Astrid var den som brukte lengst tid på badet var Michelle bestemt på å konme seg inn på badet før Astrid. Hun kledde på seg et par svarte jeans og en svart topp med en svart hettejakke over og lot håret henge løst nedover ryggen. Hun gjorde seg ferdig på badet før hun gikk ut og begynte å pakke hun og.

To timer senere satt Michelle på bussen med Astrid, Celina, Zuko og Michel etter å ha spist frokost og lagt bagasjen inn på bussen. Bussen kjørte fort for å være en buss full med elever på vei tilbake til skolen, men det plaget bare de bilsyke elevene. Michelle lente seg mot vinduet og så på landskapet mens bussen kjørte tilbake til skolen.