Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 14: Nye venner

De første ukene på Dragon gikk forbi. Dragelaget hadde vunnet alle kampene og var i semifinalen. Michelle skulle begynne å ha magibruk timer sammen med jordmagikerne og ildmagikerne. Nå hadde hun tre timer med magibruk. Hun gikk nedover gangen mot magibruk rommet til fellesmagi. Et av de 6 magibruk rommene i borgen. Det er det eneste rommet bygget for all magibruk hvis du ikke teller med kaosmagi rommet som er på en måte helt likt fellesmagi rommet. Hun gikk inn en stor tre dør og kom inn i et stort rom, like stort som spisesalen med en liten tribune. Det var en liten elv der og masse steiner. Det var allerede en god del elever der. Hun gikk litt unna de andre og lente seg mot veggen til lærerne kom. Litt senere kom professor Flint og Alex inn.《Still dere på en linje sortert etter elementet deres.》sa professor Flint og så sur ut som vanlig. Jentene og guttene stilte seg opp på en linje. Først ildmagikerne så jordmagikerne og til slutt Michelle. Michelle syntes at Flint ville at de skulle gjøre det så at Michelle skulle føle seg utenfor. Siden dagen hun begynte på Dragon har Flint vært urettferdig mot henne og vist tydelig og klart at han ikke liker henne. En dag ga han henne en dag gjensitting bare for å ha kommet ti sekunder etter han til en ildmagi time. De stod på en lang linje og var til sammen litt over 20 elever der. Professor Flint og Alex stelte seg foran dem. 《I dag skal dere kjempe en mot en kamper for å teste dere på reflekser, styrke og smarthet. Navnet deres vil bli hvist på skjermen på veggen hvem som skal kjempe.》sa Alex. Professor Flint fortsatte. 《All slags magi er lov. Det er ingenting som heter juks nå. De første navnene kommer opp nå. De som ikke kjemper setter dere på tribunen. Følg med på skjermen.》En skjerm lyste opp på den ene veggen og der stod det to navn.
Det stod Clarise i rødt mot Klaus i grønt. Clarise og en liten gutt gikk mot midten av rommet. Michelle og resten satte seg på triunen. Det lød et gong og kampen var igang.

Flere kamper gikk forbi med seier, tap og uavgjort. Michelle lurte på når det var hennes tur, men til slutt stod det på den hvite skjermen Sander som stod i rødt mot Michelle som stod i svart. En høy gutt i rødt med orange hår reiste seg og gikk ned på banen. Michelle reiste seg og fulgte etter. De stelte seg ovenfor hverandre og gjorde seg klar til å angripe. 《Du vil tape kaosjente.》sa han.《Ingen kan slå meg.》Michelle smilte.《Ikke bli alfor selvsikker nå.》De hørte gongen og Sander fyrte av en ildkule mot henne. Hun mumlet.《Kaosmagi-Lyshastighet.》Hun løp opp bak han og stod bak Sander før ildkula traff stedet der hun stod for litt siden. 《For treg.》sa hun og skjøt en stor vannstråle fra elven mot han. Den traff han i ryggen og han ble skutt frem og rett inn i en stein før han falt bevistløs ned på gulet. Gongen gikk og på skjermen stod det Michelle vinner. Hun gikk og satte seg på tribunen igjen. Hun så bort på lærerne. Alex så kjempe fornøyd ut, men professor Flint så sikkelig sur ut.

De neste kampene gikk og til slutt hadde alle hatt sin kamp. Det var noen som ikke var der for de måtte dra til sykestua etter sin kamp. Alex og Professor Flint gikk ut på banen og så opp på de som satt på tribunen. 《Nå skal vi ta å teste samarbeidet deres. Der blir delt inn i grupper og så skal dere kjempe mot de andre gruppene.》Alex tok fram et ark og leste.《Gruppene er Clarise, Tom og Sander. Natalie, Jakob og Sondre. Zuko, Michel og Michelle.》Michelle fikk ikke med seg resten av gruppene. Hun var for opptatt med å tenke på laget sitt. Michel hadde hun sett mange ganger, men har ikke snakket med han siden den første dagen. Zuko var en av de få som ikke mobbet Michelle i den gamle klassen. Michelle hadde lagt merke til at når hun ble mobbet og Michel og Zuko var nærme så hun på ansiktene dems at de ikke likte mobbingen. Michel og Zuko gikk i den samme gamle klassen til Michelle og de var gode venner. Alle sammen reiste seg for å finne gruppen sin. Michelle ble sittende igjen bakerst for hun hadde ikke så lyst til dette. Hver gang det har vært en type gruppearbeid har Michelle blitt utestengt av gruppa si. Hun sukket og så opp. Zuko og Michel kom mot henne. De stoppet foran《Så De Angelo. Klar til å vise dem hva et bra lag kan gjøre?》sa Michel og smilte. Michelle smilte og svarte《Ja.》 Zuko rakte henne en hånd for å hjelpe henne opp. Alle lagene pratet sammen til Alex ga en ordre. 《 Husk disse lagene. Dere vil kjempe på de lagene en stund. Så bli bedre kjent med lagkameratene deres.》Klokka ringte. 《Det var alt for idag. Leksa til neste gang er å bli bedre kjent med hverandre.》sa Alex. Alle reiste seg og gikk ut av hallen. Michelle stoppet i døra for å ta på seg jakka.《Da ser vi deg senere Michelle.》sa Michel og han og Zuko vinket. Michelle vinket tilbake og gikk til neste time. Michelle smilte. Hun hadde fått nye venner.

På slutten av dagen satt Michelle på ryggen til Safira og fløy gjennom mange forskjellige hindere. Det var egentlig ikke trening den dagen, men hun hadde ikke noe annet å gjøre så hun valgte å fly Safira litt. Hun fløy noen runder før hun sa til Safira.《Klar til å prøve? spurte Michelle.《Er du så er jeg.》 sa Safira.《Ok. Da prøver vi.》 sa Michelle og holdt seg fast. Safira fløy rett opp. Da de kom høyt opp stoppet Safira å fly. Michelle kalte Safira inn i seg og falt ned i løse luften. Ca 20 meter over bakken tilkalte hun Safira ut igjen. Safira kom ut i luften og Michelle landet oppå henne. De fløy opp i luften igjen og landet. 《Vel det gikk jo bra.》sa Michelle andpusten og satte seg ved siden av Safira. 《Litt mere øvelse så klarer vi det perfekt.》 sa Safira og nikket. Michelle reiste seg.《Vel på tiden å dra tilbake.》sa hun og kalte Safira inn i seg igjen. Hun gikk ut av dragearenan og opp mot borgen.
Da hun kom opp til borgen var det veldig få å se i gangene. Klokka var sånn halv 10 og alle skulle være på oppholdsromene sine klokka 10 så det var sikkert grunnen. Hun bestemte seg for å gå opp til oppholdsrommet og legge seg tidlig. Den natten drømte hun at hun så seg selv lenket fast i en vegg i et lite rom laget av metall med ingen vinduer. Bare en liten dør med sprinkler på den motsatte siden av Michelle. Hun så seg selv lenket fast i armen og bein, umulig å røre seg. Hun ville gp bort til henne men kunne ikke røre seg. Litt etter ble den lille døra åpnet og tre menn kom inn. To var kledd i rødt og foran dem kom en mann i grønt. Han gikk bort til Michelle som var lenket fast. 《Så. Har du tenkt å fortelle oss noe?》sa han og stoppet foran Michelle. Hodet hennes hang ned og hun svarte ikke. Mannen så irritert ut. Han tok tak i kjeven til Michelle og tvang henne til å se han i øynene. Hun sa fortsatt ingen ting. Han slapp henne og slo til henne. Hun så opp.《Du får ingenting.》 Mannen smilte. 《Så du kan snakke. Da kan du si det til oss. Du kan stole på oss vet du Michelle.》Michelle lo en liten latter. 《Hva er det som er så morsomt?》sa mannen. 《Jeg stoler ikke på noen. Dere vil bare bruke det for dere selv.》 Mannen så ut som han hadde lyst til å slå til henne igjen men lot være. 《Da ser det ut som om du skal være her en stund til.》han snudde seg og gikk ut med mennene bak seg. Michelle så på seg selv dra i lenkene for å prøve å komme seg løs, men det funket ikke. Hun stoppet og så på Michelle.《Ikke stol på noen eller noe.》sa hun før hun og alt ble svart.

Hun gikk rundt i mørket før alt lyste opp igjen. Nå stod hun på et stort kontor med masse bokhyller og et skrivebord med en stol. På stolen satt rektor Stokke og ovenfor han stod Alex. De diskuterte. 《Har du tenkt til å fortelle henne det?》spurte Alex. Rektor Stokke svarte 《Nei. Hun er fortsatt ung og er ikke klar.》 Michelle hadde følelsen at de snakket om henne. 《Hun er sterk. Hun burde få vite resten av historien.》sa Alex. 《Hun er ikke klar. Du av alle burde vite det.》sa rektor Stokke. Alex så irritert ut og gikk ut. Alt ble svart igjen og Michelle våknet.