Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 37: Utfordring

Michelle hadde gått rundt i borgen en stund og før hun viste det var hun på duell plassen. Et stor åpent området bak borgen med 6 rektangel formete baner ved siden av hverandre. Det var noen elever som var på fem av banene og hadde dueller. Langs siden på banene stod det andre elever og heiet. Michelle gikk rundt banene og stoppet innimellom for å se på andre elever kjempe mot hverandre. Når hun kom til den siste banen satte hun seg ned på en benk for å se på. På banen stod Michel og Zuko sammen på den ene siden av banen. Og på den andre siden stod en gutt med brunt hår og i orange klær og en gutt med lyse brunt hår og blåe klær. Mange andre elever stod spente rundt banen for å få med seg kampen. Michelle så noen 3 klasse gutter stå med en stor kasse foran seg. På kassen stod det veddemål. Rundt kassen stod det noen ivrige elever og veddet på hvem som ville vinne kampen. Michelle himlet med øynene og rettet oppmerksomheten sin tilbake til kampen. En høy jente med svart hår og i blå klær kom ut på midten av banen med et grått flagg i hånden.《Alle kan reglene. Laget som slår ut det andre laget vinner. Juksing og bruk av våpen fører til at laget blir diska, ellers er all magi. Da setter vi i gang.》 Hun gikk ut av banen og alle elevene rundt jublet. Jenta stod på kanten av banen med flagget i været.《Klar. Ferdig. Gå!》 Hun viftet med flagget og kampen startet.

Michel og Zuko samarbeidet bra. De hadde en god strategi for å vinne. Michel angrep mens Zuko lagde avled motstanderne. Det tok ikke lang tid før kampen var over. Laget Michel og Zuko kjempet mot var ikke særlig flinke. Etter bare noen minutter hadde Michel og Zuko slått motstanderne i bakken. Michelle klappet med alle de andre elevene som jublet og klappet for at Michel og Zuko hadde vunnet. Noen elever buet surt. Michelle så at noen leverte noen pengeposer til de som stod ved veddemål kassen. Hun reiste seg og skulle akkurat til å gå da noen ropte navnet hennes bak henne.《Michelle!》Hun snudde seg og så Michel og Zuko komme løpende mot henne. De stoppet foran henne og Zuko var først til å si noe.《Så? Hvordan var showet.》Michelle byttet på å se på Michel og Zuko og sa《Ikke verst. Ikke noen dum idé å bruke varme illusjoner til å forvirre motstanderne.》Michel så overraskende på Michelle. 《La du merke til det.》spurte han. Michelle nikket.《Jeg så to kloner av dere som fikk oppmerksomheten dems, mens dere gikk under jorda og snek dere opp bak dem og tok dem ned.》 Zuko måpte og så på Michelle og sa 《Det var det ingen andre som la merke til.》 Michelle smilte og gikk med dem til en åpen liten plass med bord og benker ved siden av porten inn til borggården. De satte seg ned ved et bord og så på de andre banene.

De ble sittende en stund og se på en bane hvor en stor 5 klasse gutt i grønne klær banket opp en mindre eleve. Michelle viste hva slags person andre er bare ved å se på dem. Den 5 klasse gutten var bare en stor stygg bølle som synes at han er så kul og tvinger folk til å like ham.《Burde vi gjøre noe med det?》spurte Zuko og så på de små elevene som ble slått om og om igjen. Michel ristet på hodet.《Nei. La ordens elevene fikse det.》Han pekte på to elever som gikk mot  slåsskampen. To 4 klasse gutter. En ildmagiker og en vannmagiker. De hadde begge et grått bånd rundt den høyre armen. De skyndte seg bort til banen og stilte seg mellom 5 klasse gutten og de mindre elevene han hadde banket opp. Michelle så at den ene ordens eleven satte seg på huk ved siden av eleven 5 klasse gutten hadde banket opp og skjekket om han hadde det bra. Den andre ordens eleven så ut til å kjefte på bøllen. Michel plystret.《Dette vil ikke ende bra.》Michelle så på han.《Hvorfor ikke?》Michel pekte på bøllen.《Det er Dragons konge over bøller. Kristoff Kypro. Uansett hvor og når han er har han med seg gjengen sin og lager trøbbel.》Michelle så tilbake på banen hvor en stor gjeng hadde samlet seg bak Kristoff og noen vannmagikere med et hvit bånd med et rødt kryss hadde båret den skadde eleven bort mens ordens elevene prøvde å få roe ned Kristoff som så veldig sur ut. Michelle så på Michel.《Burde vi hjelpe?》 Michel nikket.《Kanskje vi burde gå bort for å skjekke om at alt går bra.》De reiste seg og gikk rolig mot banen og oppstyret.

Da Michelle, Michel og Zuko kom bort til banen stoppet de litt unna for å få med seg det som skjedde. Ordens elevene sa det samme om og om igjen.《Du kan ikke bare banke opp mindre elever fordi du vil der!》Kristoff knyttet nevene《Jeg har sagt det flere ganger.》brølte han.《Jeg bryr meg ikke!》Han løftet neven for å slå til. Michelle skjønte at ordens elevene ikke ville klare å stoppe Kristoff så istedenfor at flere skulle bli skadd var hun rask med å reagere. Hun løp imellom dem og stoppet slaget til Kristoff med den ene hånden. Kristoff trakk hånden til seg med en gang han så Michelle. Michelle la merke til at Ordens elevene ble litt lettet da hun stoppet slaget. Kristoff pekte på henne og freste. 《Hvordan våger du å stoppe meg!?》Michelle svarte kaldt.《Når noen sier stopp, så stopper man. Da er det ikke vits i å fortsette.》Kristoff ble rasende.《Jeg gjør som jeg vil. Så hvis jeg vil banke opp noen så gjør jeg det!》Michelle så på ordens elevene.《Jeg kan ta av meg resten.》De nikket.《Takk.》sa den ene og de gikk ut av banen hvor de stoppet for å se hva som skjedde videre. Michelle så tilbake på Kristoff som var helt rød av sinne. Han pekte på henne igjen og sa sint.《Da utfordrer jeg deg! La oss avgjøre dette med en kamp! Vinner jeg får jeg gjøre hva jeg vil!》 Michelle var helt rolig og svarte kaldt.《Og hvis jeg vinner så skal du slutte å være en bølle og en komplett idiot.》Kristoff svarte enda mer rasende enn før.《Avtale.》 De tok hverandre i hånden. Michelle trodde Kristoff hadde planer om å brekke fingerne hennes for han klemte hardt, men Michelle var sterk så hun la så vidt merke til det. Alle elevene som hadde samlet seg rundt banen for å få med seg det som skjedde kom heia rop og flere gikk bort til veddemål kassen for å vedde. Banen tømte seg helt så bare Michelle og Kristoff var igjen. De stilte se på hver sin side av banen og venter på klarsignalet for kampen. En klokke ringte og kampen var igang.