Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 54: Ingrediens

Hun viste at hun ikke ville klare å slå alle skyggekrigerne. De var for mange for henne. Hun ville bare kaste bort krefter ved å prøve. Hun pustet ut og løftet hendene opp. Ikke helt opp i været, bare høyt nok til at hendene var på samme høyde som skulderne. En skyggekriger gikk frem og pekte på Michelle med to fingre. Ut fra fingrene kom det lyn som traff Michelle i magen. Hun skrek ikke, men det gjorde forferdelig vondt. Hun sank sammen med det ene kneet i gulvet og lente seg på den ene hånden som var i gulvet og holdt den andre hånden der lynet hadde truffet. Lynmagi. Bare de sterkeste av ildmagikerne kan klare det, og det krever utrolig mye øving. Hun prøvde å reise seg, men før hun fikk gjort det var det noen som grep tak i armene hennes og tvang de bak på ryggen hennes. Hun prøvde å rive seg løs, men de som holdt henne var utrolig sterke. Hun merket at noe ble plassert rundt håndleddene sine. Noe stort, hardt og kaldt.《Lenker.》tenkte Michelle da hun prøvde å rive hendene fra hverandre. Det var da hun merket det. At hun ikke kunne føle noe magi i seg. Hun klarte ikke å bruke magi. Michelle skjønte hvorfor. De hadde brukt skjold-lenker. Lenker som hindrer bæreren av lenkene til å bruke magi. Kortere sagt, Michelle kunne ikke bruke magi så lenge hun hadde de lenkene på seg. Hun ble tvunget ned på knærne og to skyggekrigere holdt henne nede. Hun prøvde å vri seg løs, men det funket ikke.《Ta henne med til general Steel.》sa en skyggekriger til de som holdt Michelle nede. Så pekte han på de som holdt Gustavo《Dere to tar han med til resten av fangene.》 De to skyggekrigerne som holdt Gustavo, dro han imellom seg ut døra. Da de var borte ble Michelle tvunget opp på beina. To skyggekrigere holdt henne fortsatt så det var inne vits i å prøve å komme seg løs. Hun ble dyttet fremover mot døra og nedover gangen med en skyggekriger som holdt henne i den ene armen og en annen skyggekriger som holdt i den andre. Rundt dem gikk 6 andre skyggekrigere. Michelle lurte på hvorfor det var så viktig for skyggekrigerne at de skulle ha henne og at hun ikke skulle rømme, men hun hadde en ekkel følelse at hun viste hvorfor.

Michelle ble dyttet inn i et rom ca 8x8 meter stort. Det eneste som var der inne var et lite bord med noen stoler rundt. Skyggekrigerne som holdt Michelle dro hene ut i midten av rommet, hvor de tvang henne til å stå mens de holdt henne. De 6 andre skyggekrigerne spredte seg rundt i rommet langs veggene og ble stående helt stille. 《Hva nå?》tenkte Michelle og prøvde å vri på det ene håndleddet. Hun klarte å vri håndleddet litt, men ikke mye. Siden hun ikke klarte å røre på seg, så bestemte hun seg til å prøve å se om hun kunne klare å utføre litt magi. Hun viste at det ikke ville funke, men det skadet ikke å prøve. Hun hørte døren åpne og lukke seg. Hun hadde ryggen mot døren, men hun skjønte hvem som kom inn. Hun holdt hodet oppe og beveget ikke på det. Hun så rett frem uten å vise et tegn for frykt. Foran henne stoppet Steel med hendene bak på ryggen. Han så henne rett i øynene. De var fulle av ondskap. Michelle sine øyne viste at hun ikke var redd og ville gjøre ting uten å nøle. Steel smilte ondskapsfult og sa 《Det er ni år siden jeg har sett de øynene, men da var det din far som stod foran meg.》Michelle ble sint. Hun prøvde å flytte på seg, men de to skyggekrigerne som holdt henne dro henne litt tilbake og holdt henne enda bedre fast. Steel tok et par skritt mot Michelle og sa《Det var ikke lett å finne deg, og da vi til slutt fant deg var det vanskelig å få tak i deg.》 Michelle hadde ikke lyst til å høre på.《Hva vil du?》 Spurte Michelle kaldt, selv om hun egentlig viste det. 《Det vi vil er å bringe mester Tyfos tilbake, men for å gjøre det så trenger vi litt blod fra en jordmagiker, ildmagiker, luftmagiker, vannmagiker og en kaosmagiker. Og siden du er den siste kaosmagikeren i verden, så er du på en måte blitt den viktigste ingrediensen.》Måten Steel sa ingrediensen på fikk det til å gå kaldt nedover ryggen til Michelle. Hun prøvde å vri seg løs, men skyggekrigerne holdt henne fast så hun klarte ikke å røre seg.《Heldigvis for deg.》 Sa Steel og gikk bort til et vindu i rommet og så ut.《Så må vi vente til i morgen til å dra herfra. Så du er så heldig at du får nyte den siste natten din i frihet sammen med de ynkelige leirdeltakerne.》 Michelle ble sint. Ingen kaller hennes venner og familie for ynkelig. Hun prøvde å en siste gang å komme seg løs fra grepet til skyggekrigerne. Hun rev seg løs fra den ene krigeren, men den andre som holdt henne dyttet henne ned på knærne før hun fikk gjort noe annet.《Ikke tenk på det engang.》sa Steel og stelte seg foran henne. 《Du klarer ikke å rømme herifra uten magien din.》 Han nikket til den ene skyggekrigeren som holdt Michelle som sammen med en annen kriger tvang Michelle opp på beina og dyttet henne ut døra.

Michelle ble dyttet inn i spisesalen av de to skyggekrigerne som holdt henne. Der inne satt alle deltakerne og lederne på gulvet i en klynge med ca 35 skyggekrigere rundt i rommet. De 6 skyggekrigerne som hadde gått rundt Michelle og de to skyggekrigerne som hadde holdt henne gikk ut fra rommet, mens Michelle ble dyttet frem og tvunget ned på gulvet ved siden av Markus og Camilla. Michelle så på dem. Markus var hadde et alvorlig ansikt, mens Camilla hadde et ansikt som var bekymret og redd. Da de to skyggekrigerne hadde gått, prøvde Michelle å få av seg lenkene som holdt hendene hennes på ryggen, men de ville ikke flytte på seg.《Går det bra?》hvsiket Camilla. Michelle så på henne. Michelle var ikke redd eller bekymret, men hun så at Camilla var det, og nesten alle de andre deltakerne også.《Det går bra.》sa Michelle og så seg rundt før hun spurte《Har det skjedd noe her?》Markus ristet på hodet.《Ikke noe annet enn at Gustavo ble dratt inn og at noen av lederne ble tatt med ut og blitt stilt noen spørsmål.》 Michelle så på han.《Vet du hva de spurte om?》Han ristet på hodet.《Alle de som har blitt avhørt har ikke sagt noe etter at de kom tilbake. Det så ut som at de hadde sett et spøkelse da de kom tilbake.》 Michelle prøvde å vri hendene litt for ha noe gjøre mens hun prøvde å tenke ut en plan.《Hvorfor har du lenker?》 Spurte en stemme bak Michelle. Michelle snudde på hodet og så Emma.《Emma.》sa Michelle. Hun var forsiktig med å snakke lavt. Hun ville ikke at noen skulle høre henne.《Går det bra med deg?》spurte Michelle henne. Emma nikket《Det går bra, men hva med deg?》 Michelle nikket og sa《Det går bra. Hvor er de andre?》 Emma nikker forsiktig i en retning i klyngen.《Max og Spencer sitter på den andre siden.》sa hun《Teresa, Erik og Magnus sitter sånn midt i klyngen.》Michelle pustet lettet ut.《Fint. Da vet jeg at de har det bra.》 Emma bare så på henne med bekymrede øyne og spurte 《Men hvorfor ble du ført hit av 8 skyggekrigere og hvorfor har du på deg lenker?》Michelle smilte og ristet på hodet.《Det er en lang historie.》sa Michelle 《Du skal få høre den senere, men nå skal jeg prøve å få av disse dumme skjold-lenkene og få oss ut herifra.》Emma sine øyne ble store《Det er derfor du ikke har kommet deg løs.》sa hun《Du kan ikke bruke magi så lenge du har på deg de.》 Michelle himlet med øynene 《Så smart du er Einstein.》Emma bare smilte. Michelle satte seg i en komfortabel stilling og konsentrerte seg.

I kanskje 6 timer hadde Michelle sittet helt muse stille og prøvd å samle opp magi til å komme seg løs fra lenkene. Hun hadde øynene lukket og hun kunme kjenne magien inne i seg selv om hun hadde på seg lenkene. Hun så for seg låsen på lenkene og konsentrerte seg hardt. Og da hun hørte et svakt lite klikk åpnet hun øynene.