Kapittel 46: På vei hjem

237 22 5
                                    

Stemningen i spisesalen var forskjellig hos alle elevene. Noen var glade for å dra hjem, noen som var sure fordi de måtte dra hjem og noen som ikke brydde seg noe særlig om det. Michelle satte seg ved bordet sitt og spiste en herlig frokost som inneholdt pannekaker, egg, bacon, ristet brød og en kopp sjokolademelk. Hun var kjempe mett da hun gikk fra bordet for å hente bagasjen sin før hun gikk til togstasjonen. På veien til kaostårnet gikk hun forbi elever som var ferdige med frokosten sin og kom med bagasjen sin for å gå til togstasjonen. Da Michelle kom til kaostårnet gikk hun en siste runde inne på oppholdsrommet for å skjekke at alt var med. Så tok hun gitaren, som var pakket inn i et gitartrekk, på ryggen og slang baggen over skulderen før hun tok tak i kofferten og snudde ryggen til rommet hun ikke kom til å få se på et par månder. Hun gikk ut fra oppholdsrommet og lukket døra bak seg før hun løftet opp kofferten så hun kunne komme seg ned trappen.

Da hun kom til foten av trappen satte hun kofferten ned og trillet den bortover gangen og ut i borggården og videre på veien mot togstasjonen. Hun dro kofferten bak seg langs togplattformen og bort til de svarte togvognene som var foran de gråe togvognene på det lange toget. Hun løftet bagasjen inn i en av de svarte vognene og gikk inn. Hun gikk videre inn i en kupe og la kofferten sin i en av de to seteradene som var vendt mot hverandre i kupeen. Da kofferten var på plass la hun gitaren og skolebaggen ved siden av. Hun kikket på armbåndsuret. Det var 15 minutter igjen til toget gikk så hun gikk ut igjen på perongen for å få seg litt luft før den lange togreisen.《Michelle!》 Hørte hun noen rope bak henne. Hun snudde seg og sa Celina og Astrid komme mot henne. Bak dem kom Zuko og Michel.
《Hei.》sa Michelle da de kom bort til henne. Astrid smilte og sa 《Siden det blir så mange folk på togstasjonen når vi kommer frem, tenkte vi det er lettere å si hade nå.》Michelle nikket.《Det er det.》Astrid ga henne en klem og sa《Hade.》Celina var neste. Hun ga Michelle en klem.《Ring meg. Ok?》Michelle nikket og svarte《Ok.》Zuko gikk fram til Michelle. Han gned seg i nakken og sa 《Vel...hade.》Michelle smilte og ga han en klem. Michelle gikk bort til Michel. 《Da ses vi vel på frihets festivalen.》sa han og ga henne en klem.《Ja.》sa Michelle og holdt rundt han.《Hade.》sa han og slapp henne. Michelle tok et skritt unna og sa《Hade》. Michelle stod og så dem gå til vognene sine å gå inn før hun selv gikk inn i en av de svarte vognene og inn i kupeen sin. Hun satte seg ved vinduet og litt etter satte toget seg i bevegelse. Hun kikket ut av vinduet og så skolen sin Dragon forsvinne etter en sving sammen med landsbyen og drageridingarenaen.

Hun satt og så ut av vinduet og tenkte tilbake til tidligere på dagen etter frokosten da Alex hadde stoppet henne i gangen for å si hade. Han hadde gitt henne telefonnummeret så hun kunne ringe han hvis det var en nødsituasjon. Og mens Alex hadde snakket til henne hadde hun merket at Alex virket litt bekymret. Det plaget henne. For å ha noe å gjøre og å få tankene over på noe annet, tok hun fram gitaren og spilte sangen hun hadde skrevet ferdig i løpet av skoleåret. Da hun var ferdig med sangen sa Safira til henne《Det høres nydelig ut.》Michelle smilte og sa《Takk.》 Hun spilte noen andre gamle sanger for å få tiden til å gå og før hun viste det banket det på kupe døra. Michelle stoppet å spille og så opp. Bak døra stod lunsjdamen. Lunsjdamen åpnet døren og spurte《Vil du ha noe?》Michelle reiste seg og gikk bort til skolebaggen og tok fram pengeposen.《Jeg tar en ostt og skinke baguett, en cola og en kopp varm kakao.》 Lunsjdamen gikk ut fra kupeen og kom inn igjen kort tid etter med en baguett pakket inn i et matpapir, en cola flaske og en stor pappkopp med hvitt lokk.《Det blir 85.》sa lunsjdamen og satte det på et lite bord ved vinduet i kupeen. Michelle betalte og lunsjdamen gikk ut. Michelle tok baguetten og pakket den ut av matpapiret og tok en bit. Hun satt og koste seg med maten mens hun så ut av vinduet og tenkte på hva hun burde gjøre i sommerferien.

Det var mørkt ute da toget stoppet på sentral stasjonen. Hun tok gitaren på ryggen og tok tak i kofferten og skolebaggen og gikk ut av vognen. Det var sent, men det var likevel mange som var på stasjonen for å hente barna sine. Michelle gikk mot utgangen på stasjonen og videre oppover gaten mot barnehjemmet.

Da Michelle kom til barnehjemmet så hun at det var mørkt i alle vinduene utenom vinduet inn til kjøkkenet og gangen. Hun gikk opp til inngangen og tok en nøkkel opp fra en liten lomme fra skolebaggen og låste opp døra og gikk inn. Hun satte fra seg tingene sine i gangen og sparket av seg skoene og gikk inn på kjøkkenet. Der satt Solveig og leste avisen med en kopp kaffe i hånda.《Hei.》sa Michelle og smilte. Solveig så opp og skvatt da hun så Michelle.《Michelle! Du er tilbake.》sa Solveig og reiste seg og gikk bort til Michelle og ga henne en klem. Michelle så seg rundt i kjøkkenet og spurte《Hvor er de andre?》 Solveig pekte opp i taket og svarte《Klokken er snart 11 på kvelden og alle de andre har siste skoledag i morgen.》Michelle nikket og sa《Vel, jeg har hatt en lang dag så jeg går opp og legger meg.》Solveig nikket《Natta.》 Sa hun.《Natta.》svarte Michelle og gikk ut fra kjøkkenet og ut på gangen hvor hun tok sakene sine og gikk opp til rommet sitt.

Da Michelle lukket døra bak seg på rommet hennes så hun seg rundt i rommet. Det var akkurat slik hun hadde forlatt det, men det var litt støvete der. Hun bestemte seg for å bruke dagen etter til å pakke ut og rydde og gjøre rent på rommet så hun tok bare å skiftet tik soveklær og ristet dyna og puten litt og la seg til å sove. Hun var kjempe sliten så hun sovnet med en gang.

Bok 1 og 2: Den Siste Kaos MagikerenDonde viven las historias. Descúbrelo ahora