Kapittel 18: Kampen i landsbyen

270 22 3
                                    

Michelle kastet en ildkule mot den nærmeste mannen og skjøt en gigantisk stein mot to andre. Hun løp bort til to andre elever som var omringet av fem stykker. Hun stelte seg ved siden av dem og ropte til dem.《Dukk!》 De dukket og Michelle sa 《Kaosmagi-Gravitasjons dytt.》Hun strakte armene ut til siden og alle de fem mennene ble slengt bakover i veggen på husene rundt av en usynelig sjokkbølge og falt ned på bakken. Hun hørte glass knuse bak seg og snudde seg. En av mennene kom ut fra en gammel bokhandel med noe i hendene og når de andre mennene så han løp de mot han og mot utkanten av landsbyen. Michelle løp etter dem og rett utenfor landsbyen stoppet en mann med et grønt bånd seg og snudde seg mot Michelle. Han dro en kniv opp fra en slire festet til beinet og løp mot henne. Hun tok sin egen kniv og stoppet han. Han ble dyttet litt bakover og Michelle klarte å kuttet han på den venstre underarmen under albuen. Han skrek og gikk bakover og så på såret. Det var da Michelle så det. Noe hun ikke hadde sett på ni år. Skyggekrigerne sitt merke. Tyfos sitt merke. En svart spiral med svarte flammer rundt. Hun hadde kuttet rett over merked og det rant blod nedover armen. Han trakk armen til seg og løp til resten av mennene. Michelle løp etter men da hun var ca 10 meter hun trådde en med rødt bånd og sa 《Ildmagi-flamepust.》Han blåste en stor flamme mot Michelle. Hun trampet hardt i bakken og en steinvegg kom opp og beskyttet henne. Når den var over sank hun veggen ned og mennene var borte. Michelle la håndflaten mot bakken og lukket øynene.《Jordmagi-Følelse.》 Hun kjente vibrasjoner i bakken. 《De er under jorden.》tenkte hun og reiste seg. Hun viste at det ikke vat vits å prøve å ta dem igjen. De var for langt unna og de måtte ha planlagt det. 《Det er noe de var ute etter, og de må ha fått tak i det.》tenkte hun mens hun gikk mot landsbyen.

I landsbyen var noen av Landsbyboerne i gang med å rydde det som var ødelagt. Noen av elevene hjalp til mens noen andre hjalp folk som var skadet. Hun gikk bort til Astrid og Celina hvor Celina drev å brukte magi for å fikse et sår på en elev sin arm. 《Hvordan gikk det?》 spurte Astrid da hun kom bort til dem. 《De kom seg unna.》sa Michelle og la armene i kors. 《Men hvorfor?》 Hun så nedover gaten. Alle bodene var ødelagte og alle eiere drev å samlet sammen sakene sine som lå strld utover gaten. 《De var ihvertfall ute etter noe. Og de fikk tak i det.》sa Michelle. Astrid nikket.《Jeg vet det. Jeg så en komme ut fra bokhandelen med et eller annet i hendene.》 Michelle gikk mot bokhandelen og stoppet foran døren. Vinduene var knust og døren var revet ned. Hun gikk inn og stoopet. Bøker lå strødd utover. Noen ødelagte og noen hele. En gammel mann gikk rundt å ryddet opp og snakket til seg selv. 《Jeg kan ikke tro at de tok den. Etter ni år og jeg lot dem ta den.》Michelle gikk et par skritt inn og sa 《Æhh...unskyld meg?》Mannen så opp. 《Hva!》 glefset han. Michelle skvatt til.《Æhh....Var det noe som ble stjålet herifra under angrepet?》 Spurte hun. Mannen reiste seg opp. 《Jeg beklager min oppførsel.》 Sa han og gikk litt nærmere Michelle.《Ja det var noe noe som ble stjålet.》Han ble alvorlig i blikket.《De tok en gammel rull. En rull som inneholder gammel farlig magi. Magi som får tapte skjeler tilbake til live.》Michelle ble alvorlig i blillet hun og. 《Takk.》sa hun og gikk ut.

Da Michelle kom opp til borgen igjen med Celina og Astrid så hun at nyheten hadde nådd borgen. Alle elever var borte untatt de som kom fra landsbyen. Professor Runner kom mot dem. 《Alle elever skal til oppholdsrommene sine og bli der til dere får en ny beskjed.》 Alle gikk og Michelle, Astrid og Celina skulle akkurat til å gå da professor Runner sa en ting til.《Untatt deg De Angelo.》sa han. 《Professor Stokke vil at du, Friend og Cortes skal gi han en full raport på hva som skjedde.》 Michelle nikket.《Greit.》sa hun og gikk med Astrid og Celina bak seg på vei til rektorens kontor.

I gangene møtte de på lærere som patruljerte gangene. Til og med noen politibetjenter gjorde det. Skolen må ha sendt en advarsel til nærmeste by og fått tildelt forsterkninger. Michelle, Astrid og Celina gikk raskt mot rektors kontor for å fortelle hva som hadde skjedd. De kom til en lang gang som endte med en orange dør på enden. De gikk bort til den og banket på. 《Kom inn.》hørte de professor Stokke si fra den andre siden av døra. Michelle åpnet døra og de gikk inn. De kom inn i et rom Michelle hadde sett i en drøm en gang. Det hadde ikke forandret seg noe. Bak skrivebordet satt professor Stokke i en høyrygget stol og Alex stod til høyre for Michelle da de gikk inn i rommet. De lukket døra og så på professor Stokke. 《Nå vil jeg ha hele historien på hva som skjedde.》 sa han og lente seg på skrivebordet. Michelle, Astrid og Celina fortalte hva de hadde opplevd og når de var ferdige så rektoren hardt på Michelle. 《Du vet godt hva det betyr.》sa han. Michelle så ned. 《Vi kan ikke la dem prøve å få tak i deg igjen.》 Hun så rektoren i øynene. 《Jeg trenger ikke barnevakt.》sa hun kaldt. Alex så på henne og sa《Inne på skolen, nei. Utenfor skolen, ja det tror jeg.》Michelle så irritert og surt på Alexog gikk ut og smalt døra igjen bak seg. Hun skyndte seg ned gangen og klarte ikke å stoppe strømmen av minner fra ni år siden komme tilbake.

Bok 1 og 2: Den Siste Kaos MagikerenTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon