Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 62: Takk

Michelle åpnet øynene og måtte blunke et par ganger før hun ble vant til det hvite rommet. Da øynene hennes ble vant til lyset så hun seg rundt. Hun lå i en seng i et hvit firkantet rom med et stor vindu på veggen til venstre for henne og en glassdør på veggen til høyre for henne. Der var en stol på den høyre siden av sengen, men ellers var det ingenting annet i rommet. Hun satte seg opp og stønnet. Hun var støl i nesten vær eneste muskel i kroppen og det var tungt for henne å sette seg opp i senga. Hun tok av en hvit flat klype som satt på den høyre pekefingeren sin som var koblet til en maskin som viste hjerterytmen hennes.《Jeg hater sykehus.》sa Michelle til seg selv og rettet på den grå T-skjorten hun hadde på seg. Hun så på glassdøren. På den andre siden av døra så hun to menn. En i grønn dress og en i orange dress. De stod på hver sin side av døra med hendene på ryggen og svarte solbriller. Hun så ut igjennom vinduet fra senga. Det eneste hun så var skyer og blå himmel. Det fortalte henne at hun var høyt oppe i en bygning.

Hun satt der og så igjennom vinduet helt til hun hørte at døra ble åpnet og Michelle så bort for å se hvem det var. Inn kom Alex kledd i mørke grønn bukse og lyse grønn T-skjorte.《Fint.》sa han og satte seg i den ene stolen ved siden av senga til Michelle. 《Du er endelig våken.》 Michelle så han i øynene og spurte 《Hvor lenge har jeg vært borte?》 Alex løftet to fingre 《Du har vært bevisstløs i to hele dager.》 Michelle ble helt sjokkert. Det betydde at hun hadde en dag igjen før hun måtte være på De Angelo tempelet. 《Mange har vært bekymret for deg. Da alle skyggekrigerne ble tatt hånd om, ble du og prins Zen funnet. Du var helt blek og hadde svak puls og prins Zen prøvde å få deg til å våkne. Du ble tatt med hit i rasende fart og fikk behandling.》sa Alex og la en grå ryggsekk på sengt.《Når kan jeg dra?》spurte Michelle ivrig. Alex trakk på skulderne.《Legene ville ha deg her i noen dager til, men jeg fikk snakket med dem og du får dra når du vil. Det er klær i sekken, så du kan skifte før du drar.》 Michelle nikket 《Fint, da drar jeg nå.》sa hun og reiste seg. Hun grep sekken og gikk inn på et lite bad for å skifte.

Da hun var ferdig kom hun ut i svarte jeans, en svart topp og en svart hettejakke slengt over den ene armen. 《Før du drar, så har jeg noe jeg vil gi deg.》sa Alex. Han gravde litt i lommene og dro fram en sølvkonvolutt. Han ga den til Michelle og sa《Det er fra prinsen.》 Michelle åpnet brevet og leste.

Kjære Michelle De Angelo.

Tusen takk for det du gjorde den kvelden for å stoppe alle de gale folkene. Det du gjorde reddet mange liv. Hadde ikke du stoppet dem hadde vi sikkert begge vært i skikkelig trøbbel nå. Jeg håper du har det bra og at alt et helt fint. Jeg har fått husarrest og med vakter 24 timer i døgnet. Igjen, tusen takk og jeg håper vi ses igjen.

Hilsen Zen Magica

Michelle smilte og brettet sammen brevet og la det i lomma.《Da går vi.》sa Alex og gikk til døra.《Og prøv å ikke trekk til deg for mye oppmerksomhet.》 Alex åpnet døra og gikk ut. Michelle fulgte etter. Hun gikk bak Alex nedover gangen med de to mennene som hadde stått foran døra til sykehusrommet hennes og holdt vakt bak seg. Michelle merket at mens hun gikk var det mange som så på henne. Hun ignorerte det og gikk videre.

Michelle ble fulgt av Alex og de to vaktene helt bort til døra til barnehjemmet. Da Michelle åpnet døra for å gå inn gikk vaktene og Michelle fikk endelig snakket med Alex.《Prøv å la være å forlate huset.》sa Alex med et bekymret ansikt.《Det er ikke særlig trygt lenger.》 Michelle nikket.《Tror du de vil komme igjen snart?》 Spurte Michelle. Alex trakk på skulderne.《Jeg tror ikke de vil dukke opp på en stund. Og de vil ikke komme til Dragon lenger. Så jeg vet ikke.》svarte Alex《Men vær forsiktig uansett.》 Michelle nikket og sa《Da ser jeg deg første skoledag.》 Alex nikket og smilte.《Det gjør vi.》sa han og gikk. Michelle gikk inn til barnehjemmet og lukket døra.

Etter å ha blitt nesten kvelt av Solveig i en klem og fått mange spørsmål å svare på, fikk Michelle endelig gått opp på rommet sitt. Hun lå i senga og stirret opp i taket mens hun tenkte. Og det siste hun tenkte før hun sovnet var at dagen etter måtte hun dra tidlig for å finne De Angelo tempelet.