Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 2: Barnehjemmet

Michelle gikk ned fra tredje etasje til første etasje for å snakke med Solveig.
Barnehjemmet hun bor på er et tre etasjers hus hvor det bor barn som har mistet familien sin i den store magiker krigen for 9 år siden. De er til sammen 9 barn som bor på barnehjemmet. Michelle fikk er glimt av alle sammen på vei ned til Solveig, barnehjemmets leder og eneste voksen. På vei ned så hun 13 år gammle Emma og Erik sitte i en sofa i tredje og spille kort og i trappa ned til andre etasje drev de rødhåret tvillingene Spencer og Max å henge opp en av ynglings lekene til William på 10 år, den yngste på barnehjemmet.
Michelle bare ristet på hodet og grep leken ut av hendene på Max og ga den til William. 《Å kom igjen da Michelle.》sa Max og prøvde å ta den tilbake.《Ikke ødelegg morroa.》sa Spencer og satte seg i trappa. Michelle la armene i kors og så på dem.《Dere burde vite berdre enn å ta en leke fra en som er to hoder lavere enn deg.》sa hun og gikk ned trappen.

Når hun kom ned til første etasje gikk hun ut i stua hvor hun fant de tre 11 åringene Teresa, Magnus og Storm sittende å se på film. Michelle smilte. Hun snek seg opp bak dem.《BØØ!!》ropte hun og alle tre skavatt til og tvillingene som hadde kommet ned og så på brøt ut i latter og falt ned på gulvet og holdt på å le seg i hjel.
《Ikke morsomt.》sa Magnus og satte seg. Tvillingene klarte fortsatt ikke å stoppe å le, for hver gang de så på de sure fjesene til Teresa, Magnus og Storm satte de bare i gang igjen å le. Michelle smilte og ristet på høde. Hun snudde seg og gikk mot kontoret til Solveig. Hun gikk til døra hvor det stod Solveig Andreassen på og banket på.
《Kom inn.》kom det fra den andre siden av døra. Michelle gikk inn og stoppet foran skrivebordet i det lille rommet. Rommet var lite møblert. Det var bare fylt med en bokhylle med bøker og med mapper om alle på barnehjemmet og et skrivebord med to stoler foran og en bak. Og på den stolen satt Solveig med der det korte sorte håret løst hengende rett over skuldrene og med de blå øynene som fulgte Michelle mens hun gikk mot skrivebordet.
Når hun stod ovenfor Solveig, så Solveig henne rett inn i øynene. Deg ble stille en stund. Michelle kjente igjen de øynene. Hun viste hva hun kom til å si.