Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 38: Duell

Da startsignalet gikk var Kristoff først ute til å angripe. Michelle ventet på Kristoff til å angripe først for å se hvordan han slåss. Han kom løpende mot hende mens han mante fram store store steiner som han kastet på henne. Michelle stoppet steinene lett ved å knuse dem. Da Kristoff bare var et par meter unna henne begynte hun å ta i. Hun skjøt en stor ildstråle mot Kristoff. Han slo hånden ned i bakken som fikk en liten stein vegg til å komme opp fra bakken. Mens han var opptatt med å stoppe ilden tok Michelle sjansen til å avslutte kampen. Hun løftet den ene hånda og strakte den ut fremover mot Kristoff. Vann fra den lille bekken ved siden av banen skjøt opp fra bekken og mot Kristoff. Siden han nettopp var ferdig med å stoppe flammene så han ikke vannet som kom mot han. Vannet traff han hardt og skjøt han bakover. Kristoff bannet og skyndte seg opp på beina. Michelle samlet sammen vannet som hun hadde truffet Kristoff med og fikk det til å samle seg rundt han. Da vannet satt som en drakt på han fra bakken til halsen på Kristoff tok Michelle og knyttet en neve med hånden som fikk vannet til fryse fast på Kristoff. Mange som så på kampen jublet og lo. Kristoff hadde på seg en drakt av is og klarte ikke å røre seg.《Gir du opp?》spurte Michelle. Kristoff ble rød av sinne og prøvde å røre seg. Han måtte ha skjønt at han hadde tapt for han svarte til slutt.《Ja.》freste han. Michelle viftet med hånda og isen smeltet og forsvant. Kristoff snudde seg og trampet vekk fra banen og mot borgen. Mange som hadde sett på jublet og heiet. Michelle gikk bort til Michel og Zuko.《Det ser ut som at kongen over bøllene har trukket seg.》Michel smilte og sa《Ser sånn ut.》 Michelle så på Zuko som så overrasket på henne.《Hva er det?》spurte Michelle. Zuko bare så på henne.《Vi er første klassinger. Du er første klassing. Han var en femte klassing.》Han pekte på henne.《Du vant over en femte klassing!》Michelle nikket.《Ser sånn ut.》Zuko bare så på henne. Michelle så på Michel som begynte å le. De gikk sammen opp til borgen for å rekke middagen mens de pratet om forskjellige ting.

Mens Michelle gikk mot spisesalen med Michel og Zuko, tenkte hun på at tidligere den samme dagen hadde hun vært med å vinne finalen i drageriding, fått tidlig bursdagsgave og vunnet en duell mot en femte klassing på kort tid.《Ikke lenge igjen til sommerferien nå .》sa Zuko og puttet hendene i lommene på den rød hettejakka han hadde på seg. Michel svarte han《Nei. Det eneste store vi har igjen av skoleåret er eksamen i magihistorie 3 uker.》Zuko sukket.《Den siste sjansen for lærerne til å torturere oss er nær.》Michelle og Michel lo. De snakket om eksamenen som nærmet seg helt til de måtte skille seg da de kom til spisesalen.《Snakkes.》sa Zuko og gikk til bordet sitt.《Hade.》 Sa Michel og gikk til sitt bord.《Hade.》svarte Michelle og gikk til sitt eget bord. Da hun kom til bordet sitt kom hun på det Alex hadde sagt til henne da hun gikk fra dragestallen tidligere på dagen.《Dragelaget til det nasjonale magi akademiet skal spise middag før de drar tilbake til sin skole, så de kommer til å sitte ved bordet ditt.》Michelle gikk forbi det området på langbordet til kaosmagikerne hvor dragelaget til det nasjonale magi akademiet satt og videre oppover til bord enden hvor hun alltid sitter under måltidene. Hun satte seg og ventet på at middagen ble servert. Mens hun satt der prøvde hun å ignorere at dragelaget hvisket med hverandre og så på henne.

Litt etter hun hadde satt seg ble middagen servert. De små tornadoene kom inn børende på mat som de alltid gjør nå det er et måltid. De serverer maten og forsvinner. En tornado satte noen forskjellige fat med masse forskjellig mat foran Michelle før den forsvant. Litt etter kom en ny tornado og satte en gryte som det kom damp opp av foran henne ved siden av fatene. Michelle så at oppi gryten var det nudler med kjøttbiter og saus. Da alle tornadoene hadde servert ferdig begynte folk å forsyne seg. Michelle tok en skål som var på bordet og forsynte seg med nudler og begynte å spise.

Spisesalen ble full av prat og latter mens elever og lærere spiste middag. Michelle sukket. Det var under måltidene hun følte seg mest ensom. Det var da hun var helt alene ved bordet sitt, mens hun måtte sitte å se på andre få være sammen. Hun prøvde å ikke tenke på det og tenkte heller på det hun brukte meste av fritiden sin på. Å vite sannheten om livet hennes. Hvem familien hennes var. Hva elden er. Og hele historien om hva som skjedde under den siste kampen for ni år siden. Hun ville ha hele sannheten, og den eneste måten hun ville få den var å finne ut det som var mulig på biblioteket. Hun spiste opp maten sin og reiste seg for å gå. Flere elever var på vei ut etter å ha spist ferdig så hun var ikke den eneste som var på vei ut fra spisesalen. Hun gikk nedover gangen for å gå til kaostårnet og hun følte med en gang at noen fulgte etter henne. Hun viste at hvis hun snudde seg ville hun ikke se noen, men hun følte dem bak seg. 3 stykker. Hun gikk til en folketom gang og knipset. En trykkbølge gikk igjennom gangen. En bølge som vil fjerne all form for magi. Tre stykker rundt 16-17 årene dukket opp i taket og falt ned på gulvet. Michelle så på dem med kalde øyne, men det varte ikke lenge. Så fort de hadde falt på gulvet og sett Michelle sine øyne hadde de reist seg og løpt sin veg.《For noen pingler.》sa Michelle og gikk videre til kaostårnet.

Når Michelle kom til kaostårnet tok hun av seg skinnjakken og la den på ryggen til en av lenestolene. Hun la seg i sofaen og så opp i taket. En stor sølv spiral som var festet i taket som var meket for kaosmagikerne. Hun lå og så på den mens hun tenkte på hvem hun var
Og til slutt sovnet hun.