Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 4: God og dårlig nyhet

Michelle ble først litt overrasket at prinsen var der, men hun viste ikke om hun skulle syntes synd på han eller ikke. Folk stod tett rundt han for å prøve å snakke med han, og Michelle så i øynene hans at han egentlig bare ville få litt fred. Til slutt kom professor Tamira bort til dem og fikk jagd bort alle elevene. De gikk å satte seg og rektor Stokke reiste seg. Det ble helt stille i salen og alle øynene falt på han. "Velkommen til et nytt skoleår. Både til gamle elever og nye." Sa han "Jeg tenker dere alle er sultne, så da sier jeg bare kos dere." Han satte seg og dørene fløy opp og de vanlige små tornadoene serverte maten. Det tok ikke lang tid før det var fullt av prat og god stemning. Michelle nøt maten og koste seg. Men hun kjente lengselen etter å ha noen å prate med. Hun merket at mange av første klassingene så på henne. Hun konsentrerte seg om maten igjen, og da endelig andre elever begynte å gå reiste Michelle seg og gikk med kursen for kaostårnet.

Michelle gikk ut fra klasserommet etter første time dagen etter de hadde ankommet. Allerede den første dagen hadde de fått en haug med lekser. Læreren i magihistorie brydde seg ikke om det var den første uka. Hun satte dem i arbeid med en gang timen startet. Hun gikk sammen med Astrid og Celina nedover gangen mot neste time.  "Hørte du om angrepet på slottet i August?" Spurte Astrid og så på Celina og Michelle. Celina nikket. "Jeg hørte at det var så vidt ikke prins Zen ble drept." Astrid så Michelle. "Har du hørt om det? Du bor jo like i nærheten av slottet." Michelle nikket og sa lavt. "Jeg var der faktisk." Celina og Astrid stoppet og så på henne. "Hva?" Spurte Michelle. "Du var der?" Spurte Celina. "Hva skjedde der egentlig?" Spurte Astrid ivrig. "Mye." Sa Michelle og gikk til neste time. Astrid og Celina fulgte etter henne og prøvde å få vite mer.

Michelle la seg ned på sofaen i kaostårnet etter hun var ferdig med siste time. Alex hadde ikke akkurat tenkt å la ting gå lett for henne. Han hadde kjørt henne hardt i all type magi. Null pause. I to timer. Hun holdt på å sovne i sofaen foran peisen, men så opp  da hun hørte banking på verandadøren. Hun så på døra og så en grå ugle hakke på glasset. Michelle reiste seg og gikk bort til døra. Hun åpnet den og ugla fløy inn og landet på en stol. Michelle gikk bort til den og så at den hadde med et brev i nebbet. Michelle tok brevet og ugla fløy ut og etterlot seg noen fjær. Hun lukket verandadøren og åpnet opp brevet. Det var skrevet med en håndskrift Michelle kjente godt. Det var fra Solveig. Hun leste.

Kjære Michelle
Håper du, Emma og Erik har kommet trygt frem. Det var hanske stille etter dere dro, men det ble fort liv igjen etter at Max og Spencer helte en bøtte med vann over Magnus og Teresa. Det ble full jakt etter det. Vi savner dere allerede og vi gleder oss til vi ser dere igjen.

Hovedgrunnen til at jeg skrev dette brevet er fordi et ektepar kom til barnehjemmet etter dere dro. Er hyggelig par som ønsket seg et barn. Når de dro, dro Teresa og. Nå er det 6 barn igjen, og kanskje om fem år er dere alle hos en ny familie. Det var trist når hun dro, men familien bodde like i nærheten av barnehjemmet så hun sa hun ville komme på besøk.

Jeg tenkte du ville vite det så fort så mulig. Kan du være så snill å si dette til Erik og Emma?? Da slipper jeg å skrive tre brev til samme sted.

Vi savner dere og vi gleder oss til å se dere igjen.
Hilsen Solveig, Max, Spencer og Magnus.

Michelle la fra seg brevet og sukket. Hun viste at Teresa ville bli neste man. Hun viste det. Det var både en god og en dårlig nyhet. Teresa måtte dra fra dem. Det var trist, men hun fikk en ny familie. En ny sjanse. Det var bra. Hun brettet sammen brevet og la det i skolebaggen. "Hva skal du gjøre med det?" Spurte Safira. "Jeg leverer det i morgen." Sa Michelle "Jeg finner dem under frokosten." Hun satte seg på sofaen og tok opp magihistorie bøkene og begynte med skoleårets første hjemmelekse.

Michelle gikk nedover gangen mot spisesalen for å spise frokost. Hun gikk forbi andre elever og mange trakk seg til siden da Michelle kom. Hun hadde ikke noe imot at folk respekterte henne, men hun likte ikke at folk var redd for henne. Hun kom til den store føra som førte inn til spisesalen. Der stod Emma med noen nye venner. Michelle gikk bort til Emma"Emma, kan jeg snakke med deg?" Spurte hun. Emma nikket "Sikkert." Sa hun. De gikk litt unna vennene til Emma."Dette kom i går kveld." Sa Michelle og ga Emma brevet. Hun brettet det ut og leste det. "Du kan vel kalle det en god-dårlig nyhet." Sa Emma og ga det tilbake til Michelle. Emma sukket. " Har du sagt det til Erik?" Spurte hun. Michelle ristet på hodet. "Skal finne han nå og si det." "Jeg har time med han senere i dag. Jeg kan si i fra." Sa Emma. Michelle nikket."Fint, ha en fin andre dag da." Sa hun. "Takk."sa Emma og smilte. Hun gikk tilbake til vennene sine og de spurte henne om noe så fort hun kom tilbake til dem. Emma ristet på hodet til noe og sa et eller annet. Michelle gikk inn i spisesalen og satte seg. Hun spiste en god og mettende frokost, hvor hun viste at hun ville trenge mye energi den dagen.