Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 3: Den sorte flammen

《Et ektepar skal komme hit klokka 2 og se om de finner det rette barnet.》sa Solveig. Michelle visste det. Hun så på klokka. Den var 1. 《Det er en time til de kommer. Men hvorfor sier du det til meg først? Hvorfor sier du det ikke til alle sammen samtidig?》spurte hun og la armene i kors. Solveig lente seg bakover i stolen og svarte.《Jeg sier det til deg først fordi du er eldest. Og siden du er datteren til en berømt magiker, vil jeg helst ikke at du bare blir adoptert på grunn av at faren din er en legende.》Michelle nikket. 《Ok. Jeg skjønner poenget. 》sa hun, mens hun snudde seg og gikk mot døra. 《Og en siste ting Michelle. 》sa Solveig. Michelle stoppet med hånda på håndtaket på døra.《Pass på at tvillingene ikke finner på noe tull.》Michelle åpnet døra.《Jeg kan ikke love noe.》Hun lukket døra bak seg og gikk rundt i huset og fortalte til de andre på barnehjemmet hva som skulle skje før hun gikk opp på rommet sitt.

Det tok litt tid før hun kom opp, for på veien opp måtte hun ta å fjerne 2 snubletråder, 1 bøtte med vann over en dør og 3 slimdammer som hun fikk Spencer og Max til å tørke opp. Da hun endelig kom inn på rommet sitt tok hun å satte seg midt på gulvet og lukket øynene. Hun konsentrerte seg hardt og prøvde å finne det lille glimte av magi i henne. I løpet av årene hun har levd har det ikke vært noe tegn av magi i henne. Men dypt inne i seg følte hun at hun hadde det, enten om det var jord, vann, luft eller vind magi. Hun holdt fram hånden sin og forestilte seg en ildflamme i håndflaten. Hun konsentrerte seg hardere og hardere. Etter ett par minutter kjente hun at hånden ble varm. Hun åpnet øynene forsiktig og skvatt til.

Det som var i håndflaten hennes var ikke en liten ildflamme. Det var en sort stor flamme som glødet svakt av blå. Med en gang hun skvatt sluknet den. Hun pustet lettet ut. Nå viste hun ihvertfall at hun behersket magi og det gjorde henne glad. Men hvordan magi viste hun ikke så hun tenkte ikke så mye på det.

Hun fortsatt å frembringe den sorte flammen helt til det ringte på døren. Hun slukket flammen i hånda og gikk ned trappen for å se ekteparet som kanskje skulle adoptere en av dem som bor der.