Bok 1 og 2: Den Siste Kaos Magikeren

Kapittel 40: De Angelo tempelet

Michelle satt å leste inne i seg i boka Tyksaye jast khosta, som stod på det urgamle språket, som ga henne litt informasjon om det hun søkte, men ikke hvor det var.《De Angelo tempelet er De Angelo familiens hjem. Det er der de fleste i familien bor og beholder de gamle tradisjonene til kaosmagikerne. Hvor tempelet ligger er noe bare medlemmer i familien vet. Bare en De Angelo kan finne tempelet. Igjennom tidene har arkeologere og skattejegere prøvd å finne tempelet, men ingen har klart det. Hadde man spurt en De Angelo om å bli ført til tempelet ville man bli svart med et nei. Bare de som viser seg verdig nok får tillatelse til å blir ført til tempelet.》 Michelle lukker boka og slapp den ned på bordet. Informasjon hadde hun funnet, men ingenting om hvor tempelet var. Hun tenkte tilbake på det som stod i brever fra faren hennes. Til dagen kommer må du konsentrere deg om å finne det.
Husk at alt kan ses med de riktige øynene. 《Konsentrere seg.》 tenkte Michelle.《De riktige øynene.》 Så kom hun på det. Noe hun hadde lest et sted. Hun pakket sammen sakene sine i skolebaggen, gikk ut fra biblioteket og skyndte seg til kaostårnet.

Da hun kom opp til kaostårnet slang hun fra seg baggen og løp opp til sovesalen hvor hum skyndte seg bort til kofferten sin og begynte å grave i den. Helt i bunnen åpnet hum et lite rom og dro ut en mappe. Hun tok den med seg ned til oppholdsrommet og satte seg i en stol og åpnet den. Mappen var brun og i lær og inneholdt faren hennes sitt arbei og informasjon. Den enste gjenstanden som tilhørte farens hennes som hun hadde klart å beholde etter krien uten at noen fra regjeringen fant den og prøvde å ta den. Hun bladde rundt i papirer med en fin håndskrift til hun fant den. En liten lapp hun aldri hadde skjønt hva var. Hun tok den opp og leste den.

De riktige øynene:
Mørkets øyne
Tenkt på det man søker, og man finner det.

Da skjønte hun det. Mørkets øyne var en formel. Hun leste lappen igjen og da la hun merke til et lite tegn øverst i det høyre hjørne. En stor A og D oppå hverandre i en liten sirkel. Hun kjente det igjen. Det tegnet var brent inn i læret på mappen og var tegnet på flere av arkene i mappen. Det var De Angelo familiens tegn. Alt som hadde det tegnet på seg tilhørte De Angelo familien. Michelle hadde også funnet det tegnet på farens gamle sverd hun hadde liggende oppe på sovesalen. Det samme på baksiden av medaljongen hun hadde hengende rundt halsen med den svarte steinen og et bilde inni. Hun holdt lappen foran seg mens hun tenkte på hvordan hun skulle gjøre det. Til slutt bestemte hun seg for å gjøre det etter middag når det var mørkt. Det var da kaosmagikere var sterkest og siden formelen het mørkets øyne, tenkte hun det var best å prøve den i mørket. Så slo en klokke seks slag i rommet som signaliserte at det var middag. Michelle la lappen i mappen og løp opp på sovesalen med den og la den i kofferten for å være sikker på at den var trygg. Så skyndte hun seg ned og begynte på veien til spisesalen.

I gangen på vei ned til spisesalen møtte hun på Celina og Astrid.《Hei.》sa Celina glad. Astrid så også ut til å være i et godt humør.《Hvorfor er dere i så godt humør?》spurte Michelle og så på dem mens de gikk. Astrid smilte bredt.《Du vet hun ildmagikeren i vårt kull, Melissa?》Michelle nikket. Melissa var en fra den gamle klassen hennes før hun kom til Dragon. Hun hadde ikke mobbet Michelle, men vist klare tegn på at hun ikke liker henne. Astrid fortsatte《Vel hun har bursdag på onsdag og hun har fått tillatelse av lærerne til å ha en liten fest i kveld etter middag i et av klasserommene og vi har blitt invitert.》Michelle kjente et stikk av smerte. Hum hadde aldri blitt invitert i noen slags form for fest fordi ingen likte henne. Og hun ble litt lei seg da hun skjønte at to av hennes få venner skal i en annens bursdagsfest på hennes bursdag. 《Så koselig.》sa Michelle og prøvde å høres glad ut. Celina nikket.《Så hva skal du ha på deg Michelle?》spurte hun. Michelle så overraskende på henne.《Hæ?》Celina hevet øyenbrynene.《På festen i kveld. Melissa sa hun hadde invitert alle jentene på vårt kull.》Michelle så fremover.《Vel da tror jeg hun må telle invitasjonene hun har delt ut på nytt, for jeg har ikke fått noen.》Celina og Astrid så overrasket ut. Astrid skulle til å si noe men ble avbrutt av noen som ropte på Celina og Astrid. 《Celina! Astrid!》Celina, Astrid og Michelle snudde seg og så Melissa komme gående mot dem med en jentegjeng på fire bak seg. Michelle forberedt seg på å bli ignorert som hun alltid hadde blitt gjort av Melissa.

Melissa kom bort til dem kledd i rødt skjørt og rød glittrendet t-skjorte med det orange håret hengende nedover skulderne. Hun stoppet foran Astrid og Celina og ignorerte Michelle helt.《Hva er det?》spurte Celina og så på Melissa. Melissa rakte Celina og Astrid hver sin lille papir lapp.《Det står hvor festen er etter middag. Det er bare å gå rett dit når man er ferdig med å spise.》Astrid og Celina tok dem imot og la den i en av lommene sine. Det var først da Melissa så på Michelle. Michelle bare stod der og så Melissa med kalde øyne.《Jeg skjønner bare ikke hvorfor dere gidder å være med henne.》sa Melissa og tok ikke blikket fra Michelle. Da hadde Michelle fått nok. Det var ilde nok at ingen brydde seg om hennes bursdag utenom Alex og de på barnehjemmet. Michelle så Melissa rett inn i øynene og svarte med en kald stemme.《Tenk at du faktisk ser meg. Jeg begynte å tro at du var blind etter alle de årene på grunnskolen du bare overså og ignorerte meg.》Melissa ble rød i ansiktet. Hun viste sikkert ikke hva hun skulle si for hun åpnet og lukket munnen flere ganger. Michelle orker ikke mer. Hun ville være litt alene for å roe seg ned litt.《Kos dere på festen.》sa Michelle til Astrid og Celina.《Jeg skal gå å feire en bursdag ingen bryr seg om. Nemlig min.》 Så gikk hun. Hun hørte at Melissa ble rasende og trampe sin vei og Celina og Astrid som bare ble stående og ikke viste hva de skulle gjøre. Michelle fulgte strømmen av elever til spisesalen og satte seg ved bordet sitt for å spise en ensom bursdags middag.

Ved bordet kunne hun se Melissa, som fortsatt var rød av sinne, snakke med jentegjengen sin og Michelle skjønte at de sankket om festen. Michelle prøvde å tenke på noe anner enn bursdager mens hun spiste en liten fest middag for å feire seg selv. Etter at det hadde gått en stund begynte elever å reise seg og gå ut fra spisesalen fordi de var ferdige med å spise. Michelle la merke til at Melissa og flere jenter på Michelle sin alder gikk ut. Blant annet Celina og Astrid. Da Michelle var ferdig reiste hun seg og gikk ut, men utenfor spisesalen ble hun møtt av den største overraskelsen hun noen gang hadde fått. Melissa stod å ventet på Michelle med jentegjengen sin bak seg. Da Michelle så dem først hadde hun ikke brydd seg. Men da Melissa ropte navnet hennes stoppet hun og så på Melissa.《Hva?》spurte hun kaldt. Melissa så ned på føttene sine først, meb bet tennen sammen og sa det rett ut. 《Jeg er lei meg for alle de årene jeg bare har ignorert deg. Og for det jeg sa tidligere. Jeg vil gjerne si unnskyld og be deg på festen senere i kveld.》 Michelle var helt overrasket. Ingen. Absolutt ingen har sagt unnskyld til henne sånn, men Michelle visste godt når noen løy. Michelle svarte kaldt og alvorlig.《Det er ikke vits i å spørre en gang Melissa. Du er ikke lei deg engang for noe. Jeg vet at du hater meg. Jeg vet at så fort jeg går til den festen din vil du gjøre et eller annet mot meg som vil få alle til å le av meg.》 Melissa så sur og overrasket ut samtidig. 《Du er god og du har rett.》sa hun surt.《Jeg skjønner ikke at du er her på skolen engang. Ingen liker deg! Bare dra til graven til faren din og grav deg selv ned ved siden av. Ingen bryr seg!》 Michelle hadde angrepet Melissa hvis hun ikke hadde følt han komme. 《Det var å gå over grensen, frøken Rosaldia.》sa han alvorlig. Rektor Stokke stod bak jentegjengen til Melissa så på Melissa. Melissa og jentene skvatt og klarte ikke å si noe. Rektor Stokke gikk bort til Melissa og så på henne og sa《Nå kan du glemme den festen din. Den blir avlyst. Og det blir husarrest til deg i to uker.》Han så på jentegjengen til Melissa. 《Og husarrest til dere i en halv uke. Så nå kan dere gå å rydde opp festen deres og komme dere til oppholdsrommene.》 Melissa så helt rasende ut hun trampet avgårde med jentegjengen bak seg og forsvant bak et hjørne i enden av gangen. Michelle så på rektor Stokke.《Takk.》sa hun. Han smilte og rakte henne en svart boks 《Gratulerer så med dagen.》sa han. Michelle tok den imot og smilte《Tusen takk.》 Rektor stokk nikket og snudde seg og gikk inn til spisesalen igjen. Michelle så ned på boksen. Den var ikke stor. Hadde kanskje plass til en bok, men den var ikke tung heller. Hun tok boksen under armen og gikk opp til kaostårnet.

Da Michelle kom opp til kaostårnet satte hun seg ned og åpnet boksen. Oppi la det en liten sjokolade, et svart halskjede med en dragetann og et svart armbåndsur med sølvtall. Hun smilte og ton det med opp på sovesalen hvor hun hentet lappen og gikk ned til oppholdsrommet og ut på verandaen. Hun så etter om noen kunne se henne, men det var det ikke. Hun kunne ikke føle noen i nærheten heller. Hun tok fram lappen og satte seg ned på verandaen.