Mellom To Verdener

31. Overtaket

På møterommet til det tidligere slottet kalt Orbisslottet...

Ditt ekle lille kryp, hvordan våger du å dukke opp nå? Garjo hveser til seg selv i tankene. Ordene hans er egentlig rettet mot kona hans som stakk fra ham, men som nå viser seg å være i live likevel.

Garjos rådgivere sitter rundt ham med forundrende ansikter. Ingen skjønner hva Garjo ser inni hodet sitt. Ingen utenom han selv.

Jeg skal få deg drept. Bare vent og se, tenker han tilfreds.

"Er alt i orden, deres Høyhet?" spør Bellum bekymret og møter de grusomme øynene til Garjo.

"Hvordan kan jeg være i orden når den forræderen av en kone jeg har nettopp hjalp den som skal være min undergang?" hveser han mellom tennene. Knyttneven slår mot bordet. Hardt. "Hvis denne jenta får åpenbaringen på toppen av fjellet er jeg fortapt."

Rådet ser skrekkslagne ut. Øynene er vidåpne. Skuldrene er hevet altfor høyt hos de fleste. Alle er så anspente i stolene der de sitter at knyttneven som slår mot bordet lager ekko.

"Jeg er sikker på at hvis planen vår lykkes at jenta ikke vil være noe problem lenger," oppmuntrer Revi fra et av hjørnene. Levi sitter ved siden av med det slue smilet spredt i det forvridde ansiktet. Bare en av sønnene hadde vært heldige når de ble født. Revi var kjekk og sjarmerende fra første stund, som moren sin. Mens Levi var grufull og fordreid, som faren sin.

"Akkurat som den gangen jeg overlot henne til ditt fengsel fordi en av dine budbringere sa det var lurt? Tror nok ikke det," spytter han, lener seg fremover i stolen og legger albuene på bordet. Han fikler med en dolk i hendene sine.

"Planen vil fungere," forteller Bellum bestemt. Han reiser seg fra stolen sin. Kappen er sølete nederst. Det hadde hastet å komme til slottet, så Bellum hadde ikke tatt hesten for å komme hit.

"Lord Bellum, med all respekt syntes jeg..." 

Kartet på bordet flyr av sted sammen med figurene. De lander i bakken med flere dunk.

"Jeg driter i dine meninger for øyeblikket, Revi. Lord Bellum er kjent for å ha mottatt synet i lang tid. Hans evner er sanne, for jeg kan se det. Ikke tvil på dem, hvis ikke vil hodet ditt bli satt opp utenfor slottet fordi du avbryter," knurrer Garjo med knyttnevene hardt slått igjen. Revi blir halvveis kvalt i stolen der han sitter.

"Han har fått nok nå," prøver Levi seg og møter blikket til faren sin. De gløder i lilla. En hissig tone som utgjør en trussel for alle i rommet. Hvis han virkelig er sint kan han enkelt drepe dem. Men han trenger dem. Foreløpig.

"Ja vel, men ikke forstyrr mer," sier Garjo og slipper opp knyttnevene. Revi trekker inn pusten dypt og lenge. Han peser. "Fortsett, lord Bellum." Bellum lager et forsiktig kremt i retning av kartet som ligger på bakken. Garjo kjapper seg å plassere alt på bordet igjen med et enkelt håndløft før Bellum starter å fortelle planen sin.

"Danyr er kjent for å ha en liten inngang inn til dalen deres. Den er nesten umulig å komme igjennom fordi den er såpass smal. Dessuten er den strengt bevoktet." Her tar han en liten dramatisk pause for å understreke den strenge bevoktingen. "Heldigvis har mine spioner klart å finne enda en inngang." Han smiler konspiratorisk. Med en enkel finger peker han på kartet hvor dalen ligger. "Det er en tunnel som fører til den andre siden. Du vil havne inni byen når du bruker den."

Garjo stirrer fascinert på kartet hvor han peker fingeren.

"Hvorfor har ikke denne inngangen blitt spottet før?" spør han forvirret.

"Ja, si det. Det kan komme av mange ting," svarer Bellum og ler litt. "Vi har overtaket. Jeg tror ikke engang dronningen vet om denne tunnelen for å være ærlig." Garjo ser opp i ansiktet på Bellum med et smil spredt i ansiktet.

"Da er det vel enkelt. Det er på tide å gå til krig."