Mellom To Verdener

66. Skape kaos

Tenk, Sid.

Ikke fokuser på noe annet.

Bare tenk på det som står på spill.

Finn en løsning.

Hjertet mitt raser i full fart inni brystet. Stressingen gjør det bare verre.

Ziva står ved siden av meg ved det runde bordet. Kartet ligger på midten med små figurer plassert rundt. Ryker står ovenfor meg. Aghon ved siden av ham til høyre. Til venstre står Ryv. Hylun er også her, men ansiktet hennes er så skyggelagt at jeg vet allerede nå at hun ikke følger med. Øynene hennes er hovne og røde etter alle tårene hun har grått. Ziva ser sliten ut også, men det er noe med blikket som gir noe intens ved det hun driver med. Det er mange andre rundt bordet også. De fleste er ukjente for meg, derfor er det ikke så viktig hvem de er.

"Vi må  finne en måte å snike oss inn i byen på," konstaterer Ziva og stirrer ned mot kartet. Slottet ligger over alt det andre i byen. Steinbroen som leder til øya er alltid sterkt bevoktet av soldater, som gjør det umulig å komme fra den siden. Hvis en vakt får sjansen til å fortelle noe videre, er vi sjanseløse. Uansett antall soldater vi har til å stille på vår side.

"Det er trebroen da, men da må vi først komme oss til Gerjaengen," forteller Ryv og peker på den lille øya ved siden av den større. Det er et stort tre på den. I en liten innsjø. Jeg lurer på hvorfor det bare er et tre der. I en innsjø. Eller vanndam. Jeg vet da søren.

"Trebroen er også bevoktet," informerer Aghon. "Selvfølgelig, i et mye mindre antall, men likevel."

Jeg kan se hvordan alles hoder tenker på hvilken strategi vi må bruke. Hvilken strategi som vil koste minst liv og faktisk gi oss en sjanse til å klare dette.

Det eneste er at vi ikke kan det. Ikke foreløpig i hvert fall.

Jeg har ikke fortalt noen at åpenbaringen jeg mottok ga meg ingenting. Ingen vet sannheten utenom en.

Rocco Ryker.

Hvis han forteller alle sannheten er det ingenting mer jeg kan gjøre. Da vil jeg måtte dra min vei. For jeg er ikke den utvalgte. Jeg er bare meg.

Hvem nå enn det er.

"Hva hvis noen få dro til Gerjaengen ved å snike seg inn som innbyggere. De kunne sikkert klart å ta ned vaktene uten for mye trøbbel," foreslår Ryker.

"Det kunne gått, men hvem skal det liksom være? Dessuten, til hvilken nytte ville det hatt?" spør Aghon. Ryker møter blikket hans.

"Vel, hvis to stykker klarte å klarere broen uten at noen fant det ut ville det gitt en tilgang inn til byen. Dette må så klart skje på natten sånn at ingen kan se hva som faktisk foregår. Etter at vaktene er borte kan de to som snek seg inn holdt seg på Gerjaengen til det ble lyst. Da kunne de signalisert til leieren vi setter opp ved fastland og fortalt at kysten er klar. Dermed kan soldatene komme fra små båter fra baksiden sånn at vaktene på steinbroen ikke spotter dem og noen på fugler hvis været tillater det," forklarer han og viser med fingeren hvor han vil at alle skal stå plassert.

"Den ideen er faktisk ikke særlig dårlig," innrømmer Ryv og drar et par løse hårstrå bak øret. "Problemet vil jo være hvis disse to som utfører jobben mislykkes."

"Ingen planer er perfekte," utbryter Ziva. "Denne har garantert mange steder den kan gå feil, men det er den første som faktisk gir mening. Med denne planen kan vi faktisk komme oss inn i byen.

Jeg ser ned på hendene mine. Det er noen skrubbsår her og der. Et kutt jeg klarte å pådra meg denne morgenen fordi jeg ville trene.

"Vi må bare finne ut hvem de to skal være," mumler Ziva undrende og rynker brynene.