Mellom To Verdener

62. Det gode vinner alltid

En vakt flyr gjennom gangene.

"Hun har nådd den!" hyler Garjo hysterisk og kaster flere vakter gjennom luften og inn i veggen lenger bak. "Hun har kommet frem."

En forskremt Bellum gjemmer seg bak en av søylene for sinnet hans. Revi og Levi står på hver sin side et par meter bak Garjo. Stille.

Ingen sier et ord utenom ham.

"Det må være noe jeg kan gjøre. Noe som kan forhindre henne i å overvinne meg," hveser Garjo intenst og styrter nedover gangene inn til tronerommet. Alt av møbler hever seg noen meter fra bakken. Noe lyser i mørkelilla flammer.

Ziva sitter i hjørnet av rommet. Et svakt smil ligger om munnen hennes.

"Hva gliser du av? Tror du dette betyr slutten for meg? Jeg skal drepe dem alle sammen før de får sjansen til å røre meg," spytter han mot henne. Ansiktet hennes er rettet mot bakken. Lenkene om hendene hennes har gjort at store sår har funnet sin vei over håndleddene hennes. Det lange håret hennes er noen steder klipt kortere for å gjøre henne styggere. Øynene er triste.

"Det gode vinner alltid. Leste du aldri eventyr når du var mindre?" spør Ziva bestemt. Garjos øyne lyser hissig.

"Når jeg vokste opp var det ingenting godt. For å skjønne verdenen må du leve i det verste av den. Før jeg kom hit var det en ond verden jeg lærte å kjenne."

"Og det er ikke denne? Denne ødelagte verdenen du har skapt under styret ditt?" hulker hun.

Garjo bare fnyser. Nekter å svare på det dumme spørsmålet hennes. Ingen forstår hvordan han tenker. Ikke engang hans egne sønner fordi Loxi klarte å lære dem ett og annet selv om de ikke husker det. Det dveler inni tankene deres og er der som en påminnelse om å ikke ta det for langt. Han stoler ikke på dem lenger. De bare er der fordi de foreløpig har ingen andre å følge. Han vet at hvis det kommer til et punkt hvor de må velge noe som angår dem selv vil de velge det mest egoistiske. Akkurat som han selv.

Forskjellen er at Garjo syntes makten er viktigere enn livet sitt. Hvis han ikke kan herske over andre. Torturere andre, har han ingen grunn for å leve heller.

"Levi," påkaller Garjo. "Send Bellum inn hit. Jeg trenger et kart."

Levi bare nikker og forlater rommet så snart han bare kan. Farten på beina tyder på hvor nervøs han faktisk er. Revi ser selvsikker ut der han står, men Ziva ser hvor redd han egentlig er. Garjo også. Å lese andre mennesker er ikke så vanskelig hvis du vet hvordan det skal gjøres.

Det er muse stille imens Levi er ute for å hente Bellum. En liten hvisken høres i hjørnet av rommet.

"Du vil tape," mumler Ziva. "Bare vent og se."