The Sad One Meets the Bad one

~Kapitel 8: bøttekott

⚠️SPOILER/ADVARSEL!⚠️
I dette kapitelet åpner Alex seg for hva som har skjedd i fortiden og hva som egentlig er grunnen for at hun flyttet til LA. Det kan være sterkt innhold for de følsomme eller for de yngste. Men hvis du leser dette og det går inn på deg. Da kan du ikke klag på meg, for jeg advarte deg helt ifra starten av!

==================

Takket være den lille episoden idag tidlig, så kom jeg forseint! Flott!!

Jeg sprang ned korridoren til skolen. Det var ingen i gangene, ingen i kafeteriaen.. alle sammen var i timen. Mens jeg? Jeg er freakings 15 minutt forseint!

Jeg stoppet opp i gangen for å trekke pusten og for å se hvilken vei og klasse jeg skulle til nå.

Ikke si at jeg har rotet meg bort på skolen...

Forbanna fiskepudding, jeg har rotet meg bort! ER DET MULIG??

Jeg fisket nokså opp telefonen ifra Lomma og gikk inn på skolens hjemmeside. Tror de har et kart der..

Jeg skvatt som faen da 2 sterke hender tok tak i meg bak ifra. Den ene var foran munnen min for at jeg ikke skulle skrike og den andre var rundt armene mine og magen så jeg kunne ikke slå. Hva faen?!

Jeg prøvde å vrikle meg løs og skrik, selvfølgelig. Men det eneste som kunne bli hørt var mine halv kvelte skrik.

Jeg prøvde å se hvem personen med det store dødsønsket var. Men det var helt nytteløs. Ugh!

Tenk Alexa, TENK!!

Personen begynt å dra meg bakover med seg. Men jeg så ikke Hvor eller hvem det var. Pulsen økte..
Det var obviously en gutt. Siden, nesten ingen jenter har så flat, muskuløst bryst og store veltrente armer! Med mindre det var en female body builder eller Hillary Clinton..

Bit han, Alexa!

Ofc!! Dang, hvorfor kom jeg ikke på det før nå??
Jeg fikk åpnet munnen og beit han hardt i hånden.

"AU! FAEN! Jævla kjerring!" Glefset han. Vent nå litt... å gud bedre si at det ikke er han....

Han dyttet hodet mitt bak på skulderen sin og presset den der via Haken. Jeg fikk ikke til å snakke eller gjør noe men Jeg fikk se hvem det var.

Hvorfor kan ikke Keith bare gå å kyss en kaktus istedenfor å plag meg?!!

Han førte meg til et bøttekott helt ned i enden til skolen, langt unna der jeg skulle egentlig ha hatt matte nå.

Han slengt meg in i bøttekottet og jeg snublet framover. Jeg bannet lavt da jeg fikk meg stødig på beinene igjen.
Jeg hørte at døren lukket seg og ble låst.

Om den tufsen stengte virkelig døren nå med meg inni så sverge jeg til gud bedre at djevelen viser medfølelse til den knøtten når jeg er ferdig med han...

Jeg snudd meg til der døren var. Yup, han hadde låst døren... med han inn sammen med meg. Kottet var kaldt og mørkt. Det var bare et lite vindu rett under taket som ikke gjorde det helt mørkt.

Han lent seg til døren og krysset armene.
Jeg lent meg til hofta (ikke den skadde) og gjorde det same.

"Hva faen vil du? Slipp meg ut!" Glefset jeg mot han. Øyene hans gikk ifra normale til mørke, ufølsomme..

Tanken på å være alene i et trangt, mørkt, kaldt rom sammen med en ukjent mot min vilje..dette var for lik....en..situasjon for et år siden.

Det ble vanskeligere å pust, det same var trangen til å gråte. Men jeg vil ikke vis meg svak. Ihvertfall ikke for idioten selv.