~kapitel 13: faen ta Engelsk

1.1K 50 0
                                    

Jeg såg forskrekket på Amalie og Mike da Keith dro stolen sin FRIVELIG til der jeg satt, han satt seg ovenfor meg.

Tydeligvis var ikke jeg den eneste som var sjokkert at han valgte å gå bort til noen frivelig for også jobbe med et prosjekt, merka at andre i klassen såg skremt på Keith og medfølende på meg.

«Stikk av» nikket han mot Mike og Amalie.
De såg på hverandre men gjorde fort det han sa.
Jeg snudde meg og tok tak i skjorten til Amalie, de begge såg på meg med forvirra blikk.
«Ikke forlatt meg med han!» hvisket jeg frustrert mot Amalie.
Til svar trakk hun på skuldrene og ga meg et lykke til blikk før hun skyndte seg bort. Mike rufset meg i håret og fulgte Amalie til et ledig bor bakerst i klassen. Jeg sendte begge et sviker blikk.

Keith kremtet bak meg. Jeg snudde meg sakte og motvillig mot han. Uten å ha lagt merke til det, så har 2 andre såttet seg ned ved Keith. Jeg ga dem begge et forvirra blikk, før jeg innser at de er de 2 andre ifra skogen...

Oh fudge..

Keith fisket telefonen opp av lomma og var mer opptatt av den. Noe som gjorde at jeg ble stuck med alt jobbingen, vi skulle skrive en essay om the cold war.

Jeg sukket irritert etter å ha jobbet i snart 20 minutter alene. Jeg smalt boka hardt igjen som fikk oppmerksomheten av de 3 andre. De ga meg et spørrende blikk.

«Hvis du tror jeg skal gjøre hele den dritten her, så tror du feil.» sa jeg enkelt, Han snøftet

«Jeg skal faen meg ikke gjør en dritt, prinsesse. Jeg er her bare for å vær sikker at du holder den lille kjeften din igjen. Noe du ikke er flink til» han lent seg tilbake i stolen.

«Så synd da. For du ska gjøre noe» glefset jeg.

«Jeg gjør faen meg ikke en dritt med en feithoda liten jente som ikke klarer å hold nesen sin unna ting hun ikke har noe med!» han hevet stemmen, men ikke faen om jeg skal knekke.

«For det første, jeg hadde gått meg vil i skogen! Jeg er ny. Og for det andre, hvis du vil jeg skal holde kjeft, så ikke frist meg til å si noe! Ettersom du oppfører deg nå, så friste det jævlig mye å si at du DØDStruet noen og AVTALTE noe med drugs!» jeg sa de 2 ordene litt høyt noe som vekket oppmerksomheten rundt oss. Keith sine øyne ble mørke og det var på tuppen til at han skulle klikke, før han rakk å si noe mer, fortsatte jeg:

«Men fint at vi ble enig om noe! Siden du ikke vil jobb med meg, så får du gjøre resten selv! Jeg har gjort min del» jeg tok med meg tingene og gikk ut av klasserommet. Jeg kunne føle blikket hans borre i ryggen min, men jeg ga faen.

Dæsken, hvem hadde trodd at den uskyldige jenta ville vært den med det siste ordet OG stormet ut av klasserommet som den bad bitchen? Bruker ikke de typiske bad boyene å gjøre det?

-

«Du er død. Jeg bare nevner det,du kan begynn å skriv testamentet ditt nå!» sa Amalie og stappet en ny gaffel med pasta i munnen.

Helt etter hendelsen i timen, lot Amalie og Mike meg ikke være ifred. De var helt overbevist på at jeg kommer til å bli drept, eller er den nye bad girlen. Men det er jeg langt ifra!! Kanskje ikke så langt ifra å bli drept da...

«Helt enig med Amalie! Rykter sprer seg om at Keith stakk ifra skolen for også hente materiale for å kverke deg!» nikket Mike seg enig. Jeg stønnet irritert over tanken av å ha rykter på meg.

«Ærlig talt, hvorfor sa jeg alt det der!? Jeg vil ikke dø!» jeg lot hodet falle ned på kafeteria bordet med et dunk.

Jeg satt meg litt opp og kunne se folk rundt meg stirre og hviske.

Fadder da..

«Alex!!» Ethan kom små joggende bort til oss, han virka stresset.

«K-...keith!..» han hev etter pusten. Allerede å høre navnet hans, gir meg inntrykket at dette ikke er noen gode nyheter..

«Keith er på vei bort hit og han ser skikkelig forbanna ut! Altså, mer enn vanlig!» fortsatte han. Pulsen økte og jeg såg forskrekket på Mike og Amalie.

«Vettu hva?? Jeg vil ikke la deg dø nå! Uten deg er jeg stuck med de to idiotene her! Vi må gjemme deg!» Amalie reiste seg opp og dro meg med i slengen, vi løp den andre retningen av der Ethan kom ifra som endte med at vi lot være igjen 2 forvirrete, små såra idioter.

Vi løp ned gangen men holdt på å kræsje og tryne i Amalie da hun plutselig bråstoppet. Hun grublet litt før hun drog meg videre.

Vi stoppet å løpe da vi hadde kommet til svømmehallen.

Jeg vet! Drittkult!! Skolen har sin egen svømmehall!

«Inn her!» hviske-ropte Amalie og drog meg bort til under tribunen.

Nå var det bare å vente..

========

Håper ikke det ble for lite eller forvirrende, men kan ikke skrive for mye nå, for da spoile jeg neste kapitel.

🌹🐢🌹

The Sad One Meets the Bad oneWhere stories live. Discover now