Neste skoledag var lang og kjedelig.. Ingenting enn det vanlige skjedde. Amalie og Mike flørtet som vanlig, Malin bitch blikka meg hver gang vi gikk forbi hverandre (eller- vet ikke om det bare var et nøytralt blikk siden hun ser bare ut som en bitch)
Men best av alt, så har Keith og gjengen ignorert oss i hele dag. Tror de er litt pissed over at det er så og si min feil at de må jobb på biblioteket etter skolen.. tviler de dukker opp da.
Skoleklokken ringte seg ferdig for dagen og skolen ble fort tom for elever som var klar for å ta helg- meg, Amalie og Mike derimot..
Amalie bannet høyt da hun kom inn i biblioteket.
«Hvorfor i faen må vi gjør dritt jobben her på en fredag?!» hun bannet igjen og sparket i en liten haug av bøker ved siden av henne som falt over.
Mike såg rundt seg som om det var svartedøden han såg på.
«Er det folk som enda bruker bøker?? Det finnes jo digitale bøker nå» Han poket en bok i nysgjerrighet. Amalie smekket han oppgitt i bakhodet.
Alt vell i paradise i see..
Jeg klappet hendene sammen som fikk oppmerksomheten til dem begge.
Oh yeh, jeg tar leder rollen.
«Vell, det er vell bare å begynne å rydde bort de haugene som ligg omkring så vi blir fortere ferdig»
Mike og Amalie nikket seg enig og gikk til hver sin bunke av bøker og begynt å sorter etter kategori.
Sjokk- Guttene dukket ikke opp..
De er sikkert for opptatt med å vær en wannabe badboy og sparke søte valper ned i grøfter..
Vell.. kanskje det er for det beste?
Ikke det med sparkingen av valper- Men det at de ikke dukket opp.
Vi vil jo bli ferdig med å rydde enn å måtte ha mer å rydde bare for at de grisene lager enn forbanna grisesti hver gang de gjør noe.
Ooog...Det er litt digg med å ha fri ifra min og Keith sine daglige krangler.
Jeg skvatt lett da overtenkingen ble avbrøtte av et lite jentete hyl. Jeg snudd meg fort bare for å møte på Mike som nå hang ifra armene på den ene bokhylla med beina som dingla rundt. Under han, så lå det en stige.
Idioten klart å spark bort stigen..
Amalie drev å kjeftet og kalt han en idiot og fult av andre ting mens Mike hang der fortsatt og delvis lo og delvis grein. Big mood.
Jeg ignoret dem begge og tuslet bort til enden av biblioteket. Hele stedet her var svært.. Belle ville ha blitt sjalu for å si det sånt.
Er det bare jeg som lowkey håper å finn en magisk bok eller noe sånt når man er i et gammel bibliotek?? Just me?? Oh.. ok then. you boring-
Neida.. shh
Anyways-
Jeg sverger jeg kunne hør et kræsj i det fjærne der Mike og Amalie var...
Yup, det ble fort bekreftet det jeg trodde det var etter det veldig jentete forsøket av et hyl fra Mike..
Ignoring that. Again.
Jeg falt fort tilbake til mine egne tanker og prøvde miserabelt å sortere bøkene som lå omkring.
Ærlig talt- Klarer ikke folk å rydd etter seg?? Hvordan kan det bli så fort rottete! Gud..
«Alex?»
Jeg skvatt som faen og automatisk snudd meg fort rundt med knyttneven ut og med et uhel traff det stakkarslige offeret som ikke har fått det med seg at de IKKE SKAL SKREM MEG!
Ethan lå der og bannet lavt mens han holdt seg foran nesen.
Stryk det jeg sa om stakkarslige...
denne drittsekken fortjent det
«Hva du vil nå» jeg gikk tilbake til å sortere bøker siden det var bedre enn å stå face to face med bloody mary her.
«Alex.. se på meg når jeg snakker» Sukket han
«Hvorfor? Kan du ikke se at jeg er opptatt med noe? Og bryr meg ikke?»
Yikes, jeg er kanskje litt for spydig nå..
men he earned it.
«Faen så sta og dramatisk du skulle være da..» sukket han lavt. Trokke det var ment for at jeg skulle hør det- BUT i did.
Son of a bi-
Før jeg rakk å si noe, tok han seg friheten til å få vilja si med å snu meg rundt.
«Hva faen Ethan??»
«Hør. Jeg vet du er sur på meg.. og det har du all grunn til.. men please tilgi meg. Jeg burde aldri ha gått etter Malin! Jeg innså ikke hvor stor feil det var, før dere klikka på meg.. Sannheten er at jeg gjorde det for å få oppmerksomheten din»
Han så ned i bakken.
Hører jeg riktig nå??
Det var mye jeg ville si, men ordene kom ikke ut.
«Jeg...»
Nå var det min tur å avbrutt.
«Hva faen slags unnskylding er det?! Du ville ha oppmerksomheten min så du gikk etter den kjerringa som nesten drepte meg?! Hvordan i helvete er det en bra måte å få oppmerksomheten min på?? Og på hvordan måte?! Jeg så på deg som en av de gode vennene mine, Ethan!»
jeg var frustrert.
Nei- sur.
Nei- trist.
You know what?? I dont freaking know hva jeg følte. Men det var alt annet enn glede for å si det sånn.
Hva faen slags logikk er det å gå etter en persons verste mareritt for å få en oppmerksomhet som de allerede har..
Har jeg med et uhel klart å ignorer han eller noe sånt?!
Ethan sto der bare. Uten å si noe mer som vanlig.. så greit. Jeg bestemt meg for å fortsatte på den dramatiske talen min.
«Jeg stolte på deg, Ethan... Jeg-«
Mer rakk jeg ikke å si før Ethan helt ut av det blå fjernet mellomrommet som var imellom oss og kræsjet leppene sine på mine-
What..
The....
Actually..
Duck.
Jeg var stiv av sjokk.
Hva farao skal jeg gjøre nå?!
Etter en stund, trakk han seg tilbake og såg på meg.
«Jeg liker deg, Alexandra...»
And thats how i ended up choking on my own Salva.
Hard to swallow pill much??
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
