«Er hun død?...»
..
«Amalie, For siste gang, hun er ikke død!»
..
«Man vet aldri!! Hun ser ganske så død ut!»
Jeg viste jeg var død! Toldya.
«Hvis hun var død så ville ikke hun hadd puls eller pustet!» sa en kjent stemme irritert.
Ojaaa...
«ojaaa... MEN-.»
Jeg gryntet irritert over hodepinen som verket. Alt var svart. SHIT JEG ER DØD!
«Hysj! Jeg tror hun våkner opp!» hysjet en stemme.
Våkner? Å sant det!
Jeg åpnet forsiktig opp øyene, lyset svei i dem.
«Shit! Jeg ser et hvit lys! Er det den tunnelen alle snakker om?.. JEG VIL IKKE GÅ MOT LYSET!»
Jeg klasket hendene over øyene mine og holdt dem der.
Jeg sa jeg var død!
«Alex, Du er ikke død! Dere jenter må virkelig skaffe dere informasjon om død og liv..» sa den andre stemmen.
«Det sier du nå. Men hvordan vet jeg at du ikke er mannen med ljåen som prøver å lure meg inn i lyset?» fnøs jeg smart. Den ukjente stemmen sukket irritert og mumlet noe om barnslighet.
«Alex! Du er i live!» jeg skvatt da to spinklearmer ble sleng rundt halsen min. Jeg fjernet hendene og ble møtt på av Amalie som klemte det siste pusten med liv ut av meg.
«Har ikke jeg blitt kvelt nok idag?...» hostet jeg fram igjen.
«Oops, sorry!» Amalie fjernet armene og smilte til meg der hun satt på sengekanten,Mike sto vedsiden av. Jeg befant meg på en seng i enden av et lyst rom med flere senger rundt i rommet som hadde en skjerm imellom for å holde litt privatliv.
«Hvor er jeg?» jeg satt meg opp men ble fort svimmel igjen og møtt av hodepine. Jeg klynket.
«Du er på sykestua på skolen. Husker du noe av det som skjedde?» Mike holdt et glass med noe som såg ut som cola foran meg. jeg tok den imot, for hvem sier vell nei til gratis brus på skolen??
Jeg husker dessverre det som skjedde..
jeg nikket sakte og delvis skremt før jeg tok en sup av brusen.
«men skjønner ikke koffer jeg besvimte når han slapp meg i grevens tid og jeg fikk tak i pusten»
Jeg drakk opp hele glasset og ga den til Mike.
Jeg rappet fornøyd.
«Nice one. Og ifølge sykepleieren så svimt du ikke av mangel på luft, men mangel på blodsukker. Rakk du å spis noe lunsj før alt skjedde?» Mike reiste det ene øyenbrynet.
nå gir det litt mening hvorfor jeg fikk et gratis glass med brus.. awww jeg som trodde jeg var heldig og fikk det uten en grunn.
Jeg ristet svakt på hodet.
Ingen rekker å spis noe hvis man havner i en situasjon som det der! Vent, eller jo.. Amalie stappet jo i seg en hell boks med salat.
«Jeg har aldri vært en fan av klokker, men jeg digger brannalarmen nå» lo jeg lavt. Mike og Amalie vekslet blikk før han fnøs litt.
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
