Det var for enkelt å gjemme seg under tribunen, så vi gjemte oss i kunst og håndverk rommet.
Amalie hadde døren på en liten gløtt for å hold
vakt. mens jeg? Jeg satt på kateteret 100% Forvirra og er ikke sikker på om jeg skal skjelve av frykt eller hva.
«Jeg kan ikke se han» hvisket Amalie som såg etter Keith og valpegjengen.
«Ærlig talt, er ikke dette litt for overdrevent?? Jeg tviler på at Keith er på letingen etter m-...»
«SHH!!! HAN ER I GANGEN!» hviskeropte Amalie og lukket døren forsiktig men raskt og spurtet mot meg. Jeg rakk ikke engang å skvette før hun dro meg under kateteret.
Nå skjer det... hvis Keith finner meg nå, så er jeg så godt som død! Jeg er for ung for å dø!! Jeg hadde en plan om å leve singel livet til jeg dør i alderen 40 av rabies etter de 100 kattene jeg skal få meg!
Jeg skulle til å si noe da jeg skvatt forsiktig og holdt pusten over døren som ble åpnet og noen tunge skritt kom inn i rommet.
Amalie tok hånden sin fort foran munnen min for sikkerhetens skyld, noe jeg tror var lurt.
«Jeg sverger at den kjerringa sprang inn hit, haltende etter venninna» hørte vi en stemme si. Ingen andre ringere enn Keith tufsen.
«yeh right. Den ny jenta som alle snakker om? Det er faen meg ingen steder å gjemme seg her inne, så tror du tar feil» sa en annen ukjent, mørk stemme.
«Kjeften! Jeg vet hva jeg såg» nesten ropte Keith, jeg skvatt og selvfølgelig slo jeg hodet i kateteret over meg..
«Vent! Hørte dere det? Det kom ifra kateteret..»
Hvisket en annen ukjent stemme.
Faen faen faen!
Amalie såg skremt og oppgitt på meg og jeg såg skremt tilbake på henne.
Vi kunne høre skrittene komme nærmere der vi hadde det 'beste' gjemmestedet. Jeg holdt pusten og kneip øyene hardt igjen. Amalie gjorde det same.
«Det var sikkert ingenting. La oss sjekke ut de andre rommene» sa Keith og skrittene forsvant mot døren som ble åpnet, og Lukket.
Vi åpnet øyene og såg lettet på hverandre. Det gikk noen minutter før vi pustet ut, bare for å vær sikre.
«De har gått..» sa jeg lavt. Amalie smilte og vi begge krøp ut ifra gjemmestedet.
Jeg tror rompa mi har sovnet..
Vi snudde oss for også gå ut av rommet, men stoppet da vi ble møtt på av Keith og gjengen stå foran oss. Jeg ble så skremt at jeg ikke kunne noe annet for å skrike og skvette bakover.
«Nemmen, hei jenter» sa en av de ukjente eplekjekt. Han hadde lyst hår som hang litt omkring.
Han andre ukjente hadde helt kullsvart hår men han hadde mer et puppy face enn et skummelt face..
Han sto lent foran døren slik at det var helt umulig å rømme.
Keith sto der med kryssende armer og han såg fly forbanna ut..
Burde ha skrevet testamentet under kateteret..
=========
Ble ikke akkurat verdens lengste kapitel, men skrev bare et kjapt et for å hold boka aktiv. Redigere skrivefeil og det der senere
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
