The Sad One Meets the Bad one

~kapitel 59: Vannkrig

Om et blikk kunne drepe, så ville vi alle ha vært  meter ned i jorda nå.. Jeg har aldri sett rektoren så sint før. Han stirret stygt på Keith, Jason og Harry som satt der og strevd med å hold latteren inne. Det rant vann fra klærne og  håret deres.
  
Mens jeg derimot? Jeg såg ut som en druknet katt. Jeg såg skamfullt ned på det som begynner å bli til en vanndam under meg.
Jeg klemt jakka til Keith tettere rundt kroppen.
Hvorfor i dag av alle dager tok jeg på en hvit genser..
Amalie sat der med et stolt smil som om dette var det beste som skjedd har hent henne.
Mike såg ut som om han var på tuppen til å svim av..

Yikes, vi burde virkelig ha tenkt over dette før vi gjorde dette-

==*==
1 time tidligere

Jeg lukket skapet halvt i søvne med et høyt smell. Jeg skvatt minst en meter oppe i lufta. Ante ikke det skulle bli så høyt..

«Oi- Har ikke Tornerose fått nok skjønnhets søvn?» Lo Mike der han kom med arma over skuldrene til Amalie. Cute.
Jeg gjespet til svar.

«Eller pusset tennene..» Amalie viftet hånda tergende over nesen sin. Jeg stirret stygt tilbake.

«Hvem farao klarer å sove søt etter å ha gjort noe så idiotisk og dødelig mot feil personer og er på toppen av radaren deres??»
Amalie såg forvirra på meg.

«Batman?» Mike flashet et idiotisk smil.

Eh- sant.

«Hva har du gjort nå, Alex..» Sukket Amalie.

Jeg fortalt dem hele situasjonen med kondom ballongen og min brilliante escape ifra de 3 jokerne.

Etter å ha fortalt historien, så var begge helt likbleik i ansiktet med store øyner.

«Du er død» mumlet Mike.
Tsk- hørt den før.
Jeg heiste bare lett på skuldrene.

«De kan ikke akkurat drep meg bare for at de fikk en kondom fult av vann i hauet.. De burde takke meg for at det bare var vann og ikke noe annet!! Plus..Pappen gikk jo ikke i oppløsning» jeg smilt sukkersøt.

«I verste fall, så kan du bruk bilde av Keith som trusel om han prøver å gjør noe» Blunket Amalie.
Farao sant det.. Hadde helt glemt hele det styret. Eller hvordan jeg fikk tak i telefonen hans-..

«Er du syk?? Du ble plutselig veldig rød i kinnene..»
Jeg datt ut av tankene mine da Mike plassert en hånd på pannen min. Jeg smekket den bort.
Han banna lavt og tok hånda fort tilbake.

«Nei jeg er ikke syk..»

«Bare sinnssyk» hostet Amalie.
Jeg visst henne fingeren. Ho slengt meg et kyss og lo.

Gangen hadde endelig blitt tom av elever som hadde gått hjem for dagen. Det var bare oss 3 igjen.

Vi gikk mot utgangen og skravlet om alt og ingenting.
Mike stoppet plutselig opp og stirret stygt mot utgangen. Jeg møtte blikket til Amalie som like forvirret som meg, vi snudde blikket mot der Mike stirret og skjønte fort hvorfor..

Ethan sto lent mot veggen til utgangen.
Han løftet blikket fra mobilen og såg på oss.

«Hva gjør du her? Skolen er ferdig for lenge siden» Mike krysset armene over brystet. Ethan la telefonen ned i lomma og gikk noen skritt nærmere oss.