~Kapitel 37: Drama loves me.

1K 47 9
                                    

«Alexa! Vent da!» Amalie småjogget bak meg. Hell nah, jeg stopper ikke nå. Jeg vil bare hjem.

«Fyfaen når ble du så rask??» Mumlet Amalie og kastet seg etter luften noen meter bak. 
Til din informasjon, Amalie, så ble jeg raskere etter å ha løpt som en tulling bort ifra trøbbel og tufser som bestemmer seg å leke den store stygge ulven i skogen!

Jeg stønnet irritert og snudde meg motvillig mot Amalie med armene i kryss. Det synet som traff meg var ikke det jeg trodde jeg ville se.
Hun lå på bakken som en stjerne og så helt døende ut. Vi hadde bare gått ifra klasserommet til parkeringsplassen?? Hun er også tynnere og sprekere enn meg, allikavel ligger hun der og puster tungere enn en fisk på land..
Trodde det skulle være omvendt??

Da hun endelig hadde fått tilbake pusten etter en lang stund, satt hun seg opp.

«Hvor er det du skal?? Skolen er langt ifra ferdig!» Pusten hennes var ennå tung. Jeg ga henne et flat blikk. Seriøst? Trodde hun i det minste ville ha en liten tanke om at.. Jeg vet ikke... Kanskje var møkkalei av drama og var på vei til å knekke??

«Hjem selvfølgelig??» Sart jeg enkelt og snudde på hælene for å begynne å gå. Amalie stønnet sliten bak meg og snublet framover for å ta tak i beinene mine. Jeg såg skremt ned der hun nå lå på bakken og holdt beinet mitt som en eller annen liten unge.

«Hvorfor?!»
Jeg prøvde å rist henne av. Jeg klart ikke å holde inn en liten latter over synet.

«Spør du meg virkelig hvorfor?...»
Hun nikket til svar og reiste seg opp. Et sukk slapp ut av munnen min.
«Jeg kom hit for å start et nytt liv med nye ark. Bort ifra drama» Stemmen min var lav og skjelven.
Jeg vet jeg høres veldig dramatisk ut nå.
Men om noen andre var i en situasjon der man måtte flytte land, ikke by, men land bare for å prøv å unngå å drep seg selv etter å ha hatt et mareritt til liv? For også møt på de samme problemene på den nye plassen?? Under noen få uker har jeg blitt truet, skadet fysisk og psykisk, mobbet, traumatisert og backstabbed av den såkalte bestekompisen som hoppet inn i armene til den ene personen som forårsaket alt dette og mye mer. Om noen andre var i denne situasjonen, så ville de sikkert ha gjort og følt det samme.

Amalie nølte litt.
«Sant nok at drama har vært like irriterende og vondt som mensen.. Men du glemmer også de positive tingene her. Du har meg og Mike, du har fått leke lille rødhete med den store stygge ulven Keith i skogen og mye annet! Drama is a bitch, but a life without drama stinks»
Hun smilte stort og slengt armen sin rundt skuldrene mine. Jeg nikket svakt til svar og smilte lett..

Det ville ha blitt gørrkjedelig uten drama.
Uten drama, så har man ingenting å fortelle barna og barnebarna sine når man blir gammel nok.
Bare forestiller meg utrykket i ansiktet på de framtidige barna mine når jeg forteller dem historien om skogsturene, begge historiene ofc.
...
Eller kanskje det er best å ikke fortelle dem hvor gal mora deres var på sine yngre tider..
Vil helst unngå at de opplever det samme.

«Hvis du går hjem nå, så vinner Ethan og Malin. Men, hvis du går igjennom skoledagen som om ingenting har skjedd, da er du badass! Da taper Malin. Etter skolen blir jeg med deg hjem og vi kan bli de barnslige, følsomme småe oss igjen» Det var nesten som om man kunne se glitter i de store, energiske øyne til Amalie.

«OH MAH GOD! VI KAN HA DOBBEL DATE! DU TAR BEN! OG JEG TAR JERRY!! Amalie&Alexa + Ben&Jerry».
Jeg brøt ut i latter av synet av Amalie som sto der og nesten hopper opp og ned energisk og smiler stort og stolt som en eller annen tulling.
Alle trenger ei bestevenninne som det der.

Amalie såg på meg spent og ventet på svaret.
«Det passer ikke å ha besøk i dag, dessverre, men greit.. time to be badass»

 Jeg slo knyttneven opp i været og hoppet opp. Amalie gjorde det same. 

Scenen frøs når vi hoppet i lufta med knyttneven opp. glitter var rundt oss og solen skinte bak oss.
Scene: slutt.

...

Just kidding, vi endte med å løpe som to tullinger ned parkeringsplassen og hoppet inn dørene på skolen.
Det ville vært så kult om scenen sluttet med knyttnevene opp!
Men dette er ikke en film...
Dette er bare min gale og sanne verden.


🌹🐢🌹

The Sad One Meets the Bad oneDonde viven las historias. Descúbrelo ahora